Åpne hovedmenyen
Friedrich Witt
Født8. november 1770[1][2][3][4]
Niederstetten[5]
Død3. januar 1836[1][2][3][4] (65 år)
Würzburg[6]
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Tyskland

Partitur av Sinfonie Turque av Friedrich Witt (rundt 1809)

Jeremias Friedrich Witt (født 8. november 1770 i Niederstetten;[7], død 3. januar 1836 i Würzburg) var en tysk kapellmester og komponist.

Liv og arbeidRediger

Friedrich Witt ble var det sjette av åtte barn til Johann Caspar Witt. Faren hans var kantor og skriver ved domstolen og døde da Friedrich var seks år gammel. Hans mor giftet seg med hans etterfølger i embete og fikk fire barn til. Sannsynligvis fikk Witt sin første undervisning i musikk og på forskjellige instrumenter av sin far og stefar.

I oktober 1789 ble Witt opptatt som cellist i orkesteret av Prins vonOettingen-Wallerstein, i Nördlinger Ries. Det kunne antas at han studerte hos Antonio Rosetti men det var ikke mulig å verifiseres ennå. Rosetti forlot Wallerstein allerede i juni samme år men om Witt kom ditt før sitt opptak til hoffkapellet kunne de blitt kjent med hverandre.

I 1793 og 1794 gikk han på konsertreiser sammen med clarinettisten Joseph Beer (1770-1819) som også var medlem av hoffkapellet Oettinger-Wallerstein. De kom blant annet til Coburg, Weimar, Potsdam og Ludwigslust. Rundt 1796 forlot han sammen med Beer hoffkapellet og de gikk på en konsertreise som varte i flere år. Denne gangen reiste de blant annet til Wien og Frankfurt am Main. I Wien ga de to en konsert i Augarten, Joseph Haydn var en av tilhørere. Det ble oppført en klarinettkonsert av Witt og en av hans symfonier. Konserten ble en stor suksess og innbrakte Witt flere forespørsler om ytterligere konserter, som han skriver om i et brev til en venn.

I løpet av våren 1802 ble Witt, etter premieren av sitt oratorio Den lidende Frelser, utnevnt til hoffkapellmester i Würzburg. Der giftet han seg i 1803 med datteren av en av de rikeste borgerne i byen og forble der helt til slutten av sitt liv. Fra 1814 var Witt kapellmester på teateret der til han ble sagt opp i 182, antagelig pga. sykdom. I sine siste år jobbet han blant annet som hoffkomponist av Prins Carl Friedrich zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg.

Witt døde den 3 januar 1836 i hans leilighet i Neubauergasse i Würzburg 65 år gammel av "lunge lammelse".[8] På dette tidspunktet ble vel hans kirkemusikk priset ennå, men hans verk var på grunn av skiftende musikalske smak snart helt glemt, selv om hans verk var i sin levetid svært populært og verdsatt.

Musikalske forebilder til Witt inkluderer Joseph Haydn og Antonio Rosetti. Særlig de langsome satsene av sine verk er ofte veldig stemningsfylt og utviser han som ekte romantikker. Witts verkene er ofte preget av en kulørt instrumentering med treblåsere og horn.

I sentrum av hans arbeid er 23 symfonier, men han komponerte også instrumental konserter, kammermusikk, messer og andre seculære korverk. Hans mest kjente verk er Jena Symfoni som ble funnet 1909 i Jena universitetsbiblioteket. Den ble først tilskrivet den unge Beethoven av oppdageren musikkviter og teolog Fritz Stein fordi det stå på stemmen til den andre fiolinen "par Ludvig van Beethoven".[9] Denne antakelsen var støttet gjennom et utsagn av Beethoven at han hold på å skrive en symfoni i C-dur med symfoni nr. 97 av Joseph Haydn som forebildet. Og symfonien som ble funnet i Jena viste faktisk likheter med dette London-verk av Haydn. Så symfonien ble spillet i et halvt århundre under Beethoven' s navn. Max Reger arrangert denne Symfonien for fire hender for piano, og musikk forskere arbeidet kritisk med verket: det var strid om det virkelig var Beethoven som skrev symfonien men alle var enig om at den generelt hadde en høy kvalitet. Først i 1968 ble det bevist at Symfonien er et verk av Witt.

To av hans messer, B-dur og C-dur messe, fikk en "re-premiere" etter 200 år den 1.  februar 2009 i St.-Paulus-Kirke i Künzelsau. Disse messene har blitt oppdaget to år tidligere i Hohenlohe-Zentralarchiv Neuenstein og ble ommskrevet til modern notasjon.

VerkRediger

SymfonierRediger

Witt skrev til sammen 23 symfonier, blant annet:

  • Symphoni nr. 1 in e flat major (1803, publisert av Johann André)
  • Symfoni nr. 2 i D-dur (1804, publisert av André)
  • Symfoni nr. 3 i F-dur (1807, publisert av André)
  • Symfoni nr. 4 i e-flat major (1807, publisert av André)
  • Symfoni nr. 5 (1809, publisert av André)
  • Symfoni nr. 6 i a-moll ("Sinfonie turque") (1809, publisert av André)
  • Symfoni nr. 7 i C-dur (1811, publisert av André)
  • Symfoni nr. 8 i F-dur (1811, publisert av André)
  • Symfoni nr. 9 i d-moll (1818, publisert av André)
  • Symfoni nr. 14 i C-dur ("Jenaer Symfoni") (oppstått mellom 1792 og 1796, utgitt av Breitkopf & Härtel, 1911) (tidligere tilskrevet Ludwig van Beethoven)
  • Symfoni nr. 16 i A-dur (oppstått rundt 1790)

Solo-konserterRediger

  • Horn Konsert I E-dur (1795)
  • 3 konserter i F-dur for 2 horn og orkester (1797)
  • Fløyte Konsert i G-dur, op.  8 (1807, utgitt av Breitkopf & Härtel)
  • Concertino for 2 horn i Es-dur (1818)
  • Konsert for cello
  • Forskjellige konserter for cello, fagott, fløyte, obo, klarinett, horn og to horn (tapt)

Harmoni musikkRediger

  • Parthia for blåseinstrumenter i Es-dur (1790)
  • Parthia for blåseinstrumenter i F-dur (1790)
  • Parthia for blåseinstrumenter i F-dur (1791)
  • Parthia (nonett) for blåseinstrumenter i Es-dur (1792)
  • Parthia Grande d'armonia (etter 1800)
  • Concertante for 2 klarinetter, fagott, 2 horn og bass trombone (etter 1800)
  • Pièce d'harmonie for blåseinstrumenter (1825, publisert av Schott i 1826)
  • Concertino for Obo og harmoni musikk (har vært i lang tid tilskrevet Carl Maria von Weber)[10]

KammermusikkRediger

  • Trio i F-dur for fiolin, cello og piano
  • To flere piano trioer (kann ikke oppføres fordi stemmene til strykere er tapt)
  • Strykekvartett I C-Dur
  • Fagott kvartett I F-Dur (1797)
  • Ytterligere to fagott kvartetter (tapt)
  • Kvartetten i Es-dur for Horn, fiolin, bratsj, og cello (oppstått mellom 1802 og 1814)
  • Quatuor I /Quintetto concertanto (oppstått mellom 1825 og 1835)
  • Quatuor II /Quintetto concertanto (oppstått mellom 1825 og 1835)
  • Quatuor III /Quintetto concertanto (oppstått mellom 1825 og 1835)
  • Ulike klarinett strykekvartetter (tapt)
  • Grand Quintetto i Es-dur op. 6 for piano og blåsere (også i en versjon for piano og strykekvartett) (1807, utgitt av Breitkopf & Härtel)
  • Kvintett i F-dur for piano og blåsere (arrangement av piano trio i F-dur)
  • Septet i F-dur for strykekvartett, klarinett, horn og fagott (1797, publisert i 1817, Schott)
  • 3 pianosonater
  • Tre Allemander for piano
  • Adagio og Allegro for messingblåsere
  • Minuet for blåseinstrumenter (variasjoner på Mozarts minuet fra Don Giovanni)

KirkemusikkRediger

  • 6-7 messer, blant annet:
    • Messe nr. 2 i B-dur ("Missa solenne i B-dur")
    • Messe nr. 3 I C-dur
    • Missa solemnis i F-dur (tapt)
    • Pinse-Messe med offertory (tapt?)
  • En Requiem
  • Pange Lingua (1793)
  • Te Deum (dobbel kor) (tapt)
  • Litania de B. Maria V. (tapt)
  • Små kantate for blandet stemmer og piano fire hender (tapt)
  • Fem større kantater og oratorier, blant annet:
    • Den lidende Frelser (1802, tapt)
    • Jesu Oppstandelse
    • Syng lovsanger til Herren, vår Gud

Sekulære korverkRediger

  • Kantate til slutten av det 18. Århundre (bare tekst bøker)
  • Mennesket (bare tekst bøker)

Operaer og scenestykkerRediger

  • Berissa. Heroisk-komisk Opera
  • Palma. Singspiel i to akter (premiere i 1804 i Frankfurt) (tapt)
  • Fiskerens kone. landlig-komisk Opera i to akter (premiere 29. mars 1807 i Würzburg) (tapt)
  • Lenardo og Blandine. Skuespillmusikk til tragedien av Wilhelm Friedrich Ziegler (premiere på 6. august 1813 i Würzburg)

SitaterRediger

LitteraturRediger

  • Iris Ajdnik-Berne: F. Witt (1770-1836) og H. Düring (1778-1858). I: Walter Krüger (Red.): 650 år av byen niederstetten (= publikasjoner på lokal historie og lokal historie i württemberg og Sveitsiske franc). Byen Niederstetten, Niederstetten, 1991.
  • Seriøst Häußinger: komponisten Friedrich Witt fra Niederstetten. I: württemberg og Sveitsiske franc (Årbok for den Historiske Forening for württemberg og Sveitsiske franc). Bd.  57, Schwäbisch Hall, 1973, S. 137-142 (Online).
  • Günther grønn steudel: Friedrich Witt: stasjoner av hans liv og arbeid. (Digital kopi).
  • Günther grønn steudel: Heftet Tekst for CD - Friedrich Witt: Orkestermusikk (Susanne Barner, Hamburger Symphoniker, Johannes Moesus), MDG 329 1299-2.
  • Keith Anderson: Heftet Tekst for CD - Friedrich Witt: Symfoni i C ' $ This_region$' (Sinfonia Finlandia Jyväskylä, Patrick Gallois) - Naxos 8.572089.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 4. mai 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14239796n
  3. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Friedrich Witt, Category:Witt,_Friedrich
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Friedrich Witt, w6ns2z74
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 1. jan. 2015
  7. ^ hieß damals nach dem Schloss der Hohenlohe noch Haltenbergstetten
  8. ^ Auszug aus dem Sterbematrikel der protestantischen Pfarrei Würzburg und dem Leichenschauschein Friedrich Witt im Stadtarchiv Würzburg
  9. ^ Hans Renner: Reclams Konzertführer.
  10. ^ vgl.

Eksterne lenkerRediger