Gaetano Alibrandi
Gaetano Alibrandi (født 14. januar 1914 i Castiglione di Sicilia i provinsen Catania i Italia; død 3. juli 2003) var en katolsk titulærerkebiskop ov diplomat for Den hellige stol.
| Gaetano Alibrandi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1914[1] Castiglione di Sicilia | ||
| Død | 3. juli 2003[1] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1936–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2003) Kongedømmet Italia (1914–1946) | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Gaetano Alibrandi ble presteviet 1. november 1936. Han tok doktorgrader i teologi og i sivil rett og kirkerett i Roma. Han begynte i det pavelige dipopmantis tjeneste i 1941. Først virket han i fem år i selve Vatikanet ved Statssekreteriatet. I et av de årene var han privatsekretær til Giovanni Battista Montini (den senere pave Paul VI).
Hsan ble så postert til nuntiaturene i Itala og Tyrkia. så ble han del av nuntiaturet til Irland (1954–6). Alibrandi sa senre at hans første postering til Irland hadde vært ‘et spirituelt bad’, og at en ambassadør da hadde sagt til ham: «Go to O’Connell Street and just look into the faces of the people. You can be sure they are in the grace of God» (Irish Times, 12. juli 2003). Han gratulerte erkebiskop John Charles McQuaid av Dublin med hans «magnificent and splendid» protest mot fotballkampen i oktober 1955 mrllom Irland og Jugoslavia - som da var en kommunistisk stat, og forfulgte kirken, blant annet erkebiskopen av Zagreb, Alojzije Stepinac, som var satt i fengsel.
Alibrandi ble så posdtert til nuntiaturene i Mexico og Indonesia; på sistnevnte post var han i 1958 internuntius.
Titulærerkebiskop, nuntius til Chile rediger
Den 5. oktober 1961 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titulærerkebiskop av Binda og til apostolisk nuntius til Chile. Kuriekardinalen Fernando Cento bispeviet ham den 8. desember samme år; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Pericle Felici og den emeriterte prelaten av Pompei, Roberto Ronca.
Nuntius til Libanon rediger
Den 9. desember 1963 ble Gaetano Alibrandi apostolisk nuntius til Libanon.
Pro-nuntius til Kuwait rediger
Den 8. februar 1969 ble han unenevnt til apostolisk pro-nuntius til Kuwait.
Nuntius til Irland rediger
Pave Paul VI utnevnte ham den 19. april 1969 til apostolisk nuntius til Irland.
Mens tidligere pavelige nuntier til Irland var eldre diplomater nær slutten av karrieren, belønnet med det som ble sett på som en lite krevende stilling, spilte Alibrandi en fremtredende og ofte kontroversiell rolle innen den irske katolske kirke og i forholdet mellom kirke og stat. Han fikk som oppdrag å omforme det irske episkopat for å bevirke en mer effektiv respons på endringer i det irske samfunn og i kirken etter det andre Vatikankonsil (1962-5). I 1971 spilte han en stor rolle i Vatikanets beslutning om å akseptere McQuaids fratredelse som erkebiskop av Dublin (til McQuaids sjokk, for han forventet at han ville få lov til å forbli en stund etter normal pensjonsalder på 75 år) og i valget av Dermot J. Ryan som etterfølger i stedet for McQuaids egne foretrukne kandidat, hjelpebiskop Joseph Carroll. (Langt senere skal Alibrandi ha uttrykt en privat preferanse for den tidligere dominerernde praksis å la biskoper og sogneprester å forbli i sene embeter til deres død.)
Ved slutten av sin periode som nuntius hadde Alibrandi gitt råd til Paven om utnevnelsene av trettifire irske biskoper og erkebiskoper, inkludert utnevnelsene av Ryan og Kevin McNamara til erkebispedømmet Dublin.
Pave Johannes Paul II innvilget den 14. januar 1989 erkebiskop Gaetano Alibrandis aldersbetingede avskjedssøknad.
Gaetano Alibrandi deltok på andre, tredje og fjerde sesjon av Andre Vatikankonsil.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci (Porcelli) (1863-1928) *1895
- Kardinal Fernando Cento (1883-1973) *1922
- Erkebiskop Gaetano Alibrandi (1914-2003) *1961[2]
Litteratur rediger
- Gemma Hussey: At the cutting edge: cabinet diaries 1982–1987 (1990)
- Garret FitzGerald: All in a life: an autobiography (1991)
- Louis Kevin: Power: a portrait of Archbishop Kevin McNamara (1993)
- John Cooney: John Charles McQuaid: ruler of catholic Ireland (1999)
Referanser rediger
- ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 009309[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org alib, lest 17. april 2023