Fitte

folkelig betegnelse for det kvinnelige kjønnsorganet

Fitte er et slanguttrykk for det kvinnelige kjønnsorganet,[1] og benyttes synonymt for både vagina og vulva, eller begge disse samlet. Ordets opprinnelse er ikke sikkert, men det kan komme fra norrønt fit eller fidje, for eng ved vann eller vått, myrlendt gress. Det har da i sin opprinnelse en poetisk, kjærlig og nærmest lyrisk konnotasjon. Betegnelsen kan også ha sitt opphav fra norrønt fitje, for bergsprekk, revne i fjell.

Andre tilsvarende betegnelser nedtegnet av kulturhistorikere på 1800-tallet, blant annet i Bø i Telemark, er fitta, komta, bessa, kuse, kusa, tusinstrengfela og toblaboka. Det danske ordet for samme er fisse. Denne skrivemåten viser større likhet med det latinske fissur som i medisinsk sjargong betyr sprekk, spjære.

Fitte har vært regnet som et tabuord, men i Norge har det utviklet seg fra den folkelige, muntlige bruken og blitt brukt i litteratur og i media. Etter årtusenskiftet har utviklingen akselerert.[2][3]

Andre betydninger

Fitte nyttes i dagligtale både som banneord og som et nedsettende skjellsord.[4]

Det norske ordet har i bruk og betydning mange paralleller til det tilsvarende engelske ordet «cunt», som kan ha sin opprinnelse i det norrøne kunta', som det også finnes varianter av på norsk.

Litterær bruk

Fitte (og lokale varianter av ordet) ble registrert i en lang rekke[trenger referanse] av de eventyrene og muntlige overleveringene som bl.a Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet inn på 1800-tallet. Men ordet ble sensurert bort, eller eventyrene ble utelatt fra samlingene av folkeeventyr som ble utgitt fra 1841 og utover 1800-tallet. Enkelte ble trykt – på tysk i vitenskapelig hensikt – av Asbjørnsen i 1883 av hensynet til det internasjonale arbeidet innen folkeminnegransking.[trenger referanse]

Første gang[trenger referanse] ordet fitte kom på trykk i Norge var i boken Brudenuggen og andre, redigert av folkeminnegranskeren og prestesønnen Reidar Th. Christiansen, illustrert av Thorbjørn Egner og utgitt i 13 eksemplarer i 1943. Herbert Svenkerud tok med ordet, og andre tabuord i 1968-utgaven av Cappelens store engelsk-norsk ordbok.[5][6]

Den norske utgaven av Norman Mailers De nakne og de døde (1949) inneholdt både ordet «fitte» og mange andre tabuord, og oversetteren Leo Strøm skal ifølge en anekdote ha blitt bedt om å halvere antallet tabuord.[7][6][8]

Fra 1970-tallet har bruken av ordet fitte gått inn også i den norske litteraturen.[9] Ane Borgen var sannsynligvis den første kvinnelige norske forfatteren som brukte ordet i en bok i 1988 (Edels venninne). Det tok ytterligere noen år før ordet ble brukt i boktitler. Antologien Fittstim ble utgitt på bokmål i 1999 med sin originale, svenske tittel. Louis Aragons Le con d’Irène fra 1928 kom ikke i norsk oversettelse før i 2008, da med tittelen Irenes fitte[10] som samme år ble fulgt av Alexia Bohwims Frognerfitter og Maria Svelands Bitterfitte.

Første gang[trenger referanse] ordet ble brukt på en plateutgivelse var på Bjørn Morisses sensurerte single, Stille døgn i Clichy fra 1970.

Referanser

  1. ^ Tryti, Tone (1984). Norsk slang. Universitetsforlaget. s. 170. ISBN 8200070956. 
  2. ^ ABC Nyheter – Litterær fitt(e)stim
  3. ^ Kjønnsflom i bokhandelen; nrk.no, 31.5.2011
  4. ^ Norsk ordbok. Bind 2: Dokument - flusken. Oslo: Samlaget. 1978. s. 1325. ISBN 8252108776. 
  5. ^ Cappelens store engelsk-norsk ordbok. Oslo: Cappelen. 1968. ISBN 8202090601. 
  6. ^ a b Herbert Svenkerud (1999). «Vi danser med ulver : og dansen går i språkets ytterkanter og tabubelagte bakgater». Samtiden. Aschehoug. s. 134-143. 
  7. ^ Mailer, Norman (1949). De nakne og de døde. Oslo: Aschehoug. 
  8. ^ Rindal, Magnus (1998). Brobyggere : oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag. Oslo: Aschehoug. s. 192. ISBN 8203180604. 
  9. ^ Tormod Haugland. «Det som ikkje skulle nemnast». Syn og segn; nr 1, 2006.
  10. ^ ISBN 9788243002944