Franz Tunder
Franz Tunder (1614–1667) var en tysk komponist og organist.
| Franz Tunder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1614[1][2][3][4] Lübeck | ||
| Død | 5. nov. 1667[5][6][7][8] Lübeck[9] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
| Barn | Anna Margaretha Tunder | ||
| Nasjonalitet | Hansaforbundet | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Det er en del uklarheter rundt Tunders tidlige år, men fra 1632 til 1641 skal han ha vært hofforganist hos hertug Frederik III i Gottorp. Johann Mattheson oppgir at Tunder var elev av Girolamo Frescobaldi, men det betviles av nyere forskning, og det antas at det var Tunders forgjenger som hofforganist, Johann Heckelauer, som var elev av Frescobaldi.
I 1641 etterfulgte Tunder Peter Hasse som organist ved Marienkirche i Lübeck, og ble i sin tur etterfulgt av orgelvirtuosen Dietrich Buxtehude.
Ved siden av Heinrich Scheidemann og Matthias Weckmann var Tunder en av sin generasjons fremste representanter for den nordtyske orgelskole. Et av Tunders bidrag var å skape modellen til den nordtyske toccata-formen. I tillegg til orgelmusikk omfattet verkene hans vokalmusikk, som motetter, geistlige arier og kantater. Det meste er tapt.
Tunder innførte tradisjonen med Abendmusiken, en lang serie med gratiskonserter i Lübecks Marienkirche som ble videreført helt til 1810.
Bevarte verk rediger
- 9 geistlige konserter for én sangstemme, deriblant An Wasserflüssen Babylon
- 9 geistlige konserter for tre til seks sangstemmer
for orgel:
- 5 preludier (fire i g-moll, et i F-dur)
- Canzone i G-dur over et tema av della Porta
- Koralfantasier:
- Auf meinen lieben Gott
- Christ lag in Todesbanden
- Herr Gott, dich loben wir
- In dich hab ich gehoffet, Herr
- Jesus Christus, unser Heiland
- Jesus Christus, wahr Gottes Sohn
- Komm, Heiliger Geist, Herre Gott
- Was kann uns kommen an für Not
dessuten
- Allein zu dir, Herr Jesu Christ
- Ein feste Burg ist unser Gott,
de to siste kan være av Heinrich Scheidemann.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119417804, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810621572005606[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000192935[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tunder-franz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1804813, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Tunder,_Franz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62n99r0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- (de) Max Seiffert: «Tunder, Franz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 788–790.
Litteratur rediger
- Fritz Jung: Die Musik in Lübeck, i Geschichte der freien und Hansestadt Lübeck, red. Fritz Endres, Lübeck 1926, s. 171-209.
- Arndt Schnoor, Volker Scherliess: "Theater-Music in der Kirche". Zur Geschichte der Lübecker Abendmusiken. Lübeck 2003. ISBN 3-933652-15-4.
- Klaus Beckmann: Die Norddeutsche Schule. Orgelmusik im protestantischen Norddeutschland zwischen 1517 und 1755. Teil II: Blütezeit und Verfall 1620-1755. Mainz: Schott 2009.
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Franz Tunder i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) «Franz Tunder» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
| Forgjenger: Peter Hasse |
Organister i Marienkirche i Lübeck (1641–1667)
|
Etterfølger: Dietrich Buxtehude |