Åpne hovedmenyen

Frederik van Zyl Slabbert

sørafrikansk politiker
Frederik van Zyl Slabbert
Født2. mars 1940
Polokwane
Død14. mai 2010 (70 år)
Johannesburg
Utdannet ved Universitetet i Stellenbosch, Universitetet i Witwatersrand
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, forretningsdrivende, sosiolog, universitetslærer, skribent, rugbyspiller
Parti Progressive Federal Party, Progressive Party
Nasjonalitet Sør-Afrika

Frederik van Zyl Slabbert (født 2. mars 1940 i Pietersburg i Sør-Afrika, død 14. mai 2010 i Johannesburg[1]) var en sørafrikansk politisk analytiker, forretningsmann og politiker. Han var leder for den offisielle opposisjonen – de Progressive Federal Party (PFP) – i House of Assembly mellom 1979 til 1986.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Frederik van Zyl Slabbert kom fra en afrikandisk familie, vokste Slabbert opp i Pietersburg (senere Polokwane) i det norlige Transvaal i Sør-Afrika. Han ble immatrikulert ved Pietersburg Afrikaans High School i 1958.

Van Zyl Slabbert studerte teologi og sosiologi ved det da svært konservative Universitetet i Stellenbosch. Under sine studier utviklet van Zyl Slabbert en aktiv interesse for politikk, noe som førte ham til å avvise apartheid og å stille til valg ved student-rådet.[trenger referanse] Han tapte dette valget fordi han ble ansett å være for liberal.[trenger referanse]

Han disputerte med en doktorgrad i sosiologi ved Stelenbosch-universitetet i 1967. I 1973 ble han utnevnt til dekan ved institutt for sosiologi ved University of the Witwatersrand.

PolitikkRediger

I det sørafrikanske valget i 1974 stilte van Slabbert for PFP i valgkretsen Rondebosch. Selv om han ikke var forventet å vinne setet, slo han United Party (UP) sin kandidat med 1600 stemmer. Van Zyl Slabbert forsvarte og beholdt dette setet i parlamentsvalget ved valgene i 1979 og igjen i 1981. Van Zyl Slabbert steg etterhvert i gradene innen partiet, og kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av dette partiets ideologi, spesielt som leder av en konstitusjonskomité.[trenger referanse]

I 1979 ble han leder for PFP, en gruppering bestående av diverse andre liberale elementer, spesielt Harry Schwarz's Reform Party. PFP gjorde det bra under valget i 1979 og 1981, og van Zyl Slabbert fungerte dermed som leder for den politiske opposisjonen i 12 år.

I 1986 trakk van Zyl Slabbert seg fra sin stilling som leder av opposisjonen, fordi han følte at parlamentet var å blitt til en irrelevant institusjon i sammenheng med Sør-Afrikas politiske problemer.[trenger referanse] Han publiserte en bok på denne tiden kalt The Last White Parlament, der han forklarte sine tanker og handlinger, samt hans spådommer for fremtiden til Sør-Afrika. På slutten av 2008 fikk han et hjerteinfarkt, noe som førte til at han fikk en pacemaker satt inn.

I begynnelsen av mai 2010 ble Van Zyl Slabbert utskrevet fra sykehuset etter å ha mottatt behandling for en leversykdom. Han døde hjemme den 14. mai 2010.

Van Zyl Slabbert etterlot seg sin kone Jane og to barn fra hans første ekteskap, Tania og Riko. Mange offentlige personer i Sør-Afrika hyllet Van Zyl Slabbert for rollen han spilte mot slutten av apartheidtiden.[trenger referanse]

VerkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Nicolaides, Gia (14. mai 2010). «Frederik van Zyl Slabbert dies». Eyewitness News. Besøkt 16. august 2010. [død lenke]Mal:Död länk