Friedrich Melchior Grimm

tysk forfatter og diplomat

Friedrich Melchior Baron von Grimm (1723–1807) var en tyskfødt forfatter, journalist, teater- og musikkritiker og diplomat som virket i Paris.

Friedrich Melchior Grimm
Født26. sep. 1723[1]Rediger på Wikidata
Regensburg
Død19. des. 1807[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Gotha[6]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, musikkritiker, litteraturkritiker, Encyclopédistes, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
FarJohann Melchior Grimm
MorSibylla Margarete Grimm
SøskenUlrich Wilhelm Grimm
NasjonalitetTyskland
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det russiske vitenskapsakademi

Liv rediger

Grimm studerte i Leipzig under Johann Christoph Gottsched. I fikk Grimm ansettelse som privatlærer for prinsen av Sachsen-Gotha i Paris, og ble i tillegg sekretær hos grev August Heinrich von Friesen, en nevø av Moritz greve av Sachsen. I 1755 ble han sekretær hos hertug Ludvig Filip I av Orléans og i 1759–1763 var Grimm Frankfurts sendemann i Paris.

Friesen introduserte Grimm for byens selskapsliv. I august 1749 ble han kjent med Jean-Jacques Rousseau, og via ham med Denis Diderot.[7] Grimm omgikkes snart de andre av byens philosophes, som Helvétius, Holbach, Alembert og Voltaire.

Med skriftet Le petit prophète de Boemischbroda (1753) kastet Grimm seg inn i buffoniststriden som talsmann for den italienske operastilen. Rollen i operastriden, hans forkjærlighet for ironi og sladder, og ry som en åndfull samtalepartner, førte til at han snart ble en velsett gjest ved hoffet og i salongene til byens politiske og kunstneriske avantgardister. Takket være Grimms overdrevet hvitpudrede ansikt og autoritære stil fikk han tilnavnet Tirant lo Blanc («den hvite tyrannen»).[8][9][10]

Wolfgang Amadeus Mozart oppholdt seg i Paris ved tre anledninger, 1763–1764, i 1766 og i 1778, tilsammen i 13 måneder. Grimm var hele tiden behjelpelig med å introdusere Mozart for det blaserte parisiske miljøet, men tilslutt skiltes de som uvenner.[11]

Correspondance littéraire rediger

 
Diderot og Grimm,
tegning av Louis Carrogis

Grimm bidro med flere artikler på Diderot og d'Alemberts Encyclopédie, eksempelvis den innflytelsesrike artikkelen «Poème lyrique» om lyrikk og operalibrettoer, men betydningen hans hviler hovedsakelig på Correspondance littéraire, philosophique et critique (1753–1790), et håndskrevet «ukeblad» som samlet gir en utførlig oversikt over fransk litteratur i årene 1753 til 1790.

Abbed Guillaume Thomas François Raynals skrev Nouvelles littéraires (1747–1755) for hoffet i Sachsen-Gotha, og inspirert av ham begynte Grimm selv å skrive håndskrevne blad som han annenhver uke sendte til rundt femten tyske fyrstehus. For å unngå den franske sensuren ble originalen sendt med ukontrollert diplomatpost til grensebyen Zweibrücken i Rheinland-Pfalz og håndkopiert der. Grimm ble aldri avslørt. Blant abonnentene var Katarina II av Russland og Gustav III av Sverige.

Correspondance ble et av de viktigste «tidsskrift» på 1700-tallet, riktignok med en snever lesekrets. I begynnelsen nøyde Grimm seg med å referere de rådende oppfatninger om litteratur og kunst i Paris, men etterhvert ble kritikken hans mer utfyllende og treffsikker, og han rapporterte om alt som interesserte tidens parisere på områder som politikk, litteratur, kunst, samfunnforhold og religion, men også moter og skandaler. Kritikken hans kunne være noe streng og skeptisk, men likevel treffende. Han uttrykte tidlig uro for at det kunne være en revolusjon under oppseiling, og for de følgene det kunne få for Frankrike.

Verk i utvalg rediger

  • Friedrich Melchior Grimm: Briefe von Johann Christoph Gottsched. Som appendiks «Vier Briefe an Luise Gottsched. Mit Erläuterungen und einem Nachwort» Red. Jochen Schlobach og Silvia Eichhorn-Jung, Röhrig, St. Ingbert 1998, ISBN 3-86110-142-4.
  • Maurice Tourneux (red.): Correspondance littéraire, philosophique et critique, adressée à un Souverain d’Allemagne. Kraus, Nendeln-Liechtenstein 1968 (Repr. d. Ausg. Paris 1877–1882)
  • Eine kleine Betrachtung über die großen Modesträußer. Hemmerde, Halle 1750
  • Der kleine Prophet aus Böhmisch-Broda. s. n., Paris 1753
  • Jakov Grot (red.): Mémoire Historique sur l’origine et les suites de mon attachement pour l’impératrice Catherine II jusqu’au décès de sa majesté impériale. Historische Gesellschaft, Moskva 1880
  • Paris zündet die Lichter an. Literarische Korrespondenz. Hanser, München 1977, ISBN 3-446-12349-0.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ FactGrid, FactGrid-ID Q421806, besøkt 29. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich Melchior, baron von Grimm, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Melchior-Baron-von-Grimm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143959, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Grimm, (Friedrich) Melchior, Baron von, oppført som (Friedrich) Melchior, Baron von Grimm[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Philipp Blom: Das vernünftige Ungeheuer – Diderot, d’Alembert, de Jaucourt und die Große Enzyklopädie. Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-8218-4553-8, S. 116.
  8. ^ Historical & Literary Memoirs and Anecdotes, Selected from the … von Friedrich Melchior Freiherr von Grimm, Denis Diderot, S. IX. [1]
  9. ^ The Noble Savage: Jean-Jacques Rousseau, 1754–1762 von Maurice Cranston, S. 38 [2]
  10. ^ SZ-Serie über große Journalisten (XI): Friedrich Melchior Grimm Von WOLF LEPENIES
  11. ^ The Cambridge Mozart Encyclopedia av Cliff Eisen, Simon P. Keefe, s. 203, 311. [3], [4]

Eksterne lenker rediger

  (de) Wikiquote: Friedrich Melchior Grimm – Sitater