Wikipedia

Fjodor Usjakov

Fjodor Fjodorovitsj Usjakov (russisk: Фёдор Фёдорович Ушако́в, født 24. februar 1744, død 14. oktober 1817) var en av de mest berømte russiske kommandørene og admiralene i det 18. århundre.[1] Den 5. august 2001 ble han kåret til helgen av den russisk-ortodokse kirken.[2][3][4]

Fjodor Usjakov
Født13. feb. 1745Rediger på Wikidata
Burnakovo
Død2. okt. 1817Rediger på Wikidata (72 år)
Aleksejevka
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedSjøkadettkorpset
St. Petersburg Naval Institute
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtSanaksar monastery
Utmerkelser
11 oppføringer
Order of St. Alexander Nevsky with diamond signs (1791)
4. klasse av Sankt Georgsordenen (1788)
2. klasse av Sankt Georgsordenen (1790)
4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1785)
3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1788)
2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1790)
Chelengk (1799)
Sankt Januarius-ordenen (1799)
Order of Saint John of Jerusalem (1798)
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Sankt Georgsordenen
Fjodor Usjakov på Commons

Bakgrunn og virke rediger

Han ble født i landsbyen Burnakovo i Jaroslavl-guvernementet, inn i en beskjeden familie av lavadelen. Den 15. februar 1761 begynte han i den russiske marinen i St. Petersburg. Etter endt opplæring der tjenestegjorde han på en galei i den russiske flåten i Østersjøen. I 1768 ble han overført til Don-flotiljen, med hjemmehavn i Taganrog ved Azovhavet. Han tjenestegjorde der under den russisk-tyrkiske krig mellom 1768 og 1774. Han var sjef på Katarina IIs egen yacht, og forsvarte senere russiske handelsskip i Middelhavet fra britiske piratangrep.

Etter at Krim ble annektert av det russiske imperiet, var Usjakov personlig satt til å overvåke byggingen av en russisk marinebase i Sevastopol og bygging av dokkene i Kherson. Under den andre russisk-tyrkiske krig briljerte han da han og mennene hans beseiret tyrkerne ved Fidonisi, Kertsj-stredet, Tendra, og ved Kapp Kaliakra.

I 1799 ble Usjakov forfremmet til admiral og sendt til Middelhavet for å støtte en italiensk kampanje. I løpet av denne ekspedisjonen, skal Usjakov ha ryddet franskmennene fra Korfu og alle De joniske øyer. Hans skvadron blokkerte deretter de franske basene i Italia, spesielt Genova og Ancona, og de utførte flere vellykket angrep på Napoli og Roma.

Keiser Paul I, i egenskap av stormester av Malteserordenen, beordret Usjakov å fortsette til Malta, som hadde vært beleiret av britene uten effekt. Admiral Nelson tålte ikke tanken om at han måtte følge Usjakovs ordret, da den russiske kommandanten egentlig sto under ham i rang, og han foreslo at den russiske skvadronen skulle bli sendt til Egypt i stedet. En konflikt mellom de to kommandantene ble forhindret ved at Usjakov ble tilbakekalt til Russland i 1800, hvor den nye keiser Alexander I ikke klarte å sette særlig pris på hans mange seire. Usjakov trakk seg fra kommandoen i 1807 og trakk seg tilbake til klosteret i Sanaksar, som ligger i dagens Mordovia. Han ble bedt om å lede den lokale militsen under den patriotiske krigen i 1812, men ble senere avvist. Han døde fem år senere, i en alder av 43 år.

I løpet av over 40 sjøslag, som ble utført under hans kommando, mistet han ikke ett eneste skip. Usjakov ble tildelt flere ordener, medaljer og andre dekorasjoner.

Hedersbevisninger rediger

Ordenen kalt Usjakovordenen ble innstiftet 3. mars 1944 til belønning av fremragende ledelsesinnsats i Sovjetunionens flåte. Usjakovmedaljen er en russisk tapperhetsmedalje for maritime operasjoner, opprinnelig innført av Sovjetunionen under andre verdenskrig.

Flere sovjetiske krigsskip har blitt oppkalt etter admiral Usjakov, deriblant destroyeren Admiral Usjakov[5] og den atomdrevne slagkrysseren Admiral Usjakov, som i 1997 ble hensatt av russiske myndigheter ved kai i Norges nærområder, til norske myndigheters store bekymring.[6]

Det baltiske marineinstituttet i Kaliningrad bærer også Usjakovs navn.

I 1978 oppdaget den sovjetiske astronomen Ljudmila Ivanovna Tsjernykh en ny småplanet som fikk navnet 3010 Usjakov.

I 1953 hadde en sovjetisk spillefilm om admiral Usjakov premiere.[7]

I 2013 ble det avduket et monument over admiral Usjakov på den greske øya Zakynthos.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Bodin, Per Arne (1. september 2017). «Bokomtale : Karin Hyldal Christensen: "The Making of the New Martyrs of Russia: Soviet Repression in Orthodox Memory"». Nordisk Østforum (engelsk). 31. ISSN 1891-1773. doi:10.23865/noros.v31.941. Besøkt 18. april 2021. «En viktig och oväntad slutsats i avhandlingen är att nymartyrerna inte är särskilt populära bland de troende. Den officiella minneskulturen är inte alls identisk med allmänhetens. Minnet kanske framför allt bevaras av offrets släktningar, som kommer till Butovo på minnesdagen. För övrigt fortsätter de troende att fira de helgon som är traditionella, som helige Nikolaus eller Sankt Göran. Idag har kanoniseringarna av nymartyrer i stort sett upphört. Dock har några gestalter från rysk historia som till exempel amiralen Fjodor Usjakov på senare år helgonförklarats. Legitimiteten har försvagats genom genomförda avkanoniseringar därför att några av nymartyrerna har visat sig ovärdiga. Deras namn har försvunnit ur helgonkalendern.» 
  2. ^ Per Arne Bodin (2008). «Mystik i maktens tjänst». Axess (svensk). Besøkt 18. april 2021. «En av 1700-talets stora amiraler, Fjodor Usjakov, har nyligen helgonförklarats. Här är förhållandet mellan kyrka och imperium ännu starkare.» [død lenke]
  3. ^ Bjørn Bratbak (2008). «Admiralen som ble helgen». Besøkt 18. april 2021. «5. august 2001 fant det sted en mektig og sjelden seremoni i et kloster i republikken Mordovia, rundt 600 kilometer sørøst for Moskva. Det var deltakelse av geistlige, marineoffiserer, statlige koryfeer og tusenvis av troende. En for lengst avdød admiral ble kåret til helgen. Skueplass for hendelsen var klosteret Sanaksar i Temnikov-distriktet, ikke så langt fra byen Sarov, bedre kjent i vårt land som den lukkede by Arsamas-16. Der ble Sovjetunionens første atom- og vannstoffbomber utviklet på slutten av 1940-årene og årene som fulgte. Til denne byen var det rogalandspolitikere i 1992 dro med humanitær hjelp for å avhjelpe det de mente var nød og sult da Jernteppet var falt. Den norske hjelpegruppen med fylkesordføreren i spissen hadde samlet inn 32 tonn matvarer til innkjøpsverdi av nærmere to millioner kroner. ”Det stod ei viss forundring å lesa i ansikta på Arsamas-innbyggjarane då lastebilane med hjelpepakkar frå Rogaland kjørte opp framfor rådhuset”, skrev Stavanger Aftenblad, som var til stede under overleveringen. | Helligkåringen av admiral Fjodor Fjodorovitsj Usjakov foregikk med all den prakt som den russiske kirke og den russiske marine er i stand til å oppvise. Det var kommet rundt 8.000 tilreisende fra hele den gamle Sovjetunionen, og også fra Bulgaria og Hellas. Den fremste geistlige var metropolitt Kirill av Smolensk og Kaliningrad. Han er for øvrig født i Mordovia og ansett som en sannsynlig arvtaker når den nåværende Patriark Alexei II en gang faller fra.» 
  4. ^ «The Blessed Warrior St. Fyodor Ushakov». Православие.RU. Besøkt 18. april 2021. «July 23/August 5 is the day of commemoration of the glorification of St. Fyodor Ushakov, an admiral of the Russian navy of a brilliant undefeated career who lived a life devoted to the teachings of Christ and the services of the Church, and finished his life in the quiet peace of the Sanaksary Monastery. Below is an account of his life and glorification from Sputnik/The Voice of Russia.» 
  5. ^ Kristoffersen, Martin Jacob (18. juni 2018). «Norske F-16 sendt mot uanmeldt gigant-øvelse». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 18. april 2021. «Russerne skal øve på « å støte tilbake et massivt flyangrep», ubåtforsvar og «bekjempelse av marine kampgrupper» fram til slutten av denne uken. | Skipene som involveres er blant annet missilkrysseren Marskalk Ustinov, anti-ubåtskipet Severomorsk, destroyeren Admiral Usjakov, atomubåter og konvensjonelle ubåter og diverse landingsfartøyer.» 
  6. ^ Ballari, Aslak (16. desember 2013). «Frykter atomsmell». NRK. Besøkt 18. april 2021. «Siden 1997 har den utrangerte, atomdrevne slagkrysseren «Admiral Usjakov» ligget ved kai ikke langt fra Norge, uten at russiske myndigheter har betalt for opprydning.» 
  7. ^ «Admiral Usjakov (1953)» (engelsk). Svensk Filmdatabas (SFdb). Besøkt 18. april 2021. 
  8. ^ «Monument to Russian Admiral Ushakov unveiled on Greek island». Православие.RU. 13. oktober 2013. Besøkt 18. april 2021. «A monument to Admiral Fyodor Ushakov, a legendary Russian Navy commander, was unveiled on the Greek island of Zakynthos on Sunday. Crewmembers of a ship of the Black Sea Fleet that arrived at the island’s port a few days ago were among the guards of honor at the ceremony. | By erecting Admiral Ushakov’s statue the islanders gave their due to the famous Russian who commanded the Russian fleet that liberated the island from French invaders in 1798, who laid foundations for an independent Greek state and who treated the people of Zakynthos with love and respect, Zakynthos’ Mayor Gelios Bozikis said.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fjodor_Usjakov&oldid=23728542»