Figaleia eller Figalia (gresk: Φιγάλεια eller Φιγαλεία) er en antikk gresk by i det sørvestlige hjørnet av Arkadia. Det er også det nåværende navnet til moderne landsby (av samme navn) som ligger rett ved, kjent fram til tidlig på 1900-tallet som Pavlitsa (Παύλιτσα). I moderne geografi er den lokalisert i sørvestlige Elis. Den er beliggende på steinete høydedrag blant en del av de høyeste fjellene på Peloponnes, det mest iøynefallende er fjellene Kotyliom og Elasom; identifiseringen av sistnevnte er usikker. Deler av bymuren er fortsatt synlig og levninger av et tempel for Athene.

Lokaliseringskart for kommunen Figaleia i prefekturet Elis.

Historie rediger

I 659 f.Kr. ble Figaleia erobret av lakedaimonerne fra Sparta, men greide kort tid etter å gjenvinne sin uavhengighet ved hjelp fra orestasierne.[1] I løpet av striden mellom det arkadiske og det aitoliske forbundet i 221 f.Kr. ble byen holdt av den aitoliske hærføreren Dorimakos inntil han rømte stedet da Filip V av Makedonia nærmet seg. Som med de mange andre byene i Arkadia framstilles den av Strabon som å ha forfalt i stor grad under romersk styre.

Beskrivelse rediger

Flere merkelige religiøse kulter eksisterte i nærheten av Figaleia, blant annet en om gudinnen Eurynome med fiskehale og en svart Demeter med hestehode, hvis avbildninger ble fornyet av skulptøren Onatas på begynnelsen av 400-tallet f.Kr.

Omtaler av stedet i gresk historie er sjeldne og spredte. Det eksisterer dog ruiner og beskrivelse av Pausanias som viser at stedet faktisk var av betydelig styrke og betydning, men ingen selvstendige mynter fra Figaleia er kjent; med unntak fra romersk tid da det ble preget mynter med nymfen Neda som holdt mugge med begge hender for å samle vann.[2] Lite gjenstår noe over bakkenivået av templene til Artemis eller Dionysos og de tallrike statuer og kunstverker som eksisterte på den tiden som Pausanias besøkte stedet, en gang rundt 170 e.Kr.

En stor del av bymuren, bestående av velbygget gresk murverk, delvis flerkantet murverk og delvis rektangulære kvadersten, og et stort kvadratisk sentral borg med en sirkulært, utstikkende tårn. Muren, en gang nær 2 meter i bredden, står på fjellgrunnen langs skråningen ned mot den lille elven Neda, den eneste kvinnelige elv i Hellas og som har sitt navn fra nymfen Neda, en vanngudinne.[2][3]

Athenes tempel rediger

 
Tegning av en av kapitelene i Figaleia, Nordisk familjebok

Tempelet til Athene og Zevs Frelseren utgjorde det fremste monumentet i byen og var lokalisert på den lave høyden Kourdoumpouli sørvest for byens agora. Det er rektangulært tempel med pronao og cella, orientert fra øst mot vest. Dens konstruksjon har flere likheter med det indre rommet til tempelet for legeguden Asklepios i Alifeira. Det eksisterte antagelig et arkaisk tempel først før et nytt ble bygget på 300-tallet f.Kr. og besto fram til romersk tid. Tempelet ble dog ikke omtalt av Pausanias og identifiseringen av dens dedikasjon er gjort ved inskripsjoner fra statuenes sokler. Tempelet hadde både religiøs og politisk betydning.[4]

Bassai rediger

Rundt 6 km ovenfor Figaleia, rundt 1130 over havet, ligger et berømt og velbevart dorisk tempel i Bassai som antagelig ble reist av arkitekten Iktinos (kjent fra Parthenon) på andre halvpart av 400-tallet, rundt 420-410 f.Kr. Folket i Figaleia dedikerte tempelet til for Apollon Epikurios («hjelperen») ettersom han hadde kommet dem til hjelp ved å overkomme en pest. Tempelet er et av de viktigste og mest imponerende fra klassisk antikk, og ble det første stedet som ble inkludert i UNESCOs liste over verdensarven i 1986.

Navn fra Figaleia rediger

I en merkelig vending av hendelser vant en utøver av kampsporten pankration (en blanding av boksing og bryting) ved navn Arrhikion (Ἀρριχίων) fra Figaleia en tevling ved de 54. olympiske leker i 564 f.Kr. til tross for at han var død.[5] Hans motstander hadde låst ham fast i et kvelertak, og desperat etter å komme seg løs, brakk han sin motstanders tå eller ankel, som da ga seg grunnet smertene. Da dommeren løftet Arrhikions arm som seierherre ble oppdaget at han var død fra kvelertaket.[6][7] Han lik ble kronet med olivenkrans og sendt tilbake til Figaleia som en helt hvor det senere ble reist seiersstatue (nå antatt å være i det arkeologiske museum i Olympia).[8]

Pausanias omtalte også en dryade (skognymfe) ved navn Figaleia med opphav fra byen Figaleia,[9] og det er antatt at dryaden fikk sitt navn fra byen.[10]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Oresteion (eller Oresthasium) var en landsby i antikkens Arkadia, sørøst for Megalopolis. Den var i henhold til myten grunnlagt av Orestevs, og som senere ble kalt for Oresteion, fra Orestes. Landsbyen ble senere oppgitt til fordel for Megalopolis. Jf. Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 8. 3. 1-2
  2. ^ a b «Ancient Figaleia», Hellas Passion
  3. ^ «Neda», Theoi Project
  4. ^ Other archeological sites near Olympia, avsnitt The temple of Athena, ancient Figaleia
  5. ^ «Arrichion» Arkivert 27. august 2012 hos Wayback Machine., Ancient Olympics
  6. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas VIII.xl.1-2. Perseus Project.
  7. ^ Brophy, Robert H. (1978): «Deaths in the Pan-Hellenic Games: Arrachion and Creugas» i: The American Journal of Philology (Johns Hopkins University Press) 99 (3): 363–390.
  8. ^ Harker, Barry R. (1996): Strange Fire: Christianity and the Rise of Modern Olympism. Rapidan, Virginia: Hartland Publications. ISBN 0-923309-49-7. s. 2
  9. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas 8. 39. § 2-3; Strabon viii. s. 348.
  10. ^ «Phigalia», Theoi Project

Eksterne lenker rediger

Bilder av Dan Diffendale: