Åpne hovedmenyen
Galterud stasjon er bygd i en spesiell stil, inspirert av jugend og tysk middelalder. Arkitekt: Paul Armin Due (1870-1926).

Galterud er et poststed og en gard i Sør-Odal i Hedmark. Garden ligger sør for Glåma, 14 kilometer øst for kommunesentret Skarnes, og har gardsnummer 63. Poststedet har postnummer 2223. Navnet blir også bruk om den delen av Øysetbygda i Kongsvinger som ligger sør for elva. På Galterud ligger Galterud stasjon. Området er ellers preget av enkel landbruksvirksomhet.

Siden 1600-tallet har postkretsen bestått av Austroa og Vestroa, tidligere også kalt henholdsvis Grautroa og Vellingroa (eller Villingroa). Austroa omfatter Melland, Stomperud, Isakrud, Galterud, Hardstad og Ånnerud og Vestroa omfatter Kroksrud og Kollsrud. På Skarnes kalte folk hele denne grenda samla for Oppiroa.

NavnetRediger

Navnet Galterud, gammalnorsk Galtaruð, kan komme av et elvenavn med stammen «galt» i eieform, satt sammen med «ruð», som betyr rydning, altså Galtas rydning. «Galta» har da vært det gamle navnet på bekken Galtbekken, også kalt Galttjernsbekken, som renner fra Galttjernet og forbi garden. Dette forklarer dermed også disse navna. En annen mulighet er at det første leddet kommer av mannsnavnet «Galti» i eieform, altså Galtes rydning.

HistorieRediger

Garden Galterud ligger lenger sør sett i forhold til stasjonen i dag, men etter at garden Anger ved Fulufjorden i Glåma ble borte, fikk de omkringliggende gardene hver sin teig hvor Anger hadde ligget. Den ene av disse ble kalt Galterudenga og hørte altså til garden Galterud. Her ble Galterudengen stoppested bygd i 1860-åra. Stoppestedet ble på 1880-tallet oppgradert til stasjon med navnet Galterud stasjon. I 1903 fikk Galterud egen moderne stasjonsbygning. Etter at stasjonen ble etablert, har kretsen på folkemunne fått navnet Galterud.

De gamle skoleneRediger

På Stomperud vest for stasjonen lå Stomperud skole som nå er nedlagt og sentralisert til Sander. På Huvnes i Kongsvinger lå Åssum skole. Åssum skole ble nedlagt og sentralisert til sentralskolen på Kongsvinger i 1964.

Kommersiell virksomhetRediger

Så sent som på 1960-tallet var fire butikker (landhandlerier og dagligvarebutikker) lokalisert i området ved Galterud stasjon. Videre var jernbanestasjonen betjent, og det var et poståpneri, senere benevnt underpostkontor og postkontor c, der. På 1990-tallet forsvant den siste butikken.

Industriell virksomhetRediger

I 1737 ble det oppdaget en malmgang på Spetalen i Kongsvinger, i åsen sørøst for Galterud. Malmgangen gikk i retning fra sør til nord og lå åpent på fire steder. På det første stedet var det et skurv som var 1 lakter bred og 200 alner lang. Spetalsgruvene var en del av Odals Verk.

På Gulli i Kongsvinger ligger Kongsvinger kraftverk som ble satt i produksjon i 1978. Kraftverket utnytter fallet i Svartfossen på 10 meter. Glåma er oppdemmet ved kraftverket og verket er et elvekraftverk.

Galterud Bruk ligger på Melland og har i flere år vært en viktig grunnsten i lokalsamfunnet. Galterud bruk ble kjøpt opp av L. A. Lund den 7. juni 2006.

Spetals Verk AS ble etablert i 1998. Virksomheten prosjekterer og leverer vannturbiner til små– og mellomstore kraftverk til det norske markedet. Bedriften har per 2011, levert om lag 40 kraftverk til norske prosjekter. Bedriften leverer vannkraftturbiner med en turbineffekt i området 0,5–10 MW.

Arons huleRediger

Oppe i åsen sør for Galterud, ved tjernet Stubbekjølen i Kongsvinger, ligger Stubbekjølhytta, eller Arons hule. Huleåpninga er lav, så man må krype inn. Inne i hula er det derimot plass til flere vokse personer, som til dels kan stå oppreist. Sagnet[1] forteller at hulen en gang ble brukt som skjulested av Røver-Aron, som hadde rømt fra Norrland i Sverige. Foruten å stjele dyrene til lokalbefolkningen, bortførte han også ei jente kalt Lisbet Jaraldstorpet, som han holdt fanget i hulen. Hun klarte til slutt å rømme bort til to jegere. Røver-Aron kom løpende etter henne og ble skutt av jegerne. Liket ble senket i Stubbekjølen.

ReferanserRediger

  1. ^ «Familietur til røver-Arons hule». Odal Turlag. Besøkt 21. januar 2010. [død lenke]