Åpne hovedmenyen
De tyske deltakerne under Frankfurtkonferansen:Leo Wohleb, Baden; Hans Ehard, Bayern; Wilhelm Kaisen, Bremen; Max Brauer, Hamburg; Christian Stock, Hessen; Karl Arnold, Nordrhein-Westfalen; Hinrich Wilhelm Kopf, Niedersachsen; Peter Altmeier, (Rheinland-Pfalz);Reinhold Maier, Württemberg-Baden
General Lucius D. Clay, USA var fra 1945 leder av de amerikanske styrkene og av den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland

Frankfurtdokumentene var en milepæl på veien til grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland. Dokumentene inneholdt anbefalinger fra de vestallierte okkupasjonsmaktene til Tyskland, for grunnleggelsen av en ny vesttysk stat. Det dreide seg om retningslinjer for en fremtidig grunnlov (Grundgesetz), inndelingen av delstatene og regler for forholdet mellom okkupasjonsmaktene og den kommende tysk staten.

Militærguvernørene overrakte dokumentene 1. juli 1948 til ministerpresidentene og to regjerende borgermestre i det vestlige Tyskland.

Frankfurtdokumentene var laget under sekslandskonferansen i London 1948. De omfattet ikke en samlet tysk løsning. Samarbeidet mellom de vestallierte og Sovjetunionen var på dette tidspunktet brutt, slik at den sovjetiske okkupasjonssonen, det senere DDR, ikke var omfattet av planene.

HistorieRediger

De tre allierte militærguvernørene Lucius D. Clay (USA), Marie-Pierre Kœnig (Frankrike) og Brian Robertson (Storbritannia) innkalte i 1948 de daværende 11 lederne av delstatene i Tyskland (innenfor grensene av Vest-Tyskland), til et møte i Frankfurt am Main 1. juli dette året. Møtet fant sted i Poelzig-bygningen i Frankfurt am Main. Under møtet ble tre dokumenter presentert for tyskerne.[1]

Møtet i juli 1948 ble avholdt i en seremoniell form og kjølig atmosfære. Hver av de tre militærguvernørene leste opp ett av dokumentene på sine respektive morsmål. General Lucius D. Clay leste dokumentet vedrørende de forfatningsrettslige retningslinjer og general Brian Robertson dokumentet vedrørende inndelingen av delstatene. Endelig leste general Marie-Pierre Kœnig, forøvrig i en meget skarp tone, et dokument med grunntrekkene i det senere okkupasjonsstatuttet. Ved møtets avslutning fikk de tyske politikerne utdelt tekstene i tysk oversettelse.[1]

Til stede på tysk side var Peter Altmeier (Rheinland-Pfalz), Karl Arnold (Nordrhein-Westfalen), Lorenz Bock (Württemberg-Hohenzollern), Max Brauer (Hamburg), Hans Ehard (Bayern), Wilhelm Kaisen (Bremen), Hinrich Wilhelm Kopf (Niedersachsen), Hermann Lüdemann (Schleswig-Holstein), Reinhold Maier (Württemberg-Baden), Christian Stock (Hessen) og Leo Wohleb (Baden).

InnholdRediger

En vesttysk stat skulle ifølge dokumentene grunnlegges på blant annet følgende betingelser:

  • Det skulle innkalles til en grunnlovsgivende forsamling innen 1. september 1948 og denne skulle etablere en føderalistisk regjeringsform, som beskyttet de deltakende delstater, etablerte en passende sentralmakt og garanterte individuelle rettigheter og frihet.
  • Forfatningen skulle godkjennes av militærguvernørene, og deretter skulle folkeavstemninger ratifisere forfatningen.
  • Endringer av grunnloven skulle godkjennes av militærguvernørene.
  • Tysklands utenrikspolitikk skulle være under militærguvernørenes kontroll, og det samme gjaldt Ruhrområdespørsmålet, reparasjoner, industri og rettighetene til de allierte stridskrefter. Frankfurtdokumentene inneholdt en skisse til det senere okkupasjonsstatuttet.[2]
  • Delstatenes grenser skulle om nødvendig revideres, slik at ingen delstater ble for store eller for små.

Frankfurtdokumentene førte til Rittersturzkonferansen i Koblenz, hvor ministerpresidentene gjorde de såkalte Koblenzbeslutningene.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger