Frederic George Stephens

Frederic George Stephens (født 10. oktober 1827, død 9. mars 1907) var en engelsk kunstkritiker, og selv om han malte noe, var han den ene av to «ikke-kunstnere» som var medlem av Det pre-rafaelittiske broderskap.

Frederic George Stephens
Født		10. okt. 1827 London
Død		9. mars 1907 (79 år) London
Beskjeftigelse		Kunstmaler, litteraturkritiker, kunsthistoriker, kunstkritiker
Utdannet ved		University College School
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Brompton gravlund
Medlem av		Det prerafaelittiske broderskap
Frederic George Stephens på Commons

Vanskelig oppvekst

Stephens var sønn av Septimus Stephens av Aberdeen og Ann Stephens (født Cooke) og ble født i Walworth i London, men vokste opp i Lambeth. På grunn av en ulykke i 1837 ble han noe fysisk ufør og ble utdannet privat. Han gikk senere på University College School i London. I 1844 kom han inn på Den engelske kunstakademiet (Royal Academy) hvor han møtte John Everett Millais og William Holman Hunt. Han ble medlem av pre-rafaelittene i 1848.

Begrensete evner

Stephens egne kunstneriske evner var begrenset og han ble aldri særlig produktiv. Isteden sto han ofte modell for flere av bildene til de andre malerne, blant annet Millais' Ferdinand lokkes av Ariel (1849) og Ford Madox Browns Jesus vasker Peters føtter (1852–1856). Det er også en penseltegning av Stephens datert 1853 av Millais i Det nasjonale portrettgalleriet.

Stephens resignerte overfor sine egne evner, begynte isteden å skrive kunstkritikker og sluttet således helt å male. Han påsto at han hadde ødelagt alle sine malerier i 1850, men det finnes fortsatt tre av dem i Tate Gallery i London: The Proposal (The Marquis and Griselda) (ca. 1850), Morte d'Arthur (ca. 1850-1855), og Mother and Child (ca. 1854), samt en penseltegning med hans mor som motiv (1850).

Kunstformidler

Stephens formidlet pre-rafaelittenes mål og hensikt til allmennheten. I 1860 skrev han en biografi over William Holman Hunt, utgitt anonymt, og året etter begynte han å skrive kunstkritikker for det litterære magasinet Athenaeum som han senere også ble redaktør for. Samtidig skrev for andre kunsthistoriske utgivelser på kontinentet og i USA, inkludert Art Journal og Portfolio (magasinet). Hans bidrag til broderskapets eget kvartalstidsskrift The Germ ble gjort under pseudonymene «Laura Savage» og «John Seward». I løpet av denne tiden var han meget påvirket av Dante Gabriel Rossetti, og han tillot at denne skrev en kunstomtale av sitt eget verk med Stephens navn!

Hans første kunsthistoriske verk, Normandy: its Gothic Architecture and History, ble utgitt i 1865 og Flemish Relics, en kunsthistorie av nederlandsk kunst, ble utgitt i 1866. Biografier over William Mulready (1867) og Edwin Landseer (1869) fulgte deretter. I 1873 begynte han å skrive en serie på rundt hundre artikler om britisk kunstsamlinger for Athenaeum som behandlet betydelige og mindre betydelige kunstsamlinger for den voksende middelklassen og den økende viktorianske interessen for samtidskunst.

Bruddet med pre-rafaelittene

Stephens hadde også en konservatorstilling for trykk og tegninger ved British Museum og skrev de fleste oppslagene i denne avdelingens kataloger. I 1875 begynte Stephens å karakterisere seg selv som en kunsthistoriker istedenfor en kunstkritiker. I 1877 begynte han å skrive bidrag for katalogene til Grosvenor Gallery, noe han gjorde fram til 1890. Da Rossetti døde var Stephens en av forfatterne til dennes nekrolog i Athenaeums utgave datert 15. april 1882 og forlot da samtidig Det Pre-Rafaelittiske Broderskap.

Som et følge av bruddet begynte han å skrive mer nøytralt om pre-rafaelittenes arbeid og kritiserte Holman Hunts maleri De uskyldiges triumf (1885) for dets blanding av fantasi og over-realisme. Bortimot tyve år senere slo Hunt tilbake med et harmdirrende angrep på Stephens i den andre utgaven av sin bok Pre-Raphaelitism and the Pre-Raphaelite Brotherhood (1914).

I 1894 utga Stephens en portefølje med en biografi over Rossetti. Han skrev essay om kunst for Henry Duff Traills Social England: a Record of the Progress of the People (1893–1897) hvor han plasserte pre-rafaelittene i en vedvarende britisk kunsttradisjon. Det motsa pre-rafaelittenes eget syn om de hadde blomstret opp uten sidestykke fra gusten fortid. I 1895 utga han en bok om Lawrence Alma-Tadema og hans omtale av en posthum utstilling av Millais i 1898 hvor han bebreidet maleren for dårlig uttenkte verker.

Andre kunstnere som han skrev om var Thomas Bewick, Edward Burne-Jones, George Cruikshank, Thomas Gainsborough, William Hogarth, Edwin Landseer, William Mulready, Samuel Palmer, Joshua Reynolds, Thomas Rowlandson, Sir Anthony Van Dyck, og Thomas Woolner.

Stephens' konservative syn på moderne kunst og hans sterke forakt for impresjonismen fikk ham til å forlate Athenaeum etter førti år.

Ekteskap og død

Stephens giftet seg med kunstneren Rebecca Clara Dalton i 1866. De fikk en sønn, Holman Fred Stephens (1869–1931) som ble ingeniør og bygde jernbaner. I henhold til folketellingen av 1881 levde familien i 10 Hammersmith Terrace i Hammersmith i London. Stephens døde i stt hjem den 9. mars 1907 og ble gravlagt i gravlunden Brompton Cemetery. Mesteparten av hans samling av kunst og bøker ble auksjonert bort i 1916 etter at hans enke døde, men hans sønn overlot flere kunstverker til Tate Gallery.

Frederic George Stephens er ofte blitt sitert som et kjent eksempel på en med skrivesperre: han begynte å skrive en politisk sonett for den første utgivelsen av pre-rafaelittenes blad The Germ. Den 13. oktober 1849 hadde han fullført 11 og en halv linje som han viste til James Collinson som sa at de var «det beste noensinne». I løpet av 12. november hadde han «oppnådd lengden av 12 linjer med forbeholdet om en enorm ide for de siste to». Bladet kom ut i januar 1850, men diktet ble aldri fullført.