Åpne hovedmenyen

Friedrich von Pourtalès

Friedrich von Pourtalès
Født24. oktober 1853
Oberhofen am Thunersee
Død3. mai 1928 (74 år)
Bad Nauheim
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Tyskland

Jacob Ludwig Friedrich Wilhelm Joachim (Friedrich) Graf von Pourtalès (født 24. oktober 1853 i Oberhofen am Thunersee i Sveits, død 3. mai 1928 i Bad Nauheim) var en tysk diplomat. Han var Tysklands ambassadør i St. Petersburg i flere år og frem til utbruddet av Første verdenskrig, og var senere rådgiver for flere tyske urtenriksministre.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Friedrich var nevø til grev Albert von Pourtalès. Han gikk på ridderakademiet i Liegnitz og tjenestegjorde deretter i den prøyssiske hær, før han gikk inn i diplomatiet.

DiplomatRediger

I 1879 ble han attaché ved den tyske ambassade i Wien, 1881 legasjonssekretær i Berlin, og 1888, etter stasjoneringer i Wien, Den Haag og Paris, førstesekretær ved den tyske ambassaden i St. Petersburg.

Fra 1890 var han Vortragender Rat i den russiske avdeling i Auswärtiges Amt (det tyske utenriksministerium), til han i 1899 gesandt i Den Haag, og så 1902 i München.

Hans karriere nådde høydepunktet med hans utnevnelse til tysk ambassadør ved tsarens hoff i St. Petersburg i desember 1907. Den 19. august 1911 undertegnet han på det tyske keiserdømmes vegne Potsdam-overenskomsten med Russland. Etter at han den 1. august 1914 «tårefull»[1] hadde overrakt den tyske krigserklæring til Russlands utenriksminister Sergej Sazonov, reiste han via Sverige tilbake til Tyskland.

For resten av første verdenskrig hadde han atter ledelsen for russlandsavdelingen i Auswärtiges Amt i Berlin. Han var også rådgiver for de tyske utenriksministre Gottlieb von Jagow, Arthur Zimmermann og Paul von Hintze.

VerkerRediger

  • Am Scheidewege zwischen Krieg und Frieden. Meine letzten Verhandlungen in Petersburg zu Ende Juli 1914, 1. Auflage, Charlottenburg, Deutsche Verlagsgesellschaft für Politik und Geschichte, 1919.

ReferanserRediger

  1. ^ Jfr. Wolfgang Zank: «Jetzt oder nie!», i: Zeit-Punkte Nr. 2/1992, s. 32.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger