Geoffrey Fisher
Geoffrey Francis Fisher, baron Fisher av Lambeth, (født 5. mai 1887, død 15. september 1972) var erkebiskop av Canterbury fra 1945 til 1961. Fischer ble begravet i en krypt i St. Andrew i Trent i Dorset.
| Geoffrey Fisher | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. mai 1887[1][2][3][4] Nuneaton | ||
| Død | 15. sep. 1972[5][2][3][4] (85 år) Sherborne | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Exeter College Marlborough College | ||
| Ektefelle | Rosamond Chevallier Forman (1917–)[6] | ||
| Barn | Henry Arthur Pears Fisher[7] Richard Temple Fisher[7] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Dorset | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Royal Victorian Order Det kongelige Victoriakjedet (1949) Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John | ||
Bakgrunn
redigerFisher ble oppdratt i et anglikansk hjem, og ble utdannet ved Marborough og Exeter College i Oxford. Han var assisterende master ved Marlborough College da han bestemte seg for å bli ordinert, og i 1913 ble han prest. I disse tider hadde offentlige engelske skoler nær tilknytning til Church of England, og det var ikke uvanlig at skolens ledere var ordinerte. Dette var spesielt vanlig for rektorer.[trenger referanse]
Fisher ble utnevnt til rektor av Repton School i 1914. Han etterfulgte William Temple som senere ble erkebiskop av Canterbury. Fisher giftet seg med Rosamond Forman, datter av Arthur Forman, en skoleleder ved Repton og cricketspiller fra Derbyshire. Roald Dahl gikk på Repton i Fishers tid som rektor, og Dahl skildrer ham med lite sympati i sin selvbiografiske bok Gutt.
I 1932 ble Fisher biskop av Chester, og i 1939 ble han biskop av London.
Utnevnt til erkebiskop av Canterbury
redigerI 1942 ble Cosmo Lang erstattet av William Temple som erkebiskop. Temple var en brennende kristensosialist, og opinionen både i kirken og folket så for seg at store endringer kom til å skje i etterkrigstiden.[trenger referanse] Temple døde allerede i 1944. Noen så for seg at den beste kandidaten til å overta var George Bell, biskop av Chichester.[trenger referanse] Det ble likevel Fisher som ble utnevnt.
Utnevnelser av biskoper i Church of England er statsministerens ansvar. Winston Churchill mislikte Fishers meninger, men godtok Cosmo sitt råd om at Fisher var den beste kandidaten og at ingen andre burde bli vurdert.[trenger referanse] Mange mistenkte at utnevnelsen av Fisher i stedet for George Bell var grunnet Bells kritikk i overhuset av den destruktive bombingen.[trenger referanse] Selv om dette minsket Bell sine sjanser for å bli utnevnt, var det usannsynlig at Bell skulle bli utnevnt uansett.[trenger referanse] Det var Fisher som var den klare kandidaten til Temple.
Erkebiskop av Canterbury
redigerFisher tok på seg oppgaven å revidere den kanoniske retten i Church of England. Kirkens kanon fra 1604 var ennå praksis, selv om den var utdatert.
Fisher ledet bryllupet til prinsesse Elisabeth og senere hennes kroning i 1953, da hun ble dronning Elisabeth II. Kroningen ble sendt på fjernsyn for første gang (den forrige kroningen i 1937 ble filmet).
Han besøkte pave Johannes XXIII i 1960. Dette var det første møtet mellom erkebiskopen av Canterbury og paven siden reformasjonen og blir sett på som et økumenisk milepæl.[trenger referanse]
Fisher var en dedikert frimurer. Han var stormester av Englands forente storlosje.[trenger referanse]
Etterfølger
redigerFisher pensjonerte seg i 1961. Han gav råd til statsminister Harold Macmillan om ikke å utnevne Michael Ramsey, som hadde vært elev ved Repton, som sin etterfølger.[trenger referanse] Fisher hadde i en samtale med statsministeren sagt:
- Jeg vil gi deg råd om hvem som må utnevnes som min etterfølge. Den du utnevner må ikke under noen omstendigheter være Michael Ramsey, erkebiskopen av York. Dr. Ramsey er en teolog, en lærer og en som ber. Derfor er han ikke passende som erkebiskop av Canterbury. Jeg har kjent ham hele mitt liv. Jeg var hans rektor ved Repton.[trenger referanse]
Macmillan svarte,
- Takk, deres nåde, for dine råd. Du må vel ha vært Ramsey sin rektor, men du var ikke min.[trenger referanse]
David Hein skrev i sin bok Geoffrey Fisher: Erkebiskop av Canterbury 1945-1961, at «flere versjoner av dette møtet har blitt gjengitt».[trenger referanse]
Pensjon
redigerFisher ble gjort til adelig på livstid, og fikk tittelen baron Fisher av Lambeth, av Lambeth i grevskapet London. Lambeth viste til Lambeth Palace, den offisielle boligen til erkebiskopen i London). På denne tiden ble utnevnelsen til House of Lords som adelig gjort til en løsning for å pensjonere erkebiskoper av Canterbury (ingen hadde pensjonert seg før Randall Thomas Davidson i 1928). Fisher var den første som ble utnevnt til adelig på livstid etter Life Peerages Act 1958.
Fisher var storkorsridder av Royal Victorian Order og ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd (Storbritannia).
Bibliografi
redigerHoved:
- Fisher Papers, Lambeth Palace Library, London
An:
- David Hein, Geoffrey Fisher: Archbishop of Canterbury, 1945–1961. Eugene, Ore.: Pickwick Publications, 2007. https://web.archive.org/web/20081212032056/http://wipfandstock.com/store/Geoffrey_Fisher_Archbishop_of_Canterbury_19451961
- British edition: David Hein, Geoffrey Fisher: Archbishop of Canterbury. Cambridge, U.K.: James Clarke & Co., 2008. https://web.archive.org/web/20090107004013/http://www.jamesclarke.co.uk/jc/titles/geoffish.htm
- Gjort greie for i The Living Church, Feb. 2008; Times Literary Supplement, 21. mars, 2008 (og se Dr Andrew Chandlers svarbrev, TLS, 30. april 2008); Sewanee Theological Review, mars 2008; The Historiographer, våren 2008; The Expository Times, juni 2008; Anglican and Episcopal History, september 2008; Journal of Ecclesiastical History, oktober 2008; Church Times, Nov. 28, 2008; New Directions (London), Nov. 2008; St. Mark's Review, nov. 2008; Catholic Historical Review, januar 2009; Theology, januar 2009.
- P. G. Maxwell-Stuart, The Archbishops of Canterbury. Stroud, U.K.: Tempus, 2006, pp. 268–71.
- Alan Webster, "Fisher, Geoffrey Francis, Baron Fisher of Lambeth (1887–1972)." Oxford Dictionary of National Biography, 2004.
- Edward Carpenter, Archbishop Fisher: His Life and Times. Norwich: Canterbury Press, 1991.
- William Purcell, Fisher of Lambeth. London: Hodder & Stoughton, 1969.
Referanser
rediger- ^ The Peerage, The Peerage person ID p19126.htm#i191257, oppført som Rt. Rev. and Rt. Hon. Geoffrey Francis Fisher, Baron Fisher of Lambeth[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Geoffrey Francis Fisher, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fisher-geoffrey-francis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9945, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61551c3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Geoffrey Francis Fisher, Store norske leksikon-ID Geoffrey_Francis_Fisher[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p19126.htm#i191257, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Geoffrey Fisher hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Geoffrey Fisher hos The Peerage