George G. McMurtry
George Gibson McMurtry (født 6. november 1876 i Pittsburgh i Pennsylvania i USA, død 22. november 1958) var en offiser i De forente staters armé (United States Army) og mottaker av den amerikanske utmerkelsen Medal of Honor.
| George G. McMurtry | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. nov. 1876[1] Pittsburgh | ||
| Død | 22. nov. 1958[1] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | Harvard University Harvard College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Ledgelawn Cemetery[2] | ||
| Utmerkelser | Medal of Honor | ||
| Troskap | USA | ||
| Våpenart | United States Army | ||
| Tjenestetid | 1898-1898 1917–1919 | ||
| Militær grad | Major | ||
| Deltok i | Den spansk-amerikanske krigen, Første verdenskrig | ||
Han var medlem i det første frivillige amerikanske kavaleriregimentet kjent som «Rough Riders» under den spansk-amerikanske krigen. Under første verdenskrig var han nestkommanderende i bataljonen som fikk tilnavnet «The Lost Battalion».
Tidlig liv rediger
McMurty ble født i Pittsburgh, Pennsylvania i 1876. I 1870 emigrerte hans foreldre fra Irland til USA. Han ble beskrevet som en stor og kraftig irsk-skotsk-amerikaner med stort mot. McMurtry gikk på Harvard Law School før utbruddet av den spansk-amerikanske krigen.
Den spansk-amerikanske krigen rediger
Da den spansk-amerikanske krigen brøt ut var McMurtry 22 år gammel. Han bestemte seg for å forlate skolen for å bli med i Theodore Roosevelts kavaleriregimentet «Rough Riders». Han ble med i tropp D under kaptein Robert B. Huston sin kommando. De deltok i slaget om Las Guasimas og slaget ved San Juan Hill.[3] McMurtry ble syk av hva de kalte «jungelfeber» (malaria) og ble sent hjem.[4]
Tilbake i USA rediger
McMurtry begynte på Harvard Law School igjen og fullførte utdannelsen sin i 1899. I likhet med med oberstløytnant Charles White Whittlesey, lederen av «The Lost Battalion», ble han en advokat på Wall Street. I 1900 ble han en partner i meglerfirmaet «Benjamin og McMurtry». Han giftet seg 16. desember, 1903 med Mabel C. Post på Long Island. Han var millionær ved fylte 30 år.[5]
Første verdenskrig rediger
Etter at USA erklærte krig mot Tyskland 6. april 1917 dro McMurty til Plattsburg treningsleir for å gå på befalsskole, da denne ble opprettet i mai 1917. Han nådde til slutt graden kaptein og ble senere forfremmet til major[6] Han ble med i 308th Infantry Regiment, og takket være hans tidligere opplevelser var McMurty en av de mest erfarne offiserene i regimentet.
Under Meuse-Argonne-offensiven var McMurty nestkommanderende i bataljonen Charles White Whittlesey ledet. Han stod side om side med resten av mennene da de kjempet alene mot tyskerne etter at de andre divisjonene som skulle angripe sammen med dem stod fast.
McMurty ble truffet i kneet av granatsplinter den 4. oktober, men ga seg ikke. Han ledet evakueringen av de skadde da de ble bombet av artilleri. Han ble skadet igjen i skulderen av en tysk granat den 6. oktober.[7] Ikke desto mindre fortsatte han å utføre oppgavene sine. 7.oktober, da Charles White Whittlesey mottok det kjente brevet fra tyskerne hvor de ba dem om å overgi seg skal McMurty, Nelson M. Holderman og Whittlesey bare ha smilt. McMurty skal ha sagt at «De trygler oss om å gi oss. De er mer urolige enn oss». Brevet hadde også motsatt effekt på de slitne soldatene, som nå fikk nytt mot til å forsette.[3] Etter fem dager med angrep, da bataljonen nesten ikke hadde ammunisjon igjen, kom det endelig forsterkninger, og en skadd McMurty forlot dalsøkket sammen med de andre soldatene og kom seg til et feltsykehus.[8]
Medal of Honor-tildeling rediger
- Rang og organisasjon: Kaptein, De forente staters armé, 308th Infantry, 77th Division
- Sted og dato: Charlevaux, Binarville, Argonnerskogen, Frankrike: 2.-8. oktober, 1918.
- Født: 6 november, 1876, Pittsburgh, Pennsylvania
- Ordre: Krigsavdeling, ordre nummer 118, 2. desember, 1918.
- «På vegne av kongressen er Presidenten av Amerikas forente stater glad for å tildele Medal of Honor til kaptein (infanteri) George G, Mcmurtry, De forente staters armé for ekstraordinær innsats den 2–McMurtry oktober 1918, mens han tjenestegjorde i 308th Infantry, 77th Division, i Charlevaux, Argonnerskogen. Kaptein Mcmurtry ledet en bataljon som var avskåret og omringet av fienden, og selv med en skade i kneet fra granatsplinter 4. oktober som forvoldte store smerter, forsatte han gjennom det hele å motivere offiserene og mennene sine med en pågående optimisme som i stor grad hindret panikk og forvirring blant soldatene, som hverken hadde mat eller kunne kommunisere med linjene våre. 4. oktober, da artilleri skjøt mot dem, dirigerte og overvåket han evakueringen av de skadde så de fant dekning, før han kom seg i dekning selv. Den 6. oktober ble han skadet igjen i skulderen av en tysk granat, men fortsatte å organisere og lede forsvaret mot det tyske angrepet til de var beseiret. Han forsatte å dirigere og befale soldatene sine, nektet å motta hjelp, og ledet mennene sine personlig ut fra posisjonen etter at assistanse kom før han ga tillatelse til å bli flyttet til et sykehus den 8. oktober. Forsvaret av posisjonen under denne perioden lyktes mest på grunn av innsatsen hans.»
Etter krigen rediger
På Våpenhviledagen i 1921 deltok McMurtry sammen med Whittlesey og andre mottakere av Medal of Honor ved bisettelsen av den ukjente soldat på æresgravlunden i Arlington. I ettertid avholdt bataljonen gjenforeningsmiddager, og McMurtry skal ha likt å møte opp til dem frem til sin død i 1958, 82 år gammel. Han tok ofte regningen til de andre under disse møtene.[3]
Ettermæle rediger
I TV-filmen «The Lost Battalion» hadde skuespilleren Phil McKee rollen som McMurtry.[9]
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som George Gibson McMurtry, Find a Grave-ID 7572335, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Lost Battalion av Joe McCarthy fra americanheritage.com
- ^ George G. McMurtry and the Lost Battalion av Jack Wood fra smleo.com
- ^ «George Gibson McMurtry fra vconline.org.uk». Arkivert fra originalen 13. april 2019. Besøkt 13. april 2019.
- ^ Blood in the Argonne: The "Lost Battalion" of World War I av Alan D. Gaff
- ^ Lost Battalion. George G. McMurtry Jr. Son of Clara and George G. McMurtry i Democrat and Chronicle (Rochester, New York) 28. september 1938,side 15. Hentet fra www.newspapers.com
- ^ George G. McMurtry fra valor.militarytimes.com
- ^ Liste over rollebesetning til filmen The Lost Batallion på IMDB