Brodie-hjelm

Brodie-hjelm, også kalt brodie helmet, shrapnel helmet, tommy helmet og Helmet, steel, Mark I i Storbritannia og M1917 Helmet og doughboy helmet i USA, er en militær kamphjelm av stål som den britiske hæren tok i bruk under første verdenskrig og beholdt til etter andre verdenskrig. Hjelmtypen er rund og flat og likner et opp-og-ned-vendt vaskevannsfat med hakereim. Brodie-hjelmer ble også brukt av andre hærer, blant annet av amerikanske soldater under første verdenskrig, og i Norge fram til 1950-tallet, samtidig med svenske og seinere tyske modeller.

Brodie-hjelm fra 1917 av amerikansk type (US Marine Corps M1917 Brodie pattern helmet)

Historie og utbredelseRediger

 
Den britiske statsministeren Winston Churchill iført brodiehjelm under den såkalte London-blitzen i 1940, de tyske luftangrepene på London under andre verdenskrig.

Stålhjelmer, som var vanlige i middelalderen og eldre tid, ble gjeninnført under første verdenskrig. De skulle da beskytte soldatene i skyttergravskrigen der omfattende artilleriild medførte store tap. I løpet av 1915 fikk franske soldater metallinnlegg i kepiene, og fra 1916 ble Adrian-hjelmen utlevert. Den var vanskelig å produsere og beskyttet ikke nakken.

Også den britiske hæren ønsket vern mot granatsplinter, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie brodie-hjelmen. Det var en stålhjelm som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presses ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar. Under andre verdenskrig ble en dypere variant med kortere brem, som skulle beskytte hodet litt bedre, tatt i bruk.[trenger referanse]

Den keiserlige tyske hær innførte i 1916 M16 Stahlhelm som var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen Dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. I 1935 ble den tyske stålhjelmen gjort mindre, men ytte fortsatt best beskyttelse.

Stålhjelmer beskytter utelukkende mot granatsplinter, mens geværskudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, deriblant kevlar.

Fordi brodie-, adrian- og tyskerhjelmene hadde ulik form, ble hjelmene et tydelig nasjonalt kjennetegn som gjorde det lettere å skille de uniformerte soldatene fra hverandre.

Mark I-hjelmen i NorgeRediger

Britisk stålhjelm malt lysere gulgrønn og påsatt norsk riksløve for bruk i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig. Nederste bilde viser polstring og festereimer.
 
Soldater i den norske hæren på vintereksersis 1928. Bildet viser skytter og reserveskytter utstyrt med brodiehjelmer, Krag-Jørgensen-rifler og Madsen maskingevær.

Den norske hæren begynte forsøk med britiske stålhjelmer allerede i 1916.[1] Det ble inkjøpt 10 000 mark I-hjelmer som var i bruk fram til andre verdenskrig.[2] Etter utprøving av andre modeller i 1929, ble også en svensk hjelmtype tatt i bruk.[1] Den ble produsert på lisens ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker som stålhjelm M/1931 («den baltiske hjelmen»).[1][2]

Da felttoget i Norge i 1940 var over og norske hærstyrker ble etablert i Skottland, fikk soldatene britiske battledresser og stålhjelmer.[1] Etter krigen var vanlig britisk modell og en britisk hjelm for stridsvognmannskap, den svenske hjelmen og «tyskerhjelmer» i bruk.[1]


ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Hærens intendantur 150 år: 1825-1975. Oslo: Intendanturoffiserenes forening. 1975. s. 40. ISBN 8299040302. 
  2. ^ a b Strøm, Knut Erik (1949-) (1996). Hærens uniformer i vårt århundrede: et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseet. s. 27. ISBN 8291218110. 

Eksterne lenkerRediger