Gairsay
Gairsay (norrønt: Gáreksey)[1] er en liten øy i den skotske øygruppen Orknøyene. Den er lokalisert i sognet Rendall, 2,4 km utenfor kysten, over en av innfartene til bukta Firth og byen Kirkwall. Den er omtrent 3,2 km lang og 1,6 km bred og omfatter en konisk høyde og en liten havn ved navn Millburn Bay, som er skjermet av halvøya kjent som Hen of Gairsay. I henhold til folketellingen av 2011 har øya en bosetning på 3 innbyggere.[2]
| Gairsay | |||
|---|---|---|---|
| Gáreksey | |||
 Gairsay sett fra Mainland | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Orknøyene | ||
| Areal | 2,40 km² | ||
| Lengde | 3,2 kilometer | ||
| Bredde | 1,6 kilometer | ||
| Høyeste punkt | 103 | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 3 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Gairsay 59°05′04″N 2°58′33″V | |||
Historie rediger
Vikingtid rediger
Ifølge Orknøyingenes saga var Gairsay i norrøn tid vinterhjemmet til den norrøne høvdingen Svein Åsleifsson, en av de siste store vikingene. Han drev gårdsdrift i sommermånedene og tilbrakte vintrene med sine 80 menn med våpen fra hans eiendom på Gairsay. Etter at vårplantingen var ferdig, ville Svein dra på vikingtokt nedover kysten av Skottland, England og Irland. Han døde i et forsøk på å erobre Dublin i år 1171.[3] Etter hans død delte hans sønner Olav og Andrew (Andreas?) gården midt på mellom seg.[4]
1600- til 1800-tallet rediger
Skotsk lov ble ikke innført på øyene før i 1611. Før den tid var norrøn lovverk og språk gjeldende. Isteden ble skotsk språk rådende i et skotsk lovverk. Ved at norrøn lov ble svekket, kunne en ny, skotsk overklasse med god kjennskap til skotsk lov få tilnærmet eneveldige makt til å tolke loven etter eget forgodtbefinnende. I 1587 ble en sak om odelsretten til Gairsay appellert til Privy Council i Edinburgh som forlangte å se lovboka for egne øyene.[5] I ytterligere en rettssak fra 1703 fortelles det at beboerne på Gairsay fortsatt snakket norn (en dialekt av norrønt) seg imellom.[6]
På 1600-tallet ble det bygget et herskapshus kalt Langskaill på stedet for Svein Åsleifssons eiendom ahdde vært. Det ble gjort av en velstående kjøpmann, William Craigie,[7] som bodde der sammen med sin kone Margaret Honyman, datter av biskopen av Orknøyene. Craigie var parlamentsmedlem og døde i Edinburgh i 1712.[8] Navnet på ården, Langskaill, som er den eneste bebodde gården på Gairsay i dag, er av norrønt opphav, Langskáli, «langskålen/langhallen».[9]
Ifølge folketellingen bodde det i 1831 69 mennesker på Gairsay, og 71 personer i femten familier i 1841. I folketellingen for 1841 ble det uttalt at øya pleide å være kjent for mengden tare produsert på den, men ingen har framstilt det på den i noen år. I 1851 bodde det bare 41 mennesker i seks familier på øya. Ti år senere var befolkningen nede i 34 personer i bare fem familier. I 1881 var tallet 37 mennesker i bare fire familier. De siste årene var øya eid av en familie, kalt McGill, som kjøpte øya i 1968 og nå driver den og som utsteder sine egne frimerker. Gairsay er en av de få skotske øyene som har tillatelse til å gjøre dette på grunn av mangelen på en Royal Mail-tjeneste.
Referanser rediger
- ^ Haswell-Smith (2004), s. 367
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ Schei, Liv Kjorsvik & Moberg, Gunnie (1985): The Orkney story, New York: Hippocrene Books, s. 207–208
- ^ Fenton, Alexander (1997): The Northern Isles: Orkney and Shetland, Dundurn, kapittel 17
- ^ Sandnes (2003), s. 29
- ^ Sandnes (2003), s. 220
- ^ Ikke William Alexander Craigie, den berømte leksikografen
- ^ Cokayne, George E. (1904): Complete Baronetage, Exeter: William Pollard & Co., Ltd., s. 444
- ^ Sandnes (2003), s. 201
Litteratur rediger
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- Sandnes, Berit (2003): Fra Starafjall til Starling Hill. Dannelse og utvikling av norrøne stedsnavn på Orknøyene (PDF), Trondheim: NTNU