Frederik van Zyl Slabbert
Frederik van Zyl Slabbert (født 2. mars 1940 i Pietersburg i Sør-Afrika, død 14. mai 2010 i Johannesburg[5]) var en sørafrikansk politisk analytiker, sosiolog, forretningsmann og politiker. Han var leder for den offisielle opposisjonen – Progressive Federal Party (PFP) – i House of Assembly mellom 1979 til 1986.
| Frederik van Zyl Slabbert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. mars 1940[1] Pretoria[2][3] | ||
| Død | 14. mai 2010[1][4] (70 år) Johannesburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, sosiolog, universitetslærer, skribent, rugbyspiller | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Stellenbosch Universitetet i Witwatersrand | ||
| Parti | Progressive Federal Party Progressive Party | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Frederik van Zyl Slabbert kom fra en afrikaans familie og vokste opp i Pietersburg (senere Polokwane) i det nordlige Transvaal i Sør-Afrika. Han ble immatrikulert ved Pietersburg Afrikaans High School i 1958.
Van Zyl Slabbert studerte teologi og sosiologi ved det da svært konservative Universitetet i Stellenbosch. Under sine studier utviklet van Zyl Slabbert en aktiv interesse for politikk. Han ble apartheid-motstander og stilte til valg til universitetets studentråd.[trenger referanse] Han tapte dette valget fordi han ble ansett å være for liberal.[trenger referanse]
Han disputerte med en doktorgrad i sosiologi ved Stelenbosch-universitetet i 1967. I 1973 ble han utnevnt til dekan ved institutt for sosiologi ved universitetet i Witwatersrand.
Politikk rediger
I det sørafrikanske valget i 1974 stilte van Slabbert for PFP i valgkretsen Rondebosch. Selv om han ikke var forventet å vinne setet, slo han United Party (UP) sin kandidat med 1600 stemmer. Van Zyl Slabbert forsvarte og beholdt dette setet i parlamentsvalget ved valgene i 1979 og igjen i 1981. Van Zyl Slabbert steg etterhvert i gradene innen partiet, og kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av partiets ideologi, spesielt som leder av konstitusjonskomitéen.[trenger referanse]
I 1979 ble han leder for PFP, en gruppering bestående av diverse andre liberale elementer, spesielt Harry Schwarz's Reform Party. PFP gjorde det bra under valget i 1979 og 1981, og van Zyl Slabbert fungerte dermed som leder for den politiske opposisjonen i 12 år.
I 1986 trakk van Zyl Slabbert seg fra sin stilling som leder av opposisjonen, fordi han følte at parlamentet var å blitt til en irrelevant institusjon i sammenheng med Sør-Afrikas politiske problemer.[trenger referanse] Han publiserte en bok på denne tiden kalt The Last White Parlament, der han forklarte sine tanker og handlinger, samt hans spådommer for fremtiden til Sør-Afrika. På slutten av 2008 fikk han et hjerteinfarkt, noe som førte til at han fikk pacemaker.
I begynnelsen av mai 2010 ble Van Zyl Slabbert utskrevet fra sykehuset etter å ha mottatt behandling for en leversykdom. Han døde i sitt hjem den 14. mai 2010.
Van Zyl Slabbert etterlot seg sin kone Jane og to barn fra hans første ekteskap, Tania og Riko. Mange offentlige personer i Sør-Afrika hyllet van Zyl Slabbert for rollen han spilte mot slutten av apartheidtiden.[trenger referanse]
Verker rediger
- (med David J. Welsh): South Africa’s options. Strategies for sharing power, 1979, ISBN 0-312-74696-2.
- (utgiver): South Africa. Dilemmas of evolutionary change, 1980, ISBN 0-86810-028-5.
- The last white parliament, 1985, ISBN 0-86850-113-1.
- The quest for democracy. South Africa in transition, 1992, ISBN 0-14-015853-7.
- (med Heribert Adam og Kogila Moodley): Comrades in business. Post-liberation politics in South Africa, 1997, ISBN 0-624-03601-4.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Frederik Van Zyl Slabbert, BNF-ID 101393150[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sahistory.org.za[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nicolaides, Gia (14. mai 2010). «Frederik van Zyl Slabbert dies». Eyewitness News. Besøkt 16. august 2010.[død lenke]