Festebete betegner et trestykke som ligger på tvers av en robåt, nesten fremme ved forstevnen, der man kan sette fast fortøyningstau og annet.

Festebeten er som oftest laget som en vanlig bete og med en koller opp over ripbordet på hver side av båten. Midt på festebeten er det gjerne en loddrett sliss (gjennomgående, firkantet hull), der det er satt ned et mer eller mindre forseggjort bordstykke («plankebit») som rager noe opp over festebeten og går ned til noe under denne. Denne kalles gjerne for «kjerringa», og brukes nærmest som en koffilnagle til å henge taukveiler på og sette fast tauender i.

Festebete er vanlig på litt større nordlands- og trøndelagsbåter. Etter ca. 1950 også på små båter av disse typene.