g-meter

(Omdirigert fra G-måler)

Et g-meter er et instrument i enkelte sivile og militære fly som viser hvor stor akselerasjon fly og flyger utsettes for i retningen normalt på vingene. Et g-meter er et akselerometer som angir aktuell akselerasjon i et antall g. Instrumentet viser positivt verdier når flygeren presses ned i setet, og negativt når flygeren "løftes fra setet" og henger i sikkerhetsselen.

g-meter i et russisk fly som står på bakken og viser 1 g. De røde linjene viser flyets begrensninger.
g-meter i et Northrop F-5 Freedom Fighter jagerfly.

Når en flyr horisontalt med jevn fart, viser instrumentet +1 g. Årsaken til at en "aksellerer" bort fra jorden kommer av at en måler relativt til fritt fall med 0 g. Når flyet flyr rett fram på ryggen viser g-måleren -1g. I sving i horisontalplanet med 60 grader krengning utgjør kombinasjonen av tyngdekraft og sentrifugalkraft en resultantkraft normalt på vingen på +2g. Under flyging rett fram kan man kortvarig rette nesa nedover og fly slik at flygeren er vektløs og måleren viser 0 g, en er i fritt fall. Når flyet ligger i en krapp sving eller i en loop kan flygeren lett gjøre g-kreftene store.

g-meter er spesielt viktig i fly, seilfly og helikoptere som benyttes til akroflyging og i jagerfly fordi slik flyging kan påføre flyet større belastning enn flyets strukturer tåler. For slik flyging er g-meteret et av de viktigste instrumentene i tillegg til fartsmåler og høydemåler.

I mange fly finnes det flere instrumenter som benytter gyroer for å vise kunstig horisont, kurs eller svinging. Disse instrumentene kan utsettes for stor belastning med slitasje av kulelagre under akroflyging. Derfor er det enten en ventil eller en bryter som ikke starter opp disse gyroene før akroflyging. Noen av flyene som spesielt er bygget for akroflyging er ikke utstyrt med slike gyroinstrumenter.

Fly som er bygget for akroflyging må tåle minimum +6 g og -3 g. Det er bygget fly som tåler opp til +/- 10 g. Det er spesielt styrken på vingebjelkene som bestemmer flyets begrensninger i antall g. Det har hendt at vingene har brukket av under akroflyging.

Ved store g belastninger er det fare for at flygeren kan besvime. Før besvimelsen inntrer kan flygeren merke at synet blir gråere og sidesynet forsvinner med tiltagende lite tunnellsyn. Siden flygeren regulerer g-belastningen med høyderoret kan h*n fort redusere belastningen ved å redusere bruken av høyderor.

Noen g-meter har maksimum-visere som stiller seg på den maksimale belastningen for hver tur. Det må registreres om flyet er belastet mer enn maksimalt tillatt. Ved større belastning må flyet inspiseres, og enkelte deler må røntgenfotograferes. Slik kontroll kan være kostbar. Det finnes også elektroniske g-metere som registrerer belastningen kontinuerlig under flere turer og kan gjennomgåes av flytekniker under senere kontroller .

Andre begrensninger på et fly som er viktige for et akrofly er:

  • toppfarten igjennom lufta, Vne, når vingene kan brekkes bakover av luftmotstanden,
  • maneuver speed, som er maksimumfart med bruk av fulle rorutslag, og
  • maksimum turtall på motoren.

Det finnes g-måler i enkelte biler, spesielt Formel 1 og enkelte andre konkurransebiler. Da er det ikke kreftene oppover og nedover som måles, men sentrifugalkreftene til begge sider og i noen tilfelle kreftene framover og bakover ved bremsing og fartsøkning.