Wikipedia

Friidrett under Sommer-OL 1936 – 100 meter menn

100 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 2. og 3. august 1936.[1]

Friidrett under Sommer-OL 1936 – 100 meter menn
Olympiastadion
Konkurranse100 meter menn
LekerOLs flagg Sommer-OL 1936
StedBerlin
ArenaOlympiastadion
Dato2. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler)
3. august 1936 (semifinaler, finale)
Deltakernasjoner30
Deltakere63
Vinnertid10,3
Medaljevinnere
Jesse Owens,  USA
Ralph Metcalfe,  USA
Tinus Osendarp,  Nederland
ForrigeLos Angeles 1932
NesteLondon 1948
Medaljevinnere
1 2 3
Jesse Owens Ralph Metcalfe Tinus Osendarp
 USA  USA  Nederland

Bakgrunn

rediger

Dette var tiende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1896. To finalister fra 1932 deltok igjen: sølvmedaljevinneren Ralph Metcalfe og løperen på 6. plass Takayoshi Yoshioka. Men favoritten var Jesse Owens, særlig siden landsmannen Eulace Peacock var skadet og ikke kunne delta (Owens hadde kommet på tredje plass etter Peacock og Metcalfe i AAU-stevne i 1935).[2]

Afghanistan, Colombia, Liechtenstein, Malta, Peru og Jugoslavia var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.

Konkurranseformat

rediger

Øvelsen beholdt formatet med fire runder fra 1920–1932: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 12 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de to beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn.[2]

Rekorder

rediger

Følgende var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:

Verdensrekord 10,2   Jesse Owens Chicago, USA 20. juni 1936
Olympisk rekord 10,3   Eddie Tolan Los Angeles, USA 1. august 1932
10,3   Ralph Metcalfe Los Angeles, USA 1. august 1932

Jesse Owens tangerte den gjeldede OL-rekorden med 10,3 i det siste forsøksheatet. Han løp like raskt som sin egen verdensrekord på 10,2, satt to måneder tidligere, i kvartfinalene, men tiden ble ikke regnet som tangering på grunn av for mye medvind. Løpet hans i finalen kunne heller ikke regnes som rekord på grunn av vindforholdene og igjen var tiden den samme som den olympiske rekorden.

Resultater

rediger

Forsøksheat

rediger

De to raskeste løperne I hvert av de tolv heatene gikk videre til kvartfinalene.

Heat 1

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Lennart Strandberg   Sverige 10,7 Q
2 Takayoshi Yoshioka   Japan 10.8 Q
3 Manfred Kersch   Tyskland 10.8
4 Maurice Carlton   Frankrike
5 Aristidis Sakellariou   Hellas

Heat 2

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Christiaan Berger   Nederland 10,8 Q
2 Pat Dannaher   Sør-Afrika 11.0 Q
3 Bernard Marchand   Sveits 11.2
4 Antonio Sande   Argentina 11,2
5 Julije Bauer   Jugoslavia 11,5

Heat 3

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Wil van Beveren   Nederland 10,8 Q
2 Eric Grimbeek   Sør-Afrika 10.9 Q
3 Ruudi Toomsalu   Estland 11.0
4 Antonio Salcedo   Filippinene
5 José Domingo Sánchez   Colombia
6 Mohammad Khan   Afghanistan

Heat 4

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Gyula Gyenes   Ungarn 10,7 Q
2 Monta Suzuki   Japan 10.7 Q
3 Palle Virtanen   Finland 10.9
4 Paul Bronner   Frankrike 11.1
5 Antonio Cuba   Peru
6 Elias Gutiérrez   Colombia

Heat 5

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Howard McPhee   Canada 10,8 Q
2 Lennart Lindgren   Sverige 10.8 Q
3 Robert Paul   Frankrike 11.0
4 George Fahoum   Egypt
5 Poh Kimseng   Republikken Kina

Heat 6

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Marthinus Theunissen   Sør-Afrika 10,7 Q
2 Gerd Hornberger   Tyskland 10.7 Q
3 Tomás Beswick   Argentina 10.9
4 Toivo Sariola   Finland
5 Sveinn Ingvarsson   Island
6 Oskar Ospelt   Liechtenstein

Heat 7

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Ralph Metcalfe   USA 10,8 Q
2 József Sir   Ungarn 10.8 Q
3 Nemesio de Guzman   Filippinene 11.1
4 Fritz Seeger   Sveits

Heat 8

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Erich Borchmeyer   Tyskland 10,7 Q
2 Bruce Humber   Canada 10.8 Q
3 Gábor Gerő   Ungarn 11.3
4 Chen Kingkwan   Republikken Kina
5 Alfred Bencini   Malta

Heat 9

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Frank Wykoff   USA 10,6 Q
2 Arthur Sweeney   Storbritannia 10.7 Q
3 Antonio Fondevilla   Argentina 11.0
4 Toivo Ahjopalo   Finland
5 Oswaldo Domingues   Brasil
6 Xaver Frick   Liechtenstein

Heat 10

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Tinus Osendarp   Nederland 10,5 Q
2 Alan Pennington   Storbritannia 10.6 Q
3 Lee Orr   Canada 10.6
4 Robert Struckl   Østerrike
5 Eric Whiteside   India

Heat 11

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Paul Hänni   Sveits 10,7 Q
2 Cyril Holmes   Storbritannia 10.8 Q
3 Renos Frangoudis   Hellas 10.8
4 François Mersch   Luxembourg 10.9
5 Liu Changchun   Republikken Kina

Heat 12

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens   USA 10,3 Q, OR
2 Kichizo Sasaki   Japan 11.0 Q
3 José de Almeida   Brasil 11.1
4 Dieudonné Devrindt   Belgia
5 Austin Cassar-Torreggiani   Malta

Kvartfinaler

rediger

De tre raskeste løperne i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene.

Kvartfinale 1

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Lennart Strandberg   Sverige 10,5 Q
2 Tinus Osendarp   Nederland 10,6 Q
3 Frank Wykoff   USA 10,6 Q
4 Gerd Hornberger   Tyskland 10,7
5 Gyula Gyenes   Ungarn
6 Cyril Holmes   Storbritannia

Kvartfinale 2

rediger

Medvinden i denne kvartfinalen ble for sterk til at Owens' 10,2 kunne regnes som ny verdensrekord eller ny olympisk rekord.

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens   USA 10,2 Q
2 Paul Hänni   Sveits 10,6 Q
3 József Sir   Ungarn 10,7 Q
4 Takayoshi Yoshioka   Japan 10,8
5 Eric Grimbeek   Sør-Afrika 10,9
6 Lennart Lindgren   Sverige 11,0

Kvartfinale 3

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Ralph Metcalfe   USA 10,5 Q
2 Alan Pennington   Storbritannia 10.6 Q
3 Wil van Beveren   Nederland 10.7 Q
4 Marthinus Theunissen   Sør-Afrika
5 Bruce Humber   Canada
6 Kichizo Sasaki   Japan

Kvartfinale 4

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Erich Borchmeyer   Tyskland 10,5 Q
2 Arthur Sweeney   Storbritannia 10.6 Q
3 Howard McPhee   Canada 10.6 Q
4 Monta Suzuki   Japan 10.8
5 Christiaan Berger   Nederland 11.0
6 Pat Dannaher   Sør-Afrika

Semifinaler

rediger

De tre raskeste i hvert av de to heatene gikk videre til finalen.

Semifinale 1

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens   USA 10,4 Q
2 Frank Wykoff   USA 10,5 Q
3 Lennart Strandberg   Sverige 10,5 Q
4 Paul Hänni   Sveits 10,7
5 Wil van Beveren   Nederland 10,8
6 Alan Pennington   Storbritannia

Semifinale 2

rediger
Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Ralph Metcalfe   USA 10,5 Q
2 Tinus Osendarp   Nederland 10,6 Q
3 Erich Borchmeyer   Tyskland 10,7 Q
4 Howard McPhee   Canada 10,7
5 Arthur Sweeney   Storbritannia 10,7
6 József Sir   Ungarn 10,9

Finale

rediger

Vind: +2,7 m/s

Owens "hadde allerede avgjort løpet i sin favør " etter 30 meter. Metcalfe brøt fri for sølv etter 70 meter. Strandberg fikk for strukket ett leddbånd midt i løpet. [3]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
  Jesse Owens   USA 10,3
  Ralph Metcalfe   USA 10,4
  Tinus Osendarp   Nederland 10,5
4 Frank Wykoff   USA 10,6
5 Erich Borchmeyer   Tyskland 10,7
6 Lennart Strandberg   Sverige 10,9

Referanser

rediger
  1. ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 100 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 5. juni 2017. 
  2. ^ a b «100 metres, Men». Olympedia. Besøkt 21. juli 2020. 
  3. ^ Offisiell rapport, bind 1, s. 604.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Friidrett_under_Sommer-OL_1936_–_100_meter_menn&oldid=23629238»