Franziskus Eisenbach
Franziskus Eisenbach (1943–2024)[5] var en tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i Mainz.
| Franziskus Eisenbach | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mai 1943[1][2][3][4] Strzelce Opolskie | ||
| Død | 29. mai 2024 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1967–2024), katolsk biskop (1988–2024) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerEisenbachs familie flyttet fra fødestedet hans Groß Strehlitz, som da var blitt polsk etter Andre verdenskrig, til Neckarsteinach i Odenwald i 1951. Etter eksamen på gymnasiet studerte Franziskus Eisenbach filosofi og teologi.[trenger referanse]
Prest
redigerHan ble presteviet den 30. juli 1967 av biskopen av Mainz, Hermann Volk. Eisenbach hadde sin første stilling som kapellan i Bad Nauheim fra 1968 til 1971. Så var han sekretær for biskop Volk fra 1971 til 1975. I permisjon høsten 1975 for å fortsette studiene, mottok han doktorgraden i 1981 om emnet Die Gegenwart Christi im Gottesdienst: Systematische Studien zur Liturgiekonstitution des II. Vatikanischen Konzils.
I oktober 1980 ble Eisenbach utnevnt til leder av bispedømmet Mainz’ rettretthus i Dieburg og fikk i oppdrag å lede bispedømmekontoret «erufe der Kirche» i Mainz.
Hjelpebiskop i Mainz
redigerDen 17. mars 1988 utnevnte pave Johannes Paul II Eisenbach til hjelpebiskop i Mainz med titulærbispedømmet Sigus. Han ble bispeviet den 24. april 1988 av Mainz-biskopen Karl Lehmann. Medkonsekrerende var emeritert Mainz-biskop, kardinal Hermann Volk, og Mainz-hjelpebiskop Wolfgang Rolly.
Blant hans oppgaver var å lede Mainz-instituttet for åndelig veiledning av de som var heltidsarbeidende innen pastoral omsorg, og han var også ansvarlig for de konsekrerte jomfruer.[6]
I 2000 ble Eisenbach anklaget av Mainz-professor Änne Bäumer Bäumer for å ha utført den store eksorsisme og seksuelle handlinger på henne uten tillatelse. Hun anmeldte ham for fysiske overgrep og seksuelle overgrep i forbindelse med et sjelesorgsforhold. Mainz bispedømmeadministrasjon benektet eksorsismen, men innrømmet «helbredelses- og frigjøringsbønner». Mainz' statsadvokatembete henla saken mot Eisenbach i april 2001 på grunn av manglende mistanke om forbrytelse. En tvangsfullbyrdelsessak anlagt av saksøker overfor Koblenz høyere regionaldomstol ble avvist i november 2001. En forundersøkelse fra Den hellige stol, blant annet på grunn av anklagen om brudd mot skriftemålsseglet, førte ikke til kirkelig straffesak. Eisenbach måtte imidlertid gå med på å fratre som hjelpebiskopetter en samtale med prefekten for Troskongregasjonen i Vatikanet, kardinal Josef Ratzinger.[7][8][9]
Biskop Eisenbach fratråde embetet som hjelpebiskop i Mainz den 16. april 2002, og ledet Det hellige kors menighet i Bad Wimpfen fra desember 2002 til november 2011. Han arbeidet der som sokneprest til mai 2013. Siden fortsatte Franziskus Eisenbach å bor i Bad Wimpfen som pensjonert prest, hvor han tjente som rector ecclesiae ved den lokale kollegialkirken St. Peter til sin død.[10]
Biskop Franziskus Eisenbach døde den 29. mai 2024, i en alder av 81 år.
Skrifter
rediger- Die Gegenwart Jesu Christi im Gottesdienst. Systematische Studien zur Liturgiekonstitution des II. Vatikanischen Konzils. Diss., Albert-Ludwigs-Universität Freiburg, Freiburg im Br. 1982.
- All meine Wege sind dir vertraut. Gedanken für den Tag. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1988, 3. Auflage 1993, 4. Auflage 2000, ISBN 3-7867-1377-4.
- Auf der Suche nach Freude. Predigten zu Hochfesten und Festzeiten des Kirchenjahres. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1990, ISBN 3-7867-1469-X.
- 2000 – Das Gnadenjahr des Herrn. Johannes-Verlag Leutesdorf / Kath. Schriften-Mission, Leutesdorf 2000, ISBN 3-7794-1445-7.
- Eucharistie und Exerzitienweg. Das Leben feiern und gestalten. Echter, Würzburg 2015, ISBN 978-3-429-03844-1.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Erkebiskop Wendelin Rauch (1885-1954) *1948
- Erkebiskop Eugen Viktor Paul Seiterich (1903-1958) *1952
- Erkebiskop Hermann Josef Schäufele (1906-1977) *1955
- Kardinal Hermann Volk (1903-1988) *1962
- Kardinal Karl Lehmann (1936-2018) *1983
- Biskop Franziskus Eisenbach (1943-2024) *1988[11]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator pna20211125717, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2013148679[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 148899171, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Weihbischof Franziskus Eisenbach verstorben, bistummainz.de, 29. mai 2024.
- ^ Mainzer Weihbischof Eisenbach tritt zurück
- ^ SCANDALS IN THE CHURCH: GERMANY; Vatican Makes Bishop Resign In a Sex Case
- ^ German Bishop Resigns Over Abuse
- ^ Vatican Makes Bishop Resign in Sex-During-Exorcism Case
- ^ Dank für treuen Dienst. Eisenbach, Heckwolf und Schneider feierten Goldenes Priesterjubiläum i: Nachrichtenarchiv der Bischöfliche Pressestelle 31. juli 2017
- ^ catholic-hierarchy.org eise, lest 31. mai 2024