Friedrich Wilhelm Krummacher

Friedrich Wilhelm Krummacher (født 28. januar 1796 i Moers, død 10. desember 1868 i Potsdam) var en reformert teolog, kjent predikant og salmedikter.

Friedrich Wilhelm Krummacher
Født28. jan. 1796[1]Rediger på Wikidata
Moers
Død10. des. 1868[2][1]Rediger på Wikidata (72 år)
Potsdam
BeskjeftigelseTeolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
FarFriedrich Adolf Krummacher[3][1]
BarnCornelius Krummacher
NasjonalitetTyskland
GravlagtNeuer Friedhof i Potsdam

Liv rediger

Krummacher var, som sønn av Friedrich Adolf Krummacher, andre generasjon av teologfamilien Krummacher. Han var den eldste broren til Emil Wilhelm Krummacher og faren til Cornelius Krummacher som senere ble kjent som forfatter av salmen «Stern auf den ich schaue».

Friedrich Wilhelm Krummacher virket som prest i Barmen-Gemarke og Elberfeld (begge heter i dag: Wuppertal). Han avslo et kall til å bli professor i teologi i USA, og ble prest i Dreifaltigkeitskirche (Treenighetskirken) i Berlin i 1847, og fra 1853 hoffpredikant i Potsdam.

Krummacher var sterkt imot teologisk rasjonalisme. Han var en kjent predikant og opplevde folk strømte til gudstjenestene hans slik at plassen i kirkene der han prekte ikke rakk til og man åpnet kirkevinduene for at han skulle bli hørt også utenfor kirken. Med en preke over Galaterbrevet 1,8-9 løste han kirkestriden i Bremen i 1840 og prekenene hans om profeten Elia inspirerte Felix Mendelssohn til å skrive Eliasoriatoriet.

Som både sin far og sin sønn skrev Krummacher salmer. Disse blir fremdeles funnet i protestantiske salmebøker, og han er representert med en salme i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.

Verker rediger

  • Salomo und Sulamith. 15 Predigten aus dem Lied der Lieder, 1826
  • Zionsharfe. Eine Liedersammlung (Herausgeberschaft), 1827
  • Blicke ins Reich der Gnade. Sammlung evangelischer Predigten, 1828
  • Elias der Thisbiter. Predigten, 3 Bde., 1828 (Tallrike nye opplag til inn i det tjuende århundret.)
  • Elisa, 3 Bde, 1840-1845
  • Der scheinheilige Rationalismus vor dem Richterstuhl der h. Schrift. Resumé der Bremer Kirchenfehde, 1841
  • Das Aventsbuch. Predigten., Neukirchen, 1845
  • Die Sabbathglocke. Kirchliche Zeugnisse (Prekener og foredrag), 12 Bde, 1851-1854
  • Der leidende Christus. Ein Passionsbuch, Bielefeld/Leipzig, 1854, 3. Auflage 1878
  • Friedrich Wilhelm Krummacher. Eine Selbstbiographie, Berlin 1869 (Selvbiografi)
  • Allezeit Sieg Wuppertal-Barmen, 1962

Referanser rediger

  1. ^ a b c Krummacher, Friedrich Wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Q24205105[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • (de) Johannes Friedrich Diehl: «Krummacher, Friedrich Wilhelm» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 715–716.
  • Hans-Henrik Krummacher, Friedrich Wilhelm Krummacher und die Religionskritik des 19. Jahrhunderts, Pietismus und Neuzeit. Ein Jahrbuch zur Geschichte des neueren Protestantismus, Bd. 31, Göttingen 2005, S.196-217
  • M. Krummacher, Unsere Mutter, Bielefeld 1894
  • (de) Otto von Ranke: «Krummacher, Friedrich Wilhelm». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 243–246.
  • Harald Schroeter-Wittke, Identitätskonstruktion und Prophetie – Die Elias-Homilien von Gottfried Menken, Friedrich Wilhelm Krummacher und Johannes F. A. de le Roi, Monatshefte für Evangelische Kirchengeschichte des Rheinlandes, 50. Jg. 2001, S. 295-319
  • Oppslag i Religion in Geschichte und Gegenwart (RGG). 3. Auflage. Bd. IV, Sp. 83

Eksterne lenker rediger