Åpne hovedmenyen

Charles White Whittlesey

US-amerikansk offiser og advokat
Charles White Whittlesey
Whittlesey college.jpg
Født20. januar 1884
Florence (CDP), Wisconsin
Død26. november 1921 (37 år)
selvmord
Utdannet ved Williams College, Harvard Law School
Beskjeftigelse Advokat, offiser
Nasjonalitet USA
Utmerkelse Medal of Honor
Militær gradoberstløytnant
Deltok iførste verdenskrig
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Charles White Whittlesey (født 20 januar 1884 i Florence i Wisconsin, antatt død 26. november 1921 utenfor New York) også kjent som «galopperende Charlie» (Galloping Charlie) var en amerikansk offiser og mottaker av den amerikanske utmerkelsen Medal of Honor. Under Meuse-Argonne-offensiven i første verdenskrig ledet han den amerikanske bataljonen kjent som «The Lost Batallion». Whittlesey forsvant sporløst under mystiske omstendigheter på havet i 1921.

Innhold

Tidlig livRediger

Han ble født i Florence hvor faren hans jobbet som en tømmerhugger. Og han gikk på skolen i Green Bay, Wisconsin.[1] I 1894 flyttet familien hans til Pittsfield, Massachusetts. Etter fullført utdanning ved Pittsfield High School i 1901 begynte han ved Williams College. Her ble han medlem av studentforeningen St. Anthony Hall.[2] Under oppholdet sitt ble han kåret til «Den tredje smarteste mannen» i en avstemming i klassen sin. Han fikk kallenavnet «Greven» (Count) på grunn av sin aristokratiske oppførsel. Han utdannet seg til å bli advokat ved Harvard Law School og fullførte utdannelsen sin her i 1908. Kort tid etterpå etablerte Whittlesey et advokatfirma sammen med J. Bayard Pruyn, en klassekamerat fra Williams College, i New York City. Hans venn og romkamerat ved Williams College, Max Eastman påvirket ham til å bli medlem av det amerikanske sosialistpartiet (Socialist Party of America), et medlemskap han hadde i flere år før han forlot partiet i avsky på grunn av den voksende ekstremismen i partiet.

Første verdenskrigRediger

En måned etter at USA gikk inn i første verdenskrig i mai 1917 tok Whittlesey permisjon fra advokatfirmaet og sluttet seg til De forente staters armé (United States Army). Han dro til vestfronten som kaptein i 308th Infantry Regiment, 154th Infantry Brigade, som var en del av 77th Infantry Division. Divisjonen ble kalt «Metropolitan-divisjonen», siden de fleste soldatene var fra New York City, fra nabolaget Lower East Side på Manhatten. Soldatene i divisjonen snakket 42 forskjellige språk eller dialekter.

I september 1917 ble Whittlesey forfremmet til major. Om morgenen 2. oktober 1918 fikk divisjonen ordre om å angripe en tungt befestet tysk stilling som en del av USA sitt bidrag til Meuse-Argonne-offensiven. Whittlesey hadde kommando over en blandet bataljon med 554 soldater som gikk fram gjennom et dalsøkk. De andre divisjonene som skulle angripe sammen med dem stod fast. Slik stod bataljonen alene uten forsyninger mot tyskerne. De neste dagene skulle bli en prøvelse for Whittlesey og mennene hans som ikke hadde mat eller vann. Noen av soldatene hadde aldri kastet en ekte granat før. De holdt ut i fire dager mot snikskyttere og angrep fra tyskerne som brukte granater og ved ett tilfelle flammekastere. Krigskorrespondenter fikk vite om hendelsen og kalte bataljonen «the lost batallion».

7. oktober sendte tyskerne ut en amerikansk krigsfange med bind for øynene som bar et hvitt flagg. Med seg hadde han en melding.

«Vi kan høre lidelsen til soldatene deres helt her borte i den tyske linjen, og vi bønnfaller deres menneskelige fornuft om å stoppe. Hvis en av dere bærer på et hvitt flagg, vet vi at dere godtar disse vilkårene. Vær så snill å behandle menig Lowell R. Hollingshead (meldingsløperen) som en hederlig mann. Vi misunner dere. Den tyske kommanderende offiseren»

Det blir sagt at Wellesley skal ha svart tilbake «Dra til helvete», noe han selv nektet for senere, siden det ikke var noen vits å svare. Han ba soldatene sine om å fjerne de hvite laknene de hadde brukt som signaler for allierte fly slik at de kunne levere forsyninger, så tyskerne ikke skulle tro at de ville overgi seg. Om natten kom det endelig forsterkninger og de tyske soldatene trakk seg tilbake. De var 554 soldater da de angrep. Nå var 107 døde, 63 var forsvunnet og 190 var skadet. Kun 194 soldater klarte å komme seg ut av dalsøkket.

Medal of Honor-tildelingRediger

  • Rang og organisasjon: Major, De forente staters armé, Army, 1st Battalion, 308th Infantry, 77th Division.
  • Sted og dato: Charlevaux, Binarville, Argonnerskogen, Frankrike: 2.-7. oktober, 1918.
  • Innrullert: Pittsfield, Massachusetts.
  • Født: 20 januar, 1884; Florence, Wisconsin.
  • Ordre: Krigsavdelig, ordre nummer: 118, 2. desember, 1918.
«Selv om han var avskåret i fem dager fra resten av sin divisjon, holdt major Whittlesey sin posisjon, som han hadde inntatt etter ordre om å angripe, og holdt befalet sitt, som opprinnelig var sammensatt av 46 offiserer og menn fra 308th Infantry og kompani K fra 307th Infantry, sammen i møte mot overlegne styrker fra fienden i fem dager. Major Whittlesey og befalet hans ble avskåret, uten at rasjoner eller andre forsyninger nådde frem, trass forsøk fra hans egen divisjon. På den fjerde dagen mottok han fra fienden et forslag om å overgi seg, som han behandlet med forakt, selv om han i dette øyeblikket ikke hadde rasjoner og femti prosent av mennene hans var drept eller skadd og han var omringet av fienden.»

Etter krigenRediger

Whittlesey ble forfremmet til oberstløytnant og dro hjem til USA som krigshelt. 6. desember 1918 mottok han en av de første tre Medal of Honor for krigen. (Hans nestkommanderende George G. McMurtry fikk en av dem.)

Historien om «The Lost Battallion» var en av hendelsene fra første verdenskrig det ble snakket mye om. I 1919 ble hendelsen filmatisert.

Han prøvde å forsette i jobben sin som advokat, og jobbet hos advokatfirmaet White & CaseWall Street, men fikk hele tiden tilbud om å holde taler, delta i parader og motta æresbevisninger. Han følte et sterkt press og fortalte en venn: «Det går ikke en eneste dag uten at jeg hører noe fra en av mine tidligere menn. Som regel om sorg eller ulykke. Jeg klarer snart ikke mer.»

ForsvinningRediger

I november 1921 var Whittlesey en av kistebærerne i minnemarkeringen etter den ukjente soldatæresgravlunden i Arlington sammen med Samuel Woodfill og Alvin York, som begge også hadde mottatt utmerkelsen Medal of Honor.

Et par dager senere hadde han bestilt en tur fra New York til Havanna ombord SS Toloa, et skip fra firmaet United Fruit Company. 26. november, den første natten utenfor New York, spiste Whittlesey middag ved kapteinens bord og forlot røykerommet 23:15 etter at han hadde sagt han skulle legge seg.[3] Kapteinen sa at han virket å være i godt humør. Whittlesey ble aldri sett igjen. Det blir antatt at han hadde hoppet over bord, men liket hans ble aldri funnet.

Før han forlot New York hadde han skrevet et testament og etterlatt eiendommen sin til moren. I lugaren hans lå det flere brev. Brevene var til hans foreldre, brødrene hans Elisha og Melzar, onkelen Granville Whittlesey og vennene George McMurtry, J. Bayard Pruyn, Robert Forsyth Little og Herman Livingston, Jr. Det lå også en beskjed der til skipskapteinen med instruksjoner om bagasjen.

EttermæleRediger

I 1948 ga Williams Club i New York City et rom navnet «the Charles White Whittlesey Room» for å hedre Whittlesey.[4]

Den amerikanske TV-kanalen A&E lagde i 2001 en TV-film om «The Lost Battalion» med samme navn. Skuespilleren Ricky Schroder hadde rollen som Whittlesey i filmen.[5]

KilderRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger