Flius (gresk: Φλειοῦς, Fleioûs eller Φλιοῦς, Flioûs, latin: Phlius) var en antikk gresk by i det nordvestlige ArgolidaPeloponnes i nærheten av elven Asopos’ øvre løp i landskapet Fliasia som var kjent for sin vinproduksjon. Flius ble først bosatt av jonere, men ble siden dominert av dorere. Selv om det lå geografisk nær mektige Argos, ble byen en spartansk alliert og medlem av det peloponnesiske forbund.

Lokalisering av Flius, skrevet som «Phlius»

Som mange andre byer i antikkens Hellas, ble det en sosial og politisk kamp i Flius mellom demokratiske og oligarkiske fraksjoner i 300-tallet f.Kr. Den demokratiske fraksjonen fikk innledningsvis kontroll og sendte sine motstandere i eksil, men i 380 f.Kr. beleiret en spartansk hær under Agesilaos II byen i mer enn 20 måneder. Til slutt var fliuserne tvunget til å kapitulere og akseptere oligarkisk styre.[1]

KulturRediger

Til tross for at Flius ikke spilte noen større rolle politisk, hadde byen i antikken et rikt kulturliv. Fra byen kom en rekke personer som var betydningsfull for gresk kunst og kultur:

Også Ekekrates var fra Flius, som Faidon i Platons dialog med samme navn, forteller om Sokrates’ udødelighetslære for,[2] og flere forskere går ut fra at det pytagoreiske tankegodset som preget dialogen til og med utspiller seg for en forsamling med pytagoreere i nettopp byen Flius.[3] At det fantes pytagoreere i byen er bekreftet av Diogenes Laertios,[4] som også nevner Ekekrates.

RuinerRediger

Selv i dag finnes det rester av den antikke byen igjen i nærheten av byen Agios Georgios. På overflaten av jorden er deler av bymuren samt restene av et antikt teater synbare. Det er blitt utgravd en del av byens østlige port, den såkalte «korintiske porten», et lite tempel på akropolis som muligens var dedikert Demeter, samt en basilika fra hellenistisk tid.

ReferanserRediger

  1. ^ Fine, The Ancient Greeks, s. 559
  2. ^ Platon: Faidon, 57a
  3. ^ Eksempelvis Theodor Ebert (2004): Platon, Phaidon. Übersetzung und Kommentar von Theodor Ebert. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen. ISBN 3-525-30403-X. s. 98.
  4. ^ Diogenes Laertios, VIII 46

LitteraturRediger

Primærlitteratur
Sekundærlitteratur
  • Fine, John V.A. (1983): The Ancient Greeks: A critical history, Harvard University Press, ISBN 0-674-03314-0