Fort Pilar, eller med dets fullstendige spanske navn El Real Fuerza de Nuestra Señora del Pilar de Zaragoza, er et forsvarsverk fra 1600-tallet i Zamboanga City vest på øya Mindanao. Den spanske koloniregjeringer på de filippinske øyer anla festningen som en bastion mot pirater og muslimske angripere. Fort Pilar er erklært som National Cultural Treasure.

Bilde fra den indre gårdsplass i Fort Pilar

Historie rediger

 

På 1600-tallet kom spanjoler til området sør på Zamboangahalvøya og de bygde en befestning på en odde sør på halvøya. Dette ble besluttet av den spanske generalguvernør Don Juan Cerezo Salamanca etter påtrykk fra de jesuittiske misjonærer og fra biskop Fray Pedro av Cebu.[trenger referanse] Fortet ble anlagt den 23. juni 1635 av en jesuittprest som var ingeniør tilknyttet den spanske hær, pater Melchor de Vera, og skulle tjene som et forsvarsverk mot pirater som ville plyndre eller ta slaver som var innbringende i den blomstrende slavehandelen.

Fortet het til å begynne med «El Real Fuerza de San Jose». Det er nå kjent som Fort Pilar, og er et betydelig museum, med et gammelt og fortsatt livlig besøkt mariavalfartssted knyttet til Vår Frue av Zaragoza. Dette spanske valfartsstedet og mariahelligdommen Nuestra Señora del Pilar eller María del Pilar i Zaragoza fremstiller Jomfru Maria stående på en søyle (=pilar).[1] Andakten fikk en oppsving i Spania på 1400-tallet og i 1730 forordnet pave Innocens XIII venerasjonens utbredelse i hele det spanske verdensrike, som Filippinene var en del av.

Fortet motstod angrep i 1646 under Batallas de las marinas de Manila fra nederlenderne. Forsvaret bestod av fem spanske og to filippinske kompanier.[trenger referanse] I de neste århundrer var det sentralt i mange slag mellom moro-pirater og spanske soldater. Men det ble også forvare seg mot angrep fra portugisere, nederlendere og franskmenn. I 1663 ble festningen delvis ødelagt, men stod gjenoppbygd i 1719.

Den 28. februar 1899 ble en revolusjonær regjering etablert av en sammenkomst i et hus i Zamboangas bydel Santa Maria, og general Vicente Alvarez ble provisorisk president og øverstkommanderende. Han planla så å innta Fortaleza de Pilar som da var den siste gjenstående spanske festning på de filippinske øyer. Dette lyktes han i, men det var andre som ville overta som leder av den nye republikken Zamboanga. Isidro Midel, kommandanten av Tetuan, en barrio av Zamboanga, samarbeidet med amerikanerne i bytte mot å få overta presidentvervet med sin kohort Datu Mandi.[trenger referanse] Han besørget så at major Melanio Calixto ble drept. Calixto var fungerende kommandant i Zamboanga mens Álvarez var på et besøk til øya Basilan for å rekruttere flere styrker. Den 16. november 1899 heiste Midel det hvite flagg over Fort Pilar for å signaliserte at de amerikanske okkupasjonsstyrker at det var fritt frem for dem å rykke inn i festningen når de så ville. Dermed var Álvarez' regjering styrtet. I desember 1899 kom kaptein Pratt fra det amerikanske 23. infanteri til Zamboanga og tok over Fort Pilar.[2]

Deretter ble republikken et amerikansk protektorat, eller en marionettregjering med Midel som marionettpresident i om lag seksten måneder.[trenger referanse] Deretter var festningen sete både for det militære styre og områdets egen sivilregjering.

Mariahelligdom: En statue av Virgen del Pilar ble i januar 1734 oppsatt på den østlige festningsmurens høyeste punkt. Allerede fra før hadde det vært en mariabilde over fortets inngangsport. Etter kort tid ble statuen av Virgen del Pilar bønnested og et et valfartsmål, som der bad om Guds Mor Marias forbønn. Den amerikanske general M. Krobbe ble tidlig på 1900-tallet sterkt betatt av denne folkefromhet, og - skjønt han ikke var katolikk - beordret han statuens omgivelser ble forskjønnet.[trenger referanse] På lignende måte viste noen år etter generalmajor Leonard Wood, da provinsens guvernør, og hans hustru - heller ikke de katolikker - en lignende interesse for østmuern og fortsatte med egne utbedringer, på egen bekostning.[trenger referanse] Men på grtunn av festlingens militære funksjon var det ikke spillerom for noen utbygninger der.[trenger referanse]

De japanske okkupanter ble også klare over stedets særlige religiøse betydning, og kommandanten tillot og respekterte folkets tilstrømning og andakt på dette militære område.[trenger referanse] De skader som fortet ble tilført under annen verdenskrig ble ikke påført av japanerne, men av amerikansk bombing.[trenger referanse]

Nå (2019) er østmuren noe utbygd, og er fargemessig tydelig distinkt fra muren. Mariafiguren har en forgylt krone. I den gamle porten er det nå et alter.

Fotogalleri rediger

Referanser rediger