Gamasje er en fot- og beinbekledning av ulikt snitt som blir båret over skotøy og nederst på beinet for å beskytte sko, strømper og buksebein mot vann, skitt og kulde. Gamasjer er vanligvis formet som en strømpe uten såle eller fotstykke og trekkes på som en sokk eller festes med remmer, lisser eller knapper i sidene og med en stropp under foten. De kan være lave eller høye og dekke bare vristen og ankelen eller også gå opp på leggen eller over kneet. Gamasjer har tradisjonelt blitt laget av lin, ull eller lær.

Lav gamasje av filt, med knapper i sida og rem under foten. Liknende gamasjer har i lang tid inngått som del av ulike typer feltuniformer, men var også moteplagg for kvinner og menn omkring forrige århundreskifte.
Grenader og musketerer fra Preussen 1786 iført uniformer med lange gamasjer med knepping og fotstropp. Soldatene bærer ellers tidstypiske justaucorpser, vester og knebukser og har pudderparykker, trekanthatter og grenaderlue på hodet.
Britiske krigsfanger i Saint-Nazaire i Frankrike i mars 1942 iført battledress med korte tekstilgamasjer og leggings av lær. På hodet bærer soldatene typiske brodie-hjelmer.
Moderne vind- og vanntette sportsgamasjer skal blant annet hindre at det kommer snø ned i støvlene

Gamasjer brukt til beskyttelse mot snø for eksempel på ski kalles i Norge også for snøsokker eller østerdalssokker. De var tradisjonelt laget av bomull, lerret, lær eller vadmel. Den korteste varianten dekker åpningen av støvelskaftet for å hindre snø å trenge ned i støvelen, mens den lengste går rett under eller rett over kneet. Militære skiløpere på 1700-tallet hadde en langt type som gikk over kneet. En del av gamasjen gikk fremover fotbladet og ble holdt på plass av en rem under foten.[1][2][3] Gamasjer av vadmel isolerer godt, mens bomull eller syntetiske materialer kan gi vindtett stoff. Vadmel er egnet i skogsterreng og i lavlandet. Østerdalssokker omtales til dels som knelange gamasjer til bruk på fjellet.[4] Østersdalssokker beskrives til dels som snøsokker av skinn og var særlig egnet i våt kram snø. Norsk skogsarbeidere brukte tidligere snøsokker som de kjøpte hos skomakeren.[5][6]

Norske soldater som på 1700-tallet brukte knebukser hadde samtidig lange trange gamasjer kalt støvletter.[7]

I Bykle har det blitt strikket snøsokker til å trekke utenpå skoene. De hadde tå men ikke hæl.[8]

Historikk og typerRediger

Gamasjer har røtter tilbake til løse hosebein og overtrekksstrømper av lær. Den «moderne» typen som er uten såle har vært i bruk fra cirka år 1600. En slik gamasje dekket hælen, vristen og en del av leggen. Høye gamasjer, etter prøyssisk forbilde, var en fast del av infanteristuniformen1700-tallet. Senere ble lavere gamasjer som gikk til nedenfor knærne, vanlige. Gamasjer er fotsatt i bruk i flere moderne militære feltuniformer, blant annet den britiske battledressen.

På slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet ble korte gamasjer over blanke svarte sko en del av finantrekket for herrer i vestlig mote. Gamasjer inngikk da i sterotypien av hvordan kapitalister kledte seg. Dette lever videre i for eksempel tegneseriefiguren Onkel Skrues bruk av flosshatt, spaserstokk og gamasjer. Tilsvarende gamasjer ble også brukt av fornemme damer som del av et fritidsantrekk.

SportsgamasjerRediger

Høye eller lave, vind- og vanntette gamasjer av forskjellig type har lenge vært vanlig del av et moderne turantrekk. Det gjelder særlig for skigåere og fjellklatrere som trenger beskyttelse mot vind og regn og for hindre snø og annet å komme ned i støvlene eller gjøre strømper og bukser for våte. Ikke sjelden blir slike gamasjer båret sammen med knebukser.

LeggingsRediger

Kraftigere gamasjer av lær kan brukes istedenfor ridestøvler med lange støvleskaft eller som beskyttelse av håndverkere og industriarbeidere som arbeider med for eksempel smiing og støping.

Høye gamasjer av bøyelig lær, gummi eller seilduk til sports- og friluftsbruk, kan på norsk også kalles leggings.

DyregamasjerRediger

Det finnes også beskyttende ridegamasjer for hester.

EtymologiRediger

Det norske ordet gamasje kommer fra det danske gamache, tyske gamasche eller kamasche og det franske gamache, ord som igjen stammer fra det spanske guadamací og det arabiske gild gadamasiy som egentlig betyr «lær fra byen Ghadames i Libya». Gamasjer har også feilaktig blitt omtalt som gramasjer i muntlig norsk og dansk.

En «gamasjehelt» (etter det tyske Gamaschenheld) har vært en nedsettende betegnelse på en slags militær stuegris som er mer opptatt av parader og pedantisk eksersis enn virkelig kamp.

Spats og gaitersRediger

Lave gamasjer som bæres under buksebeina, blir på engelsk gjerne kalt spats. Det er en kortform av spatterdashes, et ord som oppstod i 1680-årene og opprinnelig betegnet knehøye plagg som skulle beskytte strømper og bukser mot «sprut og flekker» fra søle og vann når en red til hest. Lange gamasjer som bæres over buksene, kalles i dag gjerne gaiters på engelsk (etter det franske guêtre). Gaiters betegner også blant annet lærsko med overstykke i tekstil.

ReferanserRediger

  1. ^ Rasch-Engh, Rolf (1997). Den Nordenfjeldske Skieløberbattailon: om militær skiløping nordafjells 1747-1826. Oslo: Elanders forl. ISBN 8290545770. 
  2. ^ Møller, Sverre (1979). På ski i vinterfjellet. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205115222. 
  3. ^ Høiberg, Vidar (1981). Friluftsliv kva, kvifor, korleis: friluftsliv i skulepedagogisk samanheng. Hamar: Lærerhøgskolen. 
  4. ^ Kjelsaas, Dag (1983). Utstyr for friluftsfolk. Oslo: Cappelen. s. 99. ISBN 8202090695. 
  5. ^ Skogsarbeid og helse. [Oslo]: Fabritius. 1944. 
  6. ^ Om daglig liv i Alvdal i nær fortid. [Alvdal]: Alvdal bondekvinnelag. 1996. 
  7. ^ Hærens intendantur 1825-2000: historiske glimt. Oslo: Intendanturoffiserenes forening. 2000. 
  8. ^ Svensøy, Kari-Grethe (1987). Tekstilarbeidet i Bykle ca. 1900-1935: oversikt og organisering. Oslo: [K.-G. Svensøy]. ISBN 8299164206. 

Se ogsåRediger

  • Leggings, knehøye legg-gamasjer av lær, gummi eller seilduk
  • Leggbeskytter, ulike typer leggskinner som beskyttelse ved sport, for eksempel i fotball, ishockey og orientering
  • Ankel- eller leggvarmere, tykke strømper uten fot
  • Puttees, tøystrimler som vikles i sprial rundt leggene til sportsbruk

Eksterne lenkerRediger