Forbundskansler (Sveits)

lederen av Forbundskanselliet i Sveits

Forbundskansler (tysk: Bundeskanzler(in); fransk: Chancelier(-ière) fédéral(e); italiensk: Cancelliere(-a) della Confederazione; retoromansk: Chancelier(a) federal(a)) er lederen av Forbundskanselliet i Sveits; dette kontoret fungerer som stab for den sveitsiske regjeringen. Forbundskansleren er selv ikke medlem av regjeringen, og hans eller hennes posisjon er ikke sammenlignbar med Forbundskansleren i Tyskland eller Østerrike.

Forbundskansler
Sittende
Walter Thurnherr

siden 1. januar 2016
Typestilling
VirkeområdeSveits
ResidensBundeshaus i Bern
Etablert1803
Første
embetsholder
Jean Marc Samuel Isaac Mousson
1803
Nettstedwww.bk.admin.ch (de)
www.bk.admin.ch (fr)
www.bk.admin.ch (it)
www.bk.admin.ch (rm)
www.bk.admin.ch (en)

Forbundskansleren er valgt for en periode på fire år av parlamentet, sittende samlet som Den forente forbundsforsamlingen, på samme tid som de velger Forbundsrådet. Walter Thurnherr er den sittende kansleren. Han er medlem av et sentrumsparti, han kommer fra kantonen Aargau, og han tiltrådte sin stilling den første januar 2016.

Utnevnelsesmekanismen rediger

Selv om kansleren har en teknokratisk rolle, så er posisjonen en politisk oppnevning ved avstemning i begge kamrene i parlamentet, sittende sammen som Den forente forbundsforsamlingen, for en periode på fire år.

En eller to visekanslere (før 1852 ble denne posisjonen kalt statssekretær av forbundet) utnevnes også. I motsetning til kansleren så utnevnes disse direkte av Forbundsrådet.

Kanslerens rolle rediger

Kansleren deltar på møtene til Forbundsrådet, men har ikke stemmerett. Forbundskansleren forbereder rådets rapporter til parlamentet om dets politikk og aktiviteter. På grunn av dette er kanslerens innflytelsesrike stilling ofte referert til som det «åttende forbundsrådsmedlem». Kanselliet er også ansvarlig for offentliggjøringen av alle føderale lover.

Forbundskanslere rediger

Nr. Fra–til Navn Født–Død Parti Kanton
1 1803–1830 Jean Marc Samuel Isaac Mousson   1776–1861 Vaud
2 1830–1847 Karl Nikolaus von Flüe AmRhyn   1800–1849 Luzern
3 1848–1881 Johann Ulrich Schiess   1813–1883 Appenzell Ausserrhoden
4 1882–1909 Gottlieb Ringier   1837–1929 Aargau
5 1910–1918 Hans Schatzmann   1848–1923 Freisinnig-demokratische Parti Aargau
6 1919–1925 Adolf von Steiger   1859–1925 Freisinnig-demokratische Parti Bern
7 1925–1934 Robert Käslin   1871–1934 Freisinnig-demokratische Parti Nidwalden
8 1934–1943 George Bovet   1874–1946 Freisinnig-demokratische Parti Neuchâtel
9 1944–1951 Oskar Leimgruber   1886–1976 Christlichdemokratische Volkspartei Fribourg
10 1951–1967 Charles Oser   1902–1994 Freisinnig-demokratische Parti Basel-Stadt
11 1968–1981 Karl Huber   1915–2002 Christlichdemokratische Volkspartei St. Gallen
12 1981–1991 Walter Buser   1926– Sozialdemokratische Partei Basel-Landschaft
13 1991–1999 François Couchepin   1935–2023 Freisinnig-demokratische Parti Valais
14 2000–2007 Annemarie Huber-Hotz   1948– Freisinnig-demokratische Parti Zug
15 2008–2015 Corina Casanova   1956– Christlichdemokratische Volkspartei Graubünden
16 2016– Walter Thurnherr   1963– Christlichdemokratische Volkspartei Aargau

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger