VM i fotball 2014

(Omdirigert fra «Fotball-VM 2014»)

VM i fotball 2014 var det 20. verdensmesterskapet i fotball og ble arrangert i Brasil fra 12. juni til 13. juli i 2014. Finalen ble spilt på Estádio do Maracanã, hvor Tyskland vant turneringen ved å beseire Argentina 1–0 og tok sin fjerde VM-tittel.

VM i fotball 2014
VM i fotball 2014
VM i fotball 2014
Arrangement
Lag32
204 deltakernasjoner
VertslandBrasils flagg Brasil
Arenaer12 (i 12 byer)
Dato12. juni–13. juli 2014
Plasseringer
Mester Tysklands flagg Tyskland (4. tittel)
Andreplass Argentinas flagg Argentina
Tredjeplass Nederlands flagg Nederland
FjerdeplassBrasils flagg Brasil
Kamper
Kamper64
Mål171
2,67 i snitt
Tilskuere3 429 873
53 592 i snitt
ToppscorerColombias flagg James Rodríguez
(6 mål)
Beste spillerArgentinas flagg Lionel Messi
Mesterskap
Forrige – neste
2010 Sør-Afrikas flaggRusslands flagg 2018

Det var andre gang at Brasil arrangerte VM, det første var i 1950. Brasil ble valgt som vertsnasjon i 2007 uten motkandidater etter at det internasjonale fotballforbundet, FIFA, bestemt at turneringen ville bli avholdt i Sør-Amerika. Dette var første gang VM ble arrangert i Sør-Amerika siden 1978 og femte gang totalt.

Alle tidligere verdensmestere siden starten i 1930 – Argentina, Brasil, England, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Uruguay – var kvalifisert for mesterskapet. Gruppespillet startet med mye intensitet og mange mål. I de første 16 kampene (kampdag 1) ble det scoret 49 mål, altså over tre mål i snitt pr. kamp. Det inneholdt også en rekke overraskelser. Tittelholderne Spania ble eliminert i gruppespillet, sammen med de tidligere vinnere England og Italia. Uruguay ble slått ut i åttedelsfinalen og Frankrike ble eliminert på kvartfinalen. Vertslandet (og vinneren av Confederations Cup året før) Brasil tapte mot Tyskland i den første semifinalen. Ved å vinne finalen ble Tyskland det første europeiske laget til å vinne et VM i Amerika. Det markerte også at for første gang hadde lag fra samme kontinent vunnet tre VM på rad (etter Italia i 2006 og Spania i 2010).

Tildeling av mesterskapet rediger

 
FIFAs president Sepp Blatter kunngjør Brasil som vertsnasjon i Zürich den 30. oktober 2007.
 
Presidenten i Brasils fotballforbund Ricardo Teixeira (venstre) og Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva presenterer VM-logoen i 2007.

FIFA hadde på forhånd bestemt at mesterskapet skulle avholdes i Sør-Amerika, og den 30. oktober 2007 ble vertsnasjonen offentliggjort. Brasil var eneste søker fra Sør-Amerika, og FIFA vedtok samme dag som kunngjøringen at rotasjonen mellom kontinenter skulle stoppe fra og med søknadsprosessen til VM 2018, for å få mer konkurranse. Dette var første VM som ble arrangert i Sør-Amerika siden VM i fotball 1978, da det ble avviklet i Argentina. VM i fotball 1986 var opprinnelig ment å foregå i Colombia, men ble flyttet til Mexico grunnet økonomiske problemer i Colombia. Dette var også andre gang mesterskapet ble avholdt i Brasil; første gang var under VM i fotball 1950.

I 2009 ble det også klart at Sommer-OL 2016 skal arrangeres i Rio de Janeiro. Dermed fulgte Brasil samme mønster som USA, som arrangerte VM i fotball 1994 og to år etterpå var vert for Sommer-OL 1996. Dette er de to største internasjonale idrettsarrangementene i verden.

VM i 2014 var andre gang Brasil har arrangert Fotball-VM. Første gang var i 1950, og Brasil ble dermed det femte landet til å arrangere Fotball-VM for herrer to ganger, etter Mexico, Italia, Frankrike og Tyskland.

Kvalifisering rediger

Brasil var automatisk kvalifisert som vertsland, mens alle andre land – inkludert regjerende verdensmester Spania – måtte gjennom en kvalifiseringrunde, som i enkelte deler av verden startet allerede i 2011. Bosnia ble eneste debutant, mens Belgia gjorde et sterkt comeback etter noen år på sidelinjen ved å vinne sin kvalifiseringsgruppe med klar margin. For de nordiske land ble kvalifiseringen en skuffelse: For første gang siden 1982 ble det et VM- eller EM-sluttspill uten nordisk deltakelse, på tross av at Sverige, Danmark og Island kom på 2.-plass i sine kvalifiseringsgrupper.

I Sør-Amerika skjedde det noen klare endringer siden forrige VM: Paraguay, som gjorde det sterkt i forrige VM, havnet på sisteplass i kvalifiseringen, mens Colombia (som ikke hadde vært i VM siden 1998) igjen hadde fått et sterkt lag og ble gruppetoer. Uruguay, som kom på 4.-plass i forrige VM, måtte på sin side gjennom play-off for å kvalifisere seg. Dette var den fjerde VM-kvalifiseringen på rad hvor Uruguay spilte play-off. Her tok de en klar seier og ble med det det siste av de 32 lagene som ble klare for VM.

Oppsett rediger

 

██ Kvalifisert

██ Ikke kvalifisert

██ Deltok ikke (medlem av FIFA)

██ Deltok ikke (ikke medlem av FIFA)

  • AFC: 43 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Det femte laget spilte play-off og tapte mot nummer fem i CONMEBOLs gruppe.
  • CAF: 52 konkurrerte om fem plasser.
  • CONCACAF: 35 lag konkurrerte om tre direkte plasser. Fjerdeplassen spilte play-off og vant mot vinneren av OFCs gruppe.
  • CONMEBOL: 9 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Femteplassen spilte play-off og vant mot det femte laget i AFC. I tillegg ble Brasil automatisk kvalifisert som vertsnasjon.
  • OFC: 11 lag konkurrerte om én mulig plass. Vinneren spilte play-off og tapte mot fjerdeplassen i CONCACAFs gruppe.
  • UEFA: 53 lag konkurrerte om 13 plasser.

Kvalifiserte lag rediger

Lag Kvalifiserings-
metode
Kvalifiserings-
dato
Sluttspill-
opptredener
Forrige
sluttspill
Tidligere
beste resultat
FIFA-ranking
pr. 5. juni 2014
  Brasil Vertsnasjon 30. oktober 2007 20 2010 Vinner (1958, 1962, 1970, 1994, 2002) 3
  Japan AFCs gruppe B nr. 1 4. juni 2013 5 2010 Åttedelsfinale (2002, 2010) 46
  Australia AFCs gruppe B nr. 2 18. juni 2013 4 2010 Åttedelsfinale (2006) 62
  Iran AFCs gruppe A nr. 1 18. juni 2013 4 2006 Gruppespill (1978, 1998, 2006) 43
  Sør-Korea AFCs gruppe A nr. 2 18. juni 2013 9 2006 Fjerdeplass (2002) 57
  Nederland UEFAs gruppe D vinner 10. september 2013 10 2010 Andreplass (1974, 1978, 2010) 15
  Italia UEFAs gruppe B vinner 10. september 2013 18 2010 Vinner (1934, 1938, 1982, 2006) 9
  USA CONCACAFs fjerde runde nr. 1 10. september 2013 10 2010 Semifinale (1930) 13
  Costa Rica CONCACAFs fjerde runde nr. 2 10. september 2013 4 2006 Kvartfinale (1986) 28
  Argentina CONMEBOLs nr. 1 10. september 2013 16 2010 Vinner (1978, 1986) 5
  Belgia UEFAs gruppe A vinner 11. oktober 2013 12 2002 Fjerdeplass (1986) 11
  Sveits UEFAs gruppe E vinner 11. oktober 2013 10 2010 Kvartfinale (1934, 1938, 1954) 6
  Tyskland UEFAs gruppe C vinner 11. oktober 2013 18 2010 Vinner (1954, 1974, 1990) 2
  Colombia CONMEBOLs nr. 2 11. oktober 2013 5 1998 Kvartfinale (1990) 8
  Russland UEFAs gruppe F vinner 15. oktober 2013 3 2002 Gruppespill (1994, 2002) 19
  Bosnia-Hercegovina UEFAs gruppe G vinner 15. oktober 2013 1 Ingen 21
  England UEFAs gruppe H vinner 15. oktober 2013 14 2010 Vinnere (1966) 10
  Spania UEFAs gruppe I vinner 15. oktober 2013 14 2010 Vinnere (2010) 1
  Chile CONMEBOLs nr. 3 15. oktober 2013 9 1998 Tredjeplass (1962) 14
  Ecuador CONMEBOLs nr. 4 15. oktober 2013 3 2006 Kvartfinale (2006) 26
  Honduras CONCACAFs fjerde runde nr. 3 15. oktober 2013 3 2010 Gruppespill (1982, 2010) 33
  Nigeria CAFs tredje runde vinner 16. november 2013 5 2010 Åttedelsfinale (1994, 1998) 44
  Elfenbenskysten CAFs tredje runde vinner 16. november 2013 3 2010 Gruppespill (2006, 2010) 23
  Kamerun CAFs tredje runde vinner 17. november 2013 7 2010 Kvartfinale (1990) 56
  Ghana CAFs tredje runde vinner 19. november 2013 3 2010 Kvartfinale (2010) 37
  Algerie CAFs tredje runde vinner 19. november 2013 4 2010 Gruppespill (1982, 1986, 2010) 22
  Hellas UEFAs playoff vinner 19. november 2013 3 2010 Gruppespill (1994, 2010) 12
  Kroatia UEFAs playoff vinner 19. november 2013 4 2006 Tredjeplass (1998) 18
  Portugal UEFAs playoff vinner 19. november 2013 6 2010 Tredjeplass (1966) 4
  Frankrike UEFAs playoff vinner 19. november 2013 14 2010 Vinnere (1998) 17
  Mexico Interkontinental playoff-vinner (CONCACAF-OFC) 20. november 2013 15 2010 Kvartfinale (1970, 1986) 20
  Uruguay Interkontinental playoff-vinner (CONMEBOL-AFC) 21. november 2013 12 2010 Vinner (1930, 1950) 7

Arenaer rediger

Rio de Janeiro, RJ Brasília, DF São Paulo, SP Fortaleza, CE
Estádio do Maracanã Estádio Nacional Arena de São Paulo Estádio Castelão
Kapasitet: 74 738[1] Kapasitet: 69 432[1] Kapasitet: 63 321[1] Kapasitet: 60 348[1]
       
Belo Horizonte, MG Porto Alegre, RS
Estádio Mineirão Estádio Beira-Rio
Kapasitet: 58 259[1] Kapasitet: 43 394[1]
   
Salvador, BA Recife, PE[nb 1]
Arena Fonte Nova Arena Pernambuco
Kapasitet: 51 708[1] Kapasitet: 42 583[1]
   
Cuiabá, MT Manaus, AM Natal, RN Curitiba, PR
Arena Pantanal Arena da Amazônia Arena das Dunas Arena da Baixada
Kapasitet: 41 112[1] Kapasitet: 40 549[1] Kapasitet: 39 971[1] Kapasitet: 39 631[1]
       

Dommere rediger

Utdypende artikkel: Dommere i VM i fotball 2014

I mars 2013 offentliggjorde FIFA en liste over 52 dommere (hver med 2 assistenter) til det kommende fotball-VM i Brasil. 14. januar 2014 utpekte FIFAs dommerkomité 25 dommertrioer og åtte støtteduoer fra 43 ulike land.


Tropper rediger

Utdypende artikkel: Troppene til VM i fotball 2014

Trekning rediger

Utdypende artikkel: Seeding til VM i fotball 2014

 
Rodrigo Hilbert, Dilma Rousseff, Sepp Blatter og Fernanda Lima under trekningen av gruppene i Brasil den 6. desember 2013

Gruppene ble trukket 6. desember 2013.

De 32 lagene ble delt i fire potter på åtte lag, hvor hver gruppe inneholdt ett lag fra hver pott. Pott 1 var de seedete lagene; vertsnasjonen Brasil samt de syv øverste landene på FIFA-rankingen per oktober 2013 (vist i parentes). De andre pottene var geografisk basert.

Som i tidligere turneringer hadde FIFA som mål å skape geografisk spredning i gruppene, og ingen lag fra samme konføderasjon kunne bli trukket ut i samme gruppe (med unntak av UEFA-medlemmer; maksimalt to UEFA-lag per gruppe var tillatt). Det var derfor noen ekstra prosedyrer under trekningen for å få til dette:

  1. Ett europeisk lag ble først tilfeldig trukket fra pott 4 og plassert i pott 2 for å lage fire potter som alle har åtte lag. Dette ble Italia.
  2. For å opprettholde geografisk spredning ble en egen «pott X» opprettet under trekningen, der de fire seedede søramerikanske lagene (fra pott 1) ble plassert
  3. Det europeiske laget tidligere trukket fra pott 4 ble deretter plassert i gruppen av førstelaget trukket fra «pott X»
Pott 1 (Seedede lag) Pott 2 (Afrika og Sør-Amerika) Pott 3 (Asia og Nord-Amerika) Pott 4 (Europa)

  Brasil (vert)
  Spania (1)
  Tyskland (2)
  Argentina (3)
  Colombia (4)
  Belgia (5)
  Uruguay (6)
  Sveits (7)

  Algerie
  Kamerun
  Elfenbenskysten
  Ghana
  Nigeria


  Chile
  Ecuador
Kan kun møte europeiske lag fra pott 1


1 lag fra pott 4
Kan kun møte søramerikanske lag fra pott 1

  Australia
  Japan
  Iran
  Sør-Korea
  Costa Rica
  Honduras
  Mexico
  USA

  Bosnia-Hercegovina
  Kroatia
  England
  Frankrike
  Hellas
  Italia
  Nederland
  Portugal
  Russland

Kamper rediger

Kampoppsettet ble annonsert i FIFAs hovedkvarter 20. oktober 2011.[2] Åpningskampen ble spilt 12. juni i São Paulo, klokka 17 lokal tid. Gruppespillkampene ble spilt klokka 13, 16, 17, 18 og 19 lokal tid, mens sluttspillskampene gikk 13 og 17 lokal tid. Semifinalene ble spilt 17, mens finalen 13. juli gikk 16 lokal tid.

Norge rediger

Siden det var vintertid i Brasil og sommertid i Norge, var det fem timers tidsforskjell til Norge. I byene Cuiabá og Manaus var det seks timers tidsforskjell til Norge. I disse to byene var avspark en time før.[3]

Gruppespill rediger

Gruppespillet ble kjent for få uavgjortresultater og et stort antall scoret mål. Det første uavgjortresultatet kom ikke før den trettende kampen i turneringen mellom Iran og Nigeria, noe som var rekord siden VM i 1930. Etter kampslutt 20. juni (ca. midt i gruppespillet), var målsnittet på 2,92 mål per kamp, over 28 % høyere enn 2010-VM, og det høyeste siden 1970.

Det var stor dominans av lag fra de amerikanske kontinentene. Enkelte pekte på varmen som faktor, andre på «hjemmefordelen» (første VM på et amerikansk kontinent siden USA 1994; i Latin-Amerika siden Mexico 1986; i Sør-Amerika siden Argentina 1978) hvor lag som Chile, Argentina, Colombia, Costa Rica og Mexico fikk massiv støtte på tribunen, men uansett gikk 8 av 10 lag fra de amerikanske kontinentene videre. Spesielt ble det ansett som svært overraskende at Costa Rica vant, og USA tok 2.-plass, i hver sin «dødens gruppe». Asia på sin side gjorde det dårlig, med bare tre poeng på 12 kamper, ingen seire, og sist i alle sine grupper.

Etter kampdag 2, var seks lag allerede klare for cupspillet etter å ha vunnet begge sine kamper: Nederland, Chile, Colombia, Costa Rica, Argentina og Belgia. Samtidig hadde også store nasjoner røket ut: Spania – regjerende VM- og EM-vinner – var ute etter to strake tap, noe som ble ansett som et sjokk – aldri tidligere hadde regjerende verdensmester startet VM med to tap. Vinnere fra 1966, England, var også ute etter to tap, dette var første gang siden 1958 at England røk ut i gruppespillet. Kamerun, Australia, og Bosnia-Hercegovina var også ute etter to strake tap.

Etter kampdag 3 var nok en tidligere verdensmester slått ut: Italia røk etter å ha scoret kun to mål i turneringen, det minste et italiensk lag hadde scoret siden VM 1966. Hellas kvalifiserte seg for første gang til sluttspillet, mens Costa Rica gikk videre til sluttspillet fra en gruppe med tre nasjoner som hadde vunnet trofeet tidligere. Med unntak av Ecuador, gikk alle lagene fra Sør-Amerika videre, og for første gang gikk tre lag fra Nord-Amerika videre. Det fjerde laget fra Nord-Amerika, Honduras, ble derimot med 3 strake tap VMs dårligste lag sammen med Kamerun.

Oppsett rediger

I gruppespillet blir de 32 lagene delt inn i 8 grupper á 4 lag i hver gruppe. Hver gruppe konkurrerer da i round robin, der lagene som avslutter på første- og andreplass i hver gruppe går videre til sluttspillet.

For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene[4]:

  1. Høyest antall poeng
  2. Høyeste målforskjell
  3. Høyest antall scoret mål
  4. Innbyrdes oppgjør
  5. Loddtrekning

Gruppe A rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe A

# Lag K S U T Mål ± P
1   Brasil 3 2 1 0 7–2 5 7
2   Mexico 3 2 1 0 4–1 3 7
3   Kroatia 3 1 0 2 6–6 0 3
4   Kamerun 3 0 0 3 1–9 −8 0
12. juni 2014
17:00
Brasil   3−1   Kroatia Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 62 103[5]
Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)[6]
Neymar   29', 71' (str.)
Oscar   90+1'
Rapport Marcelo   11' (selvmål)[nb 2]

13. juni 2014
13:00
Mexico   1−0   Kamerun Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 216[8]
Dommer: Wilmar Roldán (Colombia)[6]
Peralta   61'
Rapport

17. juni 2014
16:00
Brasil   0−0   Mexico Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 60 342
Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
Rapport

18. juni 2014
18:00
Kamerun   0−4   Kroatia Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 39 982
Dommer: Pedro Proença (Portugal)
Rapport Olić   11'
Perišić   48'
Mandžukić   61', 73'

23. juni 2014
17:00
Kamerun   1−4   Brasil Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 69 112
Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
Matip   26' Rapport Neymar   17', 35'
Fred   49'
Fernandinho   84'

23. juni 2014
17:00
Kroatia   1−3   Mexico Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 41 212
Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
Perišić   87' Rapport Márquez   72'
Guardado   75'
Hernández   82'


Gruppe B rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe B

# Lag K S U T Mål ± P
1   Nederland 3 3 0 0 10–3 7 9
2   Chile 3 2 0 1 5–3 2 6
3   Spania 3 1 0 2 4–7 −3 3
4   Australia 3 0 0 3 3–9 −6 0
13. juni 2014
16:00
Spania   1−5   Nederland Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 48 173
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)[6]
Alonso   27' (str.) Rapport Van Persie   44', 72'
Robben   53', 80'
De Vrij   65'

13. juni 2014
19:00
Chile   3−1   Australia Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 40 275
Dommer: Noumandiez Doué (Elfenbenskysten)[6]
Sánchez   12'
Valdívia   14'
Beausejour   90+2'
Rapport Cahill   35'

18. juni 2014
13:00
Australia   2−3   Nederland Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 42 877
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
Cahill   21'
Jedinak   54' (str.)
Rapport Robben   20'
Van Persie   58'
Depay   68'

18. juni 2014
16:00
Spania   0−2   Chile Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 101
Dommer: Mark Geiger (USA)
Rapport Vargas   20'
Aránguiz   43'

23. juni 2014
13:00
Australia   0−3   Spania Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 375
Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
Rapport Villa   36'
Torres   69'
Mata   82'

23. juni 2014
13:00
Nederland   2−0   Chile Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 62 996
Dommer: Bakary Gassama (Gambia)
Fer   77'
Depay   90+2'
Rapport


Gruppe C rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe C

# Lag K S U T Mål ± P
1   Colombia 3 3 0 0 9–2 7 9
2   Hellas 3 1 1 1 2–4 −2 4
3   Elfenbenskysten 3 1 0 2 4–5 −1 3
4   Japan 3 0 1 2 2–6 −4 1
14. juni 2014
13:00
Colombia   3−0   Hellas Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 174
Dommer: Mark Geiger (USA)[9]
Armero   5'
Gutiérrez   58'
Rodríguez   90+3'
Rapport

14. juni 2014
22:00
Elfenbenskysten   2−1   Japan Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 40 267
Dommer: Enrique Osses (Chile)[9]
Bony   64'
Gervinho   66'
Rapport Honda   16'

19. juni 2014
13:00
Colombia   2−1   Elfenbenskysten Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 68 748
Dommer: Howard Webb (England)
Rodríguez   64'
Quintero   70'
Rapport Gervinho   73'

19. juni 2014
19:00
Japan   0−0   Hellas Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 485
Dommer: Joel Aguilar (El Salvador)
Rapport

24. juni 2014
17:00
Japan   1−4   Colombia Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 40 340
Dommer: Pedro Proença (Portugal)
Okazaki   45+1' Rapport Cuadrado   17' (str.)
Martínez   55', 82'
Rodríguez   90'

24. juni 2014
17:00
Hellas   2−1   Elfenbenskysten Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 59 095
Dommer: Carlos Vera (Ecuador)
Samaris   42'
Samaras   90+3' (str.)
Rapport Bony   74'


Gruppe D rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe D

# Lag K S U T Mål ± P
1   Costa Rica 3 2 1 0 4–1 3 7
2   Uruguay 3 2 0 1 4–4 0 6
3   Italia 3 1 0 2 2–3 −1 3
4   England 3 0 1 2 2–4 −2 1
14. juni 2014
16:00
Uruguay   1−3   Costa Rica Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 58 679
Dommer: Felix Brych (Tyskland)[9]
Cavani   24' (str.) Rapport Campbell   54'
Duarte   57'
Ureña   84'

14. juni 2014
19:00
England   1−2   Italia Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 39 800
Dommer: Björn Kuipers (Nederland)[9]
Sturridge   37' Rapport Marchisio   35'
Balotelli   50'

19. juni 2014
16:00
Uruguay   2−1   England Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 62 575
Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
Suárez   39', 85' Rapport Rooney   75'



20. juni 2014
13:00
Italia   0−1   Costa Rica Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 40 285
Dommer: Enrique Osses (Chile)
Rapport Ruiz   44'

24. juni 2014
13:00
Italia   0−1   Uruguay Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 706
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Rapport Godin   81'

24. juni 2014
13:00
Costa Rica   0−0   England Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 823
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
Rapport


Gruppe E rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe E

# Lag K S U T Mål ± P
1   Frankrike 3 2 1 0 8–2 6 7
2   Sveits 3 2 0 1 7–6 1 6
3   Ecuador 3 1 1 1 3–3 0 4
4   Honduras 3 0 0 3 1–8 −7 0
15. juni 2014
13:00
Sveits   2−1   Ecuador Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 68 351
Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)[10]
Mehmedi   48'
Seferović   90+3'
Rapport E. Valencia   22'

15. juni 2014
16:00
Frankrike   3−0   Honduras Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 43 012
Dommer: Sandro Ricci (Brasil)[10]
Benzema   45' (str.), 72'
Valladares   48' (selvmål)
Rapport

20. juni 2014
16:00
Sveits   2−5   Frankrike Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 003
Dommer: Björn Kuipers (Nederland)
Džemaili   81'
Xhaka   87'
Rapport Giroud   17'
Matuidi   18'
Valbuena   40'
Benzema   67'
Sissoko   73'

20. juni 2014
19:00
Honduras   1−2   Ecuador Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 224
Dommer: Ben Williams (Australia)
Costly   31' Rapport E. Valencia   34', 65'

25. juni 2014
17:00
Honduras   0−3   Sveits Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 40 322
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Rapport Shaqiri   6', 31', 71'

25. juni 2014
17:00
Ecuador   0−0   Frankrike Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 73 749
Dommer: Noumandiez Doué (Elfenbenskysten)
Rapport


Gruppe F rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe F

# Lag K S U T Mål ± P
1   Argentina 3 3 0 0 6–3 3 9
2   Nigeria 3 1 1 1 3–3 0 4
2   Bosnia-Hercegovina 3 1 0 2 4–4 0 3
4   Iran 3 0 1 2 1–4 −3 1
15. juni 2014
19:00
Argentina   2−1   Bosnia-Hercegovina Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 738
Dommer: Joel Aguilar (El Salvador)[10]
Kolašinac   3' (selvmål)
Messi   65'
Rapport Ibišević   84'

16. juni 2014
16:00
Iran   0−0   Nigeria Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 081
Dommer: Carlos Vera (Ecuador)
Rapport

21. juni 2014
13:00
Argentina   1−0   Iran Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 698
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Messi   90+1' Rapport

21. juni 2014
19:00
Nigeria   1−0   Bosnia-Hercegovina Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 40 499
Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
Odemwingie   29' Rapport

25. juni 2014
13:00
Nigeria   2−3   Argentina Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 43 285
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Musa   4', 47' Rapport Messi   3', 45+1'
Rojo   50'

25. juni 2014
13:00
Bosnia-Hercegovina   3−1   Iran Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 48 011
Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
Džeko   23'
Pjanić   59'
Vršajević   83'
Rapport Ghoochannejhad   82'


Gruppe G rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe G

# Lag K S U T Mål ± P
1   Tyskland 3 2 1 0 7–2 5 7
2   USA 3 1 1 1 4–4 0 4
3   Portugal 3 1 1 1 4–7 −3 4
4   Ghana 3 0 1 2 4–6 −2 1
16. juni 2014
13:00
Tyskland   4−0   Portugal Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 081
Dommer: Milorad Mažić (Serbia)
Müller   12' (str.), 45+1', 78'
Hummels   32'
Rapport

16. juni 2014
19:00
Ghana   1−2   USA Arena das Dunas, Natal
Tilskuere: 39 760
Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
Ayew   82' Rapport Dempsey   1'
Brooks   86'

21. juni 2014
16:00
Tyskland   2−2   Ghana Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 59 621
Dommer: Sandro Ricci (Brasil)
Götze   51'
Klose   71'
Rapport A. Ayew   54'
Gyan   63'

22. juni 2014
19:00
USA   2−2   Portugal Arena da Amazônia, Manaus
Tilskuere: 40 123
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Jones   64'
Dempsey   81'
Rapport Nani   5'
Varela   90+5'

26. juni 2014
13:00
USA   0−1   Tyskland Itaipava Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 41 876
Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)
Rapport Müller   55'

26. juni 2014
13:00
Portugal   2−1   Ghana Estádio Nacional de Brasília, Brasília
Tilskuere: 67 540
Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
Boye   31' (selvmål)
Ronaldo   80'
Rapport Gyan   57'


Gruppe H rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Gruppe H

# Lag K S U T Mål ± P
1   Belgia 3 3 0 0 4–1 3 9
2   Algerie 3 1 1 1 6–5 1 4
3   Russland 3 0 2 1 2–3 −1 2
4   Sør-Korea 3 0 1 2 3–6 −3 1
17. juni 2014
13:00
Belgia   2−1   Algerie Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 56 800
Dommer: Marco Antonio Rodríguez (Mexico)
Fellaini   70'
Mertens   80'
Rapport Feghouli   25' (str.)

17. juni 2014
19:00
Russland   1−1   Sør-Korea Arena Pantanal, Cuiabá
Tilskuere: 37 603
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Kerzjakov   74' Rapport Lee Keun-ho   68'

22. juni 2014
13:00
Belgia   1−0   Russland Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 73 819
Dommer: Felix Brych (Tyskland)
Origi   88' Rapport

22. juni 2014
16:00
Sør-Korea   2−4   Algerie Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 42 732
Dommer: Wilmar Roldán (Colombia)
Son Heung-min   50'
Koo Ja-cheol   72'
Rapport Slimani   26'
Halliche   28'
Djabou   38'
Brahimi   62'

26. juni 2014
17:00
Sør-Korea   0−1   Belgia Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 61 397
Dommer: Ben Williams (Australia)
Rapport Vertonghen   78'

26. juni 2014
17:00
Algerie   1−1   Russland Arena da Baixada, Curitiba
Tilskuere: 39 311
Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
Slimani   60' Rapport Kokorin   6'


Sluttspillet rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Sluttspill

Det gikk fem lag fra Sør-Amerika og seks lag fra Europa videre til sluttspillet, noe som var nøyaktig samme antall som i forrige VM. I første utslagsrunde møttes fire av de fem lagene fra Sør-Amerika hverandre, mens det siste – Argentina – møtte Sveits. De øvrige fem europeiske lagene møtte alle sammen lag fra Afrika (to lag) eller Nord-Amerika (tre lag). Alle gruppevinnerne gikk videre til kvartfinalen, men mange av åttendedelsfinalene ble jevne affærer: To ble avgjort på straffesparkkonkurranse, tre ble avgjort i ekstraomganger med ett-måls-seire, og Nederland slo Mexico etter å ha snudd kampen rett før slutt. Frankrike og Colombia vant på sin side kontrollert sine kamper på ordinær tid med 2–0. Dermed var det fire europeiske lag, tre søramerikanske og overraskelseslaget Costa Rica igjen og avanserte til kvartfinalen, sistnevnte hadde aldri kommet så langt i et VM før. Den «geografiske spredningen» i oppgjørene her var her dårligere enn i åttendedelsfinalene, siden både to europeiske og to søramerikanske lag møtte hverandre. Belgia og Colombia ble slått ut etter fire strake seire av henholdsvis Argentina og Brasil, mens Nederland måtte til straffesparkkonkurranse for å slå ut Costa Rica.

Dermed var det bare «gamle kjenninger» igjen i semifinalene: Gjennom 19 VM-finaler opp gjennom historien før mesterskapet hadde Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland alltid nådd finalen (av tolv ulike land totalt), nå hadde gruppen samtlige fire semifinaleplasser (samtidig som den siste i gruppen, Italia, ironisk nok hadde røket ut i gruppespillet for andre VM på rad). Dette var for øvrig første VM hvor både Brasil og Argentina nådde semifinalen, sistnevnte var i en semifinale for første gang siden 1990. Tyskland var på sin side i semifinalen for fjerde VM på rad, det høyeste antall i VMs historie. Oppsettet medførte at det størst mulige antall søramerikanske lag var videre til semifinalen og at det nå var mulighet for en hel-søramerikansk finale. Slik skulle det imidlertid senere vise seg å ikke gå.

I den første semifinalen overkjørte Tyskland Brasil 7–1 i det som omtales som en av VM-historiens største sjokkresultater. Tyskland ledet 5–0 etter en halvtimes spill, hvor hele fire mål ble scoret i løpet av kun seks minutter, den resultatmessig verste omgangen for Brasil noensinne. Brasil kom mer med etter pause, men kunne ikke hindre at de gikk på sitt verste tap siden 1920.[11].

Utslagsrunder rediger

Oppsettet for utslagsrundene er som VM-formatet for øvrig uendret siden 1998. Lag som møtte hverandre i gruppespillet kan ikke møtes før finalen eller bronsefinalen. Gule kort blir også strøket før semifinalene, slik at eventuelle gule kort i disse ikke medfører suspensjon i finalen/bronsefinalen.

8-delsfinale Kvartfinale Semifinale Finale
                           
28. juni − Belo Horizonte            
   Brasil (e.str.)  1 (3)
4. juli − Fortaleza
   Chile  1 (2)  
   Brasil  2
28. juni − Rio de Janeiro
     Colombia  1  
   Colombia  2
8. juli − Belo Horizonte
   Uruguay  0  
   Brasil  1
30. juni − Brasília
     Tyskland  7  
   Frankrike  2
4. juli − Rio de Janeiro
   Nigeria  0  
   Frankrike  0
30. juni − Porto Alegre
     Tyskland  1  
   Tyskland (e.e.o.)  2
13. juli − Rio de Janeiro
   Algerie  1  
   Tyskland (e.e.o.)  1
29. juni − Fortaleza
     Argentina  0
   Nederland  2
5. juli − Salvador
   Mexico  1  
   Nederland (e.str.)  0 (4)
29. juni − Recife
     Costa Rica  0 (3)  
   Costa Rica (e.str.)  1 (5)
9. juli − São Paulo
   Hellas  1 (3)  
   Nederland  0 (2)
1. juli − São Paulo
     Argentina (e.str.)  0 (4)   Bronsefinale
   Argentina (e.e.o.)  1
5. juli − Brasília 12. juli − Brasília
   Sveits  0  
   Argentina  1    Brasil  0
1. juli − Salvador
     Belgia  0      Nederland  3
   Belgia (e.e.o.)  2
   USA  1  

Åttendedelsfinaler rediger

28. juni 2014
13:00
Brasil   1−1 (e.e.o.)   Chile Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 57 714
Dommer: Howard Webb (England)
David Luiz   18' Rapport Sánchez   32'
  Straffespark  
David Luiz  
Willian  
Marcelo  
Hulk  
Neymar  
3−2   Pinilla
  Sánchez
  Aránguiz
  Díaz
  Jara
28. juni 2014
17:00
Colombia   2−0   Uruguay Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 73 804
Dommer: Björn Kuipers (Nederland)
Rodríguez   28', 50' Rapport
29. juni 2014
13:00
Nederland   2−1   Mexico Estádio Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 58 817
Dommer: Pedro Proença (Portugal)
Sneijder   88'
Huntelaar   90+4' (str.)
Rapport dos Santos   48'
29. juni 2014
17:00
Costa Rica   1−1 (e.e.o.)   Hellas Arena Pernambuco, Recife
Tilskuere: 41 242
Dommer: Ben Williams (Australia)
Ruiz   52' Rapport Papastathopoulos   90+1'
  Straffespark  
Borges  
Ruiz  
González  
Campbell  
Umaña  
5−3   Mitroglou
  Christodoulopoulos
  Holebas
  Gekas
30. juni 2014
13:00
Frankrike   2−0   Nigeria Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília
Tilskuere: 67 882
Dommer: Mark Geiger (USA)
Pogba   79'
Yobo   90+2' (selvmål)
Rapport
30. juni 2014
17:00
Tyskland   2−1 (e.e.o.)   Algerie Estádio Beira-Rio, Porto Alegre
Tilskuere: 43 063
Dommer: Sandro Ricci (Brasil)
Schürrle   92'
Özil   120'
Rapport Djabou   120+1'
1. juli 2014
13:00
Argentina   1−0 (e.e.o.)   Sveits Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 63 255
Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
Di María   118' Rapport
1. juli 2014
17:00
Belgia   2−1 (e.e.o.)   USA Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 227
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
De Bruyne   93'
Lukaku   105'
Rapport Green   107'


Kvartfinaler rediger

4. juli 2014
13:00
Frankrike   0−1   Tyskland Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 240
Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
Rapport Hummels   13'
4. juli 2014
17:00
Brasil   2−1   Colombia Estádio Castelão, Fortaleza
Tilskuere: 60 342
Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
Thiago Silva   7'
David Luiz   69'
Rapport Rodríguez   80' (str.)
5. juli 2014
13:00
Argentina   1−0   Belgia Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília
Tilskuere: 68 551
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Higuaín   8' Rapport
5. juli 2014
17:00
Nederland   0−0 (e.e.o.)   Costa Rica Arena Fonte Nova, Salvador
Tilskuere: 51 179
Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)
Rapport
  Straffespark  
Van Persie  
Robben  
Sneijder  
Kuyt  
4−3   Borges
  Ruiz
  González
  Bolaños
  Umaña


Semifinaler rediger

8. juli 2014
17:00
Brasil   1−7   Tyskland Estádio Mineirão, Belo Horizonte
Tilskuere: 58 141
Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
Oscar   90' Rapport Müller   11'
Klose   23'
Kroos   24', 26'
Khedira   29'
Schürrle   69', 79'
9. juli 2014
17:00
Nederland   0−0 (e.e.o.)   Argentina Arena Corinthians, São Paulo
Tilskuere: 63 267
Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
Rapport
  Straffespark  
Vlaar  
Robben  
Sneijder  
Kuyt  
2−4   Messi
  Garay
  Agüero
  Rodríguez


Bronsefinale rediger

12. juli 2014
17:00
Brasil   0−3   Nederland Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília
Tilskuere: 68 034
Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
Rapport Van Persie   3' (str.)
Blind   17'
Wijnaldum   90+1'


Finale rediger

Utdypende artikkel: VM i fotball 2014 – Finale

13. juli 2014
16:00
Tyskland   1−0 (e.e.o.)   Argentina Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro
Tilskuere: 74 738
Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
Götze   113' Rapport


Spillere og statistikk rediger

Målscorere rediger

James Rodríguez ble toppscorer i mesterskapet med 6 mål. Totalt ble det scoret 171 mål av 121 forskjellige spillere, 5 av disse var selvmål.

6 mål
5 mål
4 mål
3 mål
2 mål
1 mål
Selvmål

Kilde: FIFA[12]

Assists rediger

Utmerkelser rediger

Allstar-laget rediger

Keepere Forsvars Midtbane Spiss

  Manuel Neuer (Tyskland)

  Marcos Rojo (Argentina)
  Mats Hummels (Tyskland)
  Thiago Silva (Brasil)
  Stefan de Vrij (Nederland)

  Oscar (Brasil)
  Toni Kroos (Tyskland)
  Philipp Lahm (Tyskland)
  James Rodríguez (Colombia)

  Arjen Robben (Nederland)
  Thomas Müller (Tyskland)

Markedsføring rediger

Kringkasting rediger

De norske rettighetene til fotball-VM deles mellom NRK og TV 2.[13] I Sverige deles rettighetene mellom SVT og TV4, mens DR og TV2 har rettighetene i Danmark.

Noter rediger

  1. ^ Itaipava Arena Pernambuco befinner seg i São Lourenço da Mata, som ligger i Recifes byregion.
  2. ^ Første selvmål i Brasils VM-historie[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l «2014 FIFA World Cup Brazil Venues». FIFA.com. 18. januar 2012. Arkivert fra originalen 12. desember 2018. Besøkt 12. juni 2014. 
  2. ^ FIFA.com (20. oktober 2011): Match schedule for 2014 FIFA World Cup™ unveiled Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.. fifa.com
  3. ^ Match schedule Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.. fifa.com
  4. ^ «FIFA-regler for VM 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. juli 2014. Besøkt 1. juni 2014. 
  5. ^ «Match report – Brazil–Croatia» (PDF). FIFA.com. 12. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 12. juni 2014. 
  6. ^ a b c d «Referee designations for matches 1-4» (PDF). fifa.com. 10. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2014. Besøkt 12. juni 2014. 
  7. ^ «Neymar fires Brazil to comeback victory». FIFA. Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 12. juni 2014. 
  8. ^ «Match report – Mexico–Cameroon» (PDF). FIFA.com (Fédération Internationale de Football Association). 13. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2014. Besøkt 13. juni 2014. 
  9. ^ a b c d «Referee designations for matches 5-8» (PDF). fifa.com. 12. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juni 2014. Besøkt 14. juni 2014. 
  10. ^ a b c «Referee designations for matches 9-11» (PDF). fifa.com. 13. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  11. ^ TV2.no - Den totale ydmykelsen: Brasils største tap siden 1920 (09.07.2014)
  12. ^ «adidas Golden Boot». FIFA.com (Fédération Internationale de Football Association). Arkivert fra originalen 31. desember 2014. Besøkt 18. juni 2014. 
  13. ^ TV2.no - Slik blir fotball-VM på TV 2 - Brasil åpner showet 12. juni i et mesterskap som deles broderlig mellom TV 2 og NRK. (04.03.2014)

Eksterne lenker rediger