Friedrich Fromm
Friedrich Fromm (født 8. oktober 1888 i Charlottenburg ved Berlin – død 12. mars 1945 i Brandenburg an der Havel) var en tysk generaloberst fra andre verdenskrig. Han er kjent for at han forrådte dem som sto bak det Wehrmacht-baserte attentatet og statskuppforsøket mot Adolf Hitler 20. juli 1944 under den andre verdenskrig.
Friedrich Fromm | |||
---|---|---|---|
Født | 8. okt. 1888[1][2] Charlottenburg | ||
Død | 12. mars 1945[1][2] (56 år) Brandenburg-Görden fengsel | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper | ||
Embete | |||
Barn | Helga Heinke | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tyske riket (1933-1945) | ||
Utmerkelser | 3. klasse av Militærfortjenstkorset Jernkorsets ridderkors Storkors av Finlands hvite roses orden (1942)[3] | ||
Fromm ble i 1945 dømt til døden for manglende handling i forkant av 20. juli-attentatet.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerEtter gymnasiestudier i Mainz i Strassburg og Berlin studerte Fromm så ved Universität Berlin, til han den 30. desember 1906 trådte inn i det tyske forsvar i 2. Thüringisches Feldartillerie-Regiment Nr. 55 i Naumburg an der Saale.
Militær karriere
redigerHan tjenestegjorde som løytnant under første verdenskrig, og steg i gradene. Etter krigsslutt deltok han i grensekamper mot Polen. Han ble deretter forfremmet og forflyttet rundt i forskjellige enheter i Reichswehr.
Den 31. mai 1932 ble han beordret til Reichswehrministerium. Som oberst ble Fromm 1. februar 1933 sjef for Wehramt i Reichswehrministerium.
Under andre verdenskrig var han øverstkommanderende for den såkalte Ersatzheer, som var reservestyrkene som stod for utdannelse og utskiftninger innen den tyske hæren.
Attentatet mot Hitler juli 1944
redigerHan ble kjent med at en del av hans underordnede, herunder hans egen stabssjef Claus von Stauffenberg planla et attentat mot Hitler, men foretok seg ingenting.
Først da kuppforsøket slo feil, reagerte han ved å arrestere og beordre henrettet de han visste var deltakere; blant andre Stauffenberg, Albrecht Mertz von Quirnheim, Friedrich Olbricht og Werner von Haeften. De raske henrettelsene var også egnet til å hindre at de arresterte brøt sammen under avhør, og kanskje bragte Fromms egen kunnskap og nøling frem i lyset. Hitler hadde gitt ordre om at de ansvarlige skulle tas i live, og var rasende over at disse nøkkelpersoner var blitt henrettet uten avhør.[4]
Med tiden ble imidlertid hans egen passivitet før kuppforsøket mer åpenbar. Han ble stilt for retten i Volksgerichtshof, og dømt til døden for høyforræderi.
Utmerkelser
rediger- Jernkorset (1914) første og andre klasse
- Jernkorsets ridderkors 6. juli 1940
Litteratur
rediger- Walther-Peer Fellgiebel (2000), Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939-1945. Podzun-Pallas. ISBN 3-7909-0284-5
- Arnim Ramm: Der 20. Juli vor dem Volksgerichtshof. Wissenschaftlicher Verlag Berlin, Berlin 2007, ISBN 978-3-86573-264-4.
- Bernhard R. Kroener: Der starke Mann im Heimatkriegsgebiet – Generaloberst Friedrich Fromm. Eine Biographie. Schöningh-Verlag, Paderborn 2005, ISBN 978-3-506-71734-4.
- Gene Mueller: Generaloberst Friedrich Fromm. I: Gerd R. Ueberschär (utg.): Hitlers militärische Elite. Bd. 1, Seite 71–78. Primus Verlag, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-083-2.
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000043, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fromm-friedrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 516[Hentet fra Wikidata]
- ^ Clark, Alan (1965). Barbarossa. Cassell & Co. s. 478. ISBN 0304358649.
Eksterne lenker
rediger- (en) Friedrich Fromm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons