Franz Xaver Kugler
Franz Xaver Kugler (født 27. november 1862 i Königsbach i Rheinpfalz i Tyskland, død 25. januar 1929 i Luzern) var en tysk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, astronom og assyriolog.
| Franz Xaver Kugler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1862[1][2] Königsbach an der Weinstraße | ||
| Død | 25. jan. 1929[1][2] (66 år) Luzern[3] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, kjemiker, astronom, assyriolog, vitenskapshistoriker, katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerFranz Xaver Kugler car sønn av mølleren Christian Kugler fra Lindenberg og av Barbara Steinbach, datter av vinbønder.
Han studerte etter realskolen i Neustadt a. d. Hardt og den kjemisk-tekniske avdeling ved industriskolen i Kaiserslautern i perioden 1880-85 naturvitenskaper ved den tekniske høyskole i München, særlig kjemi, under E. Erlenmeyer. I 1885 tok han i München lærerprøven i kjemi og forrtsatte studiene i Basel, der han i 1886 tok doktorgraden med et kjemisk epsperimentalarbeide.
Prest, jesuitt, assyriolog
redigerKugler fikk i den såkalte Babel-Bibel-striden en overregional betydning.[trenger referanse] Ved sine kritiske stillingtagender til den panbabylonisme som Friedrich Delitzsch og Hugo Winckler hadde lansert, bidro Kugler sterkt til at denne ytterst kontroverse diskusjonen ble et tilbakelagt stadium i forskningen.[trenger referanse]
Hans skrifter Die Babylonische Mondrechnung (1900) og Sternkunde und Sterndienst in Babel, I—II, med Ergänzungen (1907—14) ble etterfulgt av Sternkunde und Sterndienst in Babel, II, 2.a hefte (Münster 1924), som inneholder den assyro-babylonske kronologi under 800—600-tallet f.Kr. og den babylonske kronologien under 500-100-tallet f.Kr. Dette er beregninger som har vært sentrale for i det hele tatt å utvikle kronologier for de områder som granskes av assyriologien, og betraktes som pionerprestasjoner - selv om man etter hans død er kommet et godt tstykke videre og meget av det han utarbeidet også er blitt foreldet.[trenger referanse] Han rakk imidlertid aldri å fullføre sine planlagte verker om babylonsk astronomi - bare tre av de påtenkte fem bind ble ferdige og publiserte.
Videre utgav han Sibyllinischer Sternkampf und Phaeton in naturgeschichtlicher Beleuchtung (Münster 1927).
Et månekrater er oppkalt etter ham.
Verker i utvalg
rediger- Die babylonische Mondrechnung. Freiburg 1900.
- Sternkunde und Sterndienst in Babel, Münster, Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung 1907-1924, Supplementbände fortgesetzt von Johann Schaumberger 1935[4]
- Sibyllinischer Sternkampf und Phaëton in naturgeschichtlicher Beleuchtung (Online-Auszug)
- Kulturhistorische Bedeutung der babylonischen Astronomie. In: Vereinsschrift der Görres-Gesellschaft Bd. 2 (1907), S. 38-50.
- Auf den Trümmern des Panbabylonismus. In: Anthropos Bd. 4 (1909)
- Im Bannkreis Babels. Panbabylonistische Konstruktionen und religionsgeschichtliche Tatsachen, Münster, Aschendorff 1910
- Von Moses bis Paulus. Münster 1922.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genaue Titel der Bände in der Literaturliste von Gent
Litteratur
rediger- Kugler, Franz Xaver i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1923)
Eksterne lenker
rediger- F. X. Kugler -- Almost a Catastrophist av Malcolm Lowery