Åpne hovedmenyen
Frederick Stanley Maude
Sir F. Stanley Maude.jpg
Født24. juni 1864
Gibraltar
Død18. november 1917 (53 år)
Bagdad
Utdannet ved Eton College, Royal Military College, Sandhurst
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelse Distinguished Service Order, kommandørridder av Order of the Bath, følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Generalløytnant Frederick Stanley Maude i 1917

Frederick Stanley Maude (født 24. juni 1864 i Gibraltar, død 18. november 1917 i Bagdad) var en britisk general. Han var sønn av general Frederick Francis Maude. Han er særlig kjent for erobringen av Bagdad under felttoget i Mesopotamia under første verdenskrig.

Innhold

Tidlig tjenesteRediger

Maude ble utdannet ved først Eton College og deretter ved Royal Military Academy Sandhurst, hvor han gikk ut i 1883. Han ble offiser ved Coldstream Guards i februar det følgende året. Han tjenestegjorde først i tiden mars til september 1885 i Egypt hvor han ble tildelt den egyptiske medaljen og khedivens medalje.

Han deltok som major og offiser ved generalstaben i 1899 og under andre boerkrig i perioden januar 1900 til mars 1901. For sin innsats her ble han hedersomtale i krigsrapportene (10. september 1901)[1], og ble utnevnt til Companion of the Distinguished Service Order (DSO)[2] og mottok dronningens Sør-Afrikamedalje.

I mai 1901 ble han utnevnt til militær rådgiver («Military Secretary») for jarlen av Minto, Canadas generalguvernør,[3] hvor det inngikk i hans plikter å ledsage hertugen og hertuginnen av Cornwall og York (senere kong Georg V og dronning Mary) på deres kongelige reise i Canada i september og oktober 1901. For sin innsats i organiseringen og gjennomføringen av denne reisen ble han tildelt Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (CMG) i oktober 1901.[4] Han tjenestegjorde i staben til Canadas generalguvernør fram til jarlen av Minto gikk av i 1904, og han vendte da tilbake til Storbritannia for å bli nestkommanderende i Coldstream Guards. Han gikk inn i generalstaben, og ble utnevnt til oberstløytnant i 1907 og oberst i 1911.

Første verdenskrigRediger

 
De britiske styrkene med general Maude rykker inn i Bagdad 11. mars 1917

Da første verdenskrig brøt ut i 1914 var han i staben i tredje armékorps. Høsten 1914 ble han brigadegeneral og ledet 14. infanteribrigade på vestfronten til juni 1915, da han ble generalmajor og sjef for 13. divisjon i Dardanellene. 13. divisjon led store tap og måtte evakuere fra Sulva, og ble deretter sendt til Mesopotamia i mars 1916. Maude var den siste personen som ble evakuert fra Sulva-bukta.[5]

I juli 1916 ble han sjef for tredje armékorps i Mesopotamia og i september samme år øverste sjef for de britiske styrkene under felttoget i Mesopotamia. Han reorganiserte de britiske styrkene etter nederlaget ved Kut og gjenopptakelse av offensiven mot Det osmanske rike. De fleste av de nye soldatene ble rekruttert i Britisk India og sendt sjøveien til Basra. Mens disse var under opplæring, fikk Maude bygget en feltjernbane fra Basra og videre nordover.

Det ble 18. september 1916 gitt ordre til videre britisk avansement i Mesopotamia fra politisk hold, som lord Curzon og Austen Chamberlain, mot ønskene til lederen av generalstaben William Robertson. Basil Liddell Hart[6] hevdet senere at Maude åpenbart, bevisst eller ubevisst, ignorerte sin hemmelige ordre fra Robertson om å ikke forsøke å innta Bagdad.[7] Robertson endret oppfatning da det så ut til at russerne ville kunne rykke fram til Mosul, og slik fjerne den tyrkiske trusselen mot Mesopotamia, og autoriserte Maudes angrep på Bagdad i desember 1916.[8]

13. desember 1916 startet Maudes styrke på rundt 50 000 mann en fremrykning nordover. Foran dem sto en osmansk styrke på anslagsvis 25 000 mann under kommando av Halil Kut som hadde stått for avslutningen av beleiringen av Kut etter at den tyske rådgiveren Colmar von der Goltz døde av flekktyfus to uker tidligere. Kut ble gjenerobret 24. februar og Bagdad ble gjenerobret 11. mars. Han gjorde deretter Bagdad til britisk støttepunkt i den videre krigføringen etter å ha sikret området og jernbanen nord til Samarra, 130 km nord for Bagdad gjennom den etterfølgende Samarra-offensiven i mars og april. Han ble samme år utnevnt til generalløytnant.

Høsten 1917 slo han de osmanske styrkene i slaget om Ramadi og inntok Tikrit 6. november 1917. Her pådro han seg imidlertid kolera og døde kort tid etter, ved et tilfelle i det samme huset i Bagdad som Colmar von der Goltz døde i 19 måneder tidligere.

EttermæleRediger

Han er begravet på krigsgravlunden i Bagdad, men har også et minnested på Brompton gravlund i London.

Et fjelltopp i Kaskadefjellene er gitt navnet Mount Maude, etter Frederick Maude av Albert H. Sylvester.[9]

Han er kjent for den såkalte Bagdad-proklamasjonen, «Proclamation of Baghdad» som han han utstedte uken etter erobringen av byen. Her understreket han blant annet at de britiske styrkene kom som frigjørere, og ikke som erobrerne eller som fiender.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ London Gazette, utgave 27353, startside 5927, The London Gazette, 10. september 1901, besøkt 1. august 2014
  2. ^ London Gazette, utgave 27359, startside 6303, The London Gazette, 27. september 1901, besøkt 1. august 2014
  3. ^ London Gazette, utgave 27318, startside 3639, The London Gazette, 28. mai 1901, besøkt 1. august 2014
  4. ^ London Gazette, utgave 27364, startside 6641, The London Gazette, 11. oktober 1901, besøkt 1. august 2014
  5. ^ Beckett, Francis: Clem Attlee A Biography By Francis Beckett, Richard Cohen Books 1997, ISBN 1-86066-101-7
  6. ^ Liddell Hart 1930, s269
  7. ^ Woodward, 1998, pp118-9
  8. ^ Woodward, 1998, pp122, 167
  9. ^ Majors, Harry M. (1975). Exploring Washington. Van Winkle Publishing Co. s. 45. ISBN 978-0-918664-00-6. 
  10. ^ The proclamation of Baghdad, Stanley Maude, Harper's Magazine

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger