Åpne hovedmenyen

Fersenska mordet

lynsjingen av Sveriges riksmarskalk Axel von Fersen i 1810
Fersenska mordet, 1810, tegning, ukjent opphavsmann

Koordinater: 59°19′34″N 18°03′58″Ø Fersenska mordet kalles lynsjingen av greven Axel von Fersen den 20. juni 1810 utenfor Bondeska palatset i Stockholm. Axel von Fersen var Sveriges riksmarskalk. Ved kronprins Karl Augusts likprosesjon ble han angrepet og mishandlet til døde av en opphisset folkemasse, mens de utplasserte soldatene langs ruten forholdt seg passive.

BakgrunnRediger

 
Kristian August, tronfølgeren som Axel von Fersen ble mistenkt for å snikmyrde
 
Grev Hans Axel von Fersen

Den svenske kongen Gustav IV Adolf ble avsatt ved et militærledet statskupp den 13. mars 1809. Hans etterfølger ble onkelen, hertug Karl, Karl XIII. Denne var dog gammel og hadde ikke legitime arvinger, av den grunn ble den danske prinsen Kristian August av Augustenburg valgt til svensk tronfølger. Kronprins Karl August, som navnet ble endret til, var folkelig og ble raskt populær i Sverige. Under en militærøvelse den 28. mai 1810 på Kvidinge hed i Skåne ble kronprinsen rammet av et slaganfall og døde. Ryktene begynte umiddelbart gå om at kronprinsen hadde blitt myrdet.

Greve Axel von Fersen og hans søster Sophie von Fersen var gustavianer og hadde tidligere arbeidet for at tronfølgen i stedet skulle gå til prins Gustav, Gustav IV Adolfs sønn. Ved kronprins Karl Augusts død ble spørsmålet om tronfølgen igjen åpent. De adelsmenn som avsatte Gustav IV Adolf hadde sterke grunner for å ikke ha den avsatte kongens sønn som tronfølger. Ved kronprins Karl August død ble det derfor spredd et rykte om at han hadde blitt forgiftet og at søsknene von Fersen lå bak forgiftningen. I Stockholm ble det blant annet spredd diverse smedeskrifter med dette tema.

MordetRediger

 
Offiser med stikkvåpenet partisan til venstre
 
Bondeska palatset, von Fersen ble mishandlet til døde på plassen utenfor, ironisk nok rommer huset i dag Högsta domstolen, Sveriges høyesterett

Den 20. juni 1810 nådde den kongelige likprosesjonen Stockholm der kronprinsens kiste skulle føres til Stockholms slott. Ifølge datidens protokoll skulle riksmarskalken eskortere den kongelige likprosesjonen gjennom hovedstaden. Stemningen i byen var spent, nidskrift og hatbrev florerte. Mange hadde hørt rykter om forestående uroligheter og Stockholms gater flommet av gratis brennevin. Flere personer forsøkte overtale Axel von Fersen til å ikke medvirke, men han ville følge sin plikt, og var han heller ikke skyldig i anklagene.

Det kongelige følget med den avdødes kiste tilbrakte siste natt før Stockholm i Salems kyrka, noen mil utenfor byen. Eskortert av Mörnerska husarregementet nådde de på formiddagen vertshuset på Liljeholmen. Straks deretter ankom riksmarskalken Axel von Fersen som inspiserte vognene og kontrollerte at de sto oppstilt i henhold til protokoll nedenfor Nybodabacken. Klokken tolv startet prosesjonen, klokkene i Katarina kyrka ringte, klokkene i Maria Magdalena kyrka svarte og klokkene i de andre kirkene i Stockholm fulgte etter.

Rekkefølgen i likprosesjonen var i henhold til protokollen og som følger:

  • Først red hovmarskalken, general Isaac Lars Silfversparre med begge sine adjutanter, oberst Berger og løytnant Ruuth.
  • Deretter kom skvadronen fra Livgardet till häst under kommando av rittmester Åkerhielm.
  • I de nærmest følgende hoffvognene reiste hovstaten (hoffets administrasjon), fulgt av to ryttere.
  • Så kom riksmarskalkens gallavogn med sine syv vinduer og gylne grevlige krone på taket. Den ble dratt av seks hvite hester med purpurrøde seler i marokkansk lær, med beslag av forgylt bronse. Tre lakeier gikk på hver side av ekvipasjen, kledd i hvite livréer med brede, flerfargede snorer på alle sømmer. Synlig for alle tilskuere satt riksmarskalken ensom i vognen, med sitt lange gråe hår utslått, som etiketten foreskrev. Han var kledd i en svart, fotsid kappe med serafimerordens blå band og han holdt den florbehengte staven i sin behandskede hånd. Det i gull og klare farger lysende riksmarskalksekvipasjen dannet en kraftig kontrast til den etterfølgende delen av likprosesjonen, men ifølge etiketten fikk det aldri finnes noe svart på den vogn landets riksmarskalk ferdes i.
  • Åtte svarte hester med seler i samme farge, kjørt av understallmästare Ehrengranat, dro den enkle likvognen. Under den lange ferden fra Skåne hadde den blitt ganske dekt av støv. Fire generaladjutanter red omkring vognen og holdt oppe hvert sitt hjørne av det svarte båredekket. En løytnant fra Livgardet till fot og en fra Livgardet till häst var på hver sin side av dem og tjuefire stånddrabanter (kongelige livvakter) med fellte partisaner (stikkvåpen) omgav vognen. Nærmest etter gikk en visekorporal og seks livdrabanter.
  • I den siste av de tre følgende vognene reiste livlegen Josef Rossi.
  • Deretter fulgte det Mörnerska_husarregementet.
  • Etter dem kom i diskret avstand den døde kronprinsens reiseekvipasje.

Allerede da likprosesjonen passerte Södermalm ble det kastet stein på den forgylte vognen med riksmarskalken.[1] Steinene knuste vognens glassvinduer og traff greven, blant annet i hodet. Da prosesjonen passerte Gamla stan ble den blodige von Fersen av fanjunkaren Bartholin overtalt til å avbryte sin medvirken og følge med inn i et hus på Stora Nygatan for å søke beskyttelse på et vertshus.

Stemningen på vertshuset ble dog raskt hatsk og tross hovmarskalken Isaac Lars Silfversparres (som førte kommando over garnisonen i Stockholm) nærvær forverret situasjonen seg raskt. Silfversparre dro med seg von Fersen i retning mot Bondeska palatset for å forsøke å få von Fersen i sikkerhet, men mishandlingen av von Fersen fortsatte. Silfversparre kom vekk fra von Fersen og begav seg mot slottet. En meget grov mishandling fulgte og det endte med at man hoppet og trampet von Fersen til døde utenfor trappen inn til Bondeska palatsets. Halvhjertede forsøk ble gjort for å hjelpe han, men ingen gikk på alvor mot mobben. Av ukjent grunn hadde det denne dagen blitt gitt et spesielt forbud mot å anvende skarp ammunisjon.

EtterspillRediger

Etter mordet ble over 900 personer forhørt, men utredningen ledet kun til at et fåtall delaktige kunne utpekes. Situasjonen hadde vært kaotisk. Det var muligens to ulike drivkrefter i opptøyene; en som ville få til en svensk revolusjon og en annen som bare ville stoppe gustavianerne gjennom å ta von Fersen til fange, og kanskje med falske dokumenter «avsløre» gustavianernes kupplaner. Gustavianerne ville ha Gustav IV Adolfs sønn prins Gustaf som kronprins, og deres motstandere, «1809 års män», som sto bak avsettelsen av Gustav IV Adolf, ville forhindre dette.

«1809 års män» ønsket at neste riksdag (da Jean Baptiste Bernadotte ble valgt til tronfølger) ble avholdt utenfor Stockholm for å skape politisk forvirring, sted for riksdagen ble da også flyttet grunnet mordet.[2] Sannsynligvis mistet intrigemakerne kontrollen over situasjonen. Den franske keiseren Napoléon Bonaparte skal ha uttrykt at den svenske regjeringen var innblandet, og muligens var vaktbefal og andre militære offiserer bestukket.

Vedrørende kronprins Karl Augusts død fastslo domstolen senere at dødsårsaken var et slaganfall. Alle ryktene om forgiftning hadde altså vært grunnløse og riksmarskalkens uskyld kunne ikke lengre betviles. Både Axel von Fersen og hans søster Sophie ble frikjent av Svea hovrätt.

Den 2. desember 1810 fikk grev Axel von Fersen den verdige begravelse som tilsto han i egenskap av En af rikets herrar, serafimerridder og riksmarskalk. Kisten ble ført fra Steninge slott, først til riksmarskalkens rom på Stockholms slott der den sto en natt. Neste dag ble kisten ført i prosesjon gjennom Stockholm ned til Riddarholmskyrkan. Etter begravelsesseremonien ble kisten ført til Ljungs kyrka for gravsetting.

Mordet på Axel von Fersen har senere blitt beskrevet som en kulminasjon av den krisen Sverige gjennomgikk i årene 1809-1810.[3] Mange ble forhørt, men få ble dømt og saken ble aldri virkelig oppklart.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Drottning Hedvig Elisabeth Charlotta (1899). Fersenska mordet (PDF). Stockholm. s. 11. 
  2. ^ Alan Palmer 1992, s. 200-205
  3. ^ Torvald T:son Höjer 1943, s. 1

LitteraturRediger

  • Almquist Johan Axel, Boëthius Bertil, Hildebrand Bengt, red (1926). Svenskt biografiskt lexikon. Bd 6, Brant-Bygdén. Stockholm: Bonnier. Libris 2153830
  • Barton, H. Arnold (1975) (på eng). Count Hans Axel von Fersen: aristocrat in an age of revolution. The library of Scandinavian studies, 99-0104367-0 ; 3. New York: Twayne. Libris 5700940. ISBN 0-8057-5363-X
  • Bohman Nils, red (1944). Svenska män och kvinnor: biografisk uppslagsbok. 2, C-F. Stockholm: Bonnier. Libris 53801
  • Cornell Jan, Grenholm Gunvor, red (1968). Den svenska historien. 8, Karl Johanstiden och den borgerliga liberalismen, 1809-1865. Stockholm: Bonnier. Libris 8075050
  • Torvald T:son Höjer (1943): Carl XIV Johan, 3 bind, Kronprinstiden, P. A. Norstedt & Söner, Stockholm
  • Nerman, Ture (1933). Fersenska mordet: historiskt reportage från Stockholm den 20 juni 1810. Stockholm: Saxon & Lindström. Libris 1349632
  • Palmer, Alan (1992). Bernadotte: Napoleons marskalk, Sveriges kung (svensk). Stockholm: Bonnier Alba. ISBN 91-34-51185-7. 
  • Sahlberg, Gardar (1974). Fersenska mordet: hur kunde det hända?. Stockholm: Bonnier. Libris 7144358. ISBN 91-0-039388-6
  • Skjöldebrand, Anders Fredrik; Schück Henrik (1904). Excellensen grefve A. F. Skjöldebrands memoarer. D. 4. Stockholm: Geber. Libris 474987
  • Skjöldebrand, Anders Fredrik; Schück Henrik (1904). Excellensen grefve A. F. Skjöldebrands memoarer. D. 5. Stockholm: Geber. Libris 474988

Eksterne lenkerRediger