Fernand Franck
Fernand Franck (født 6. mai 1934 i Esch-sur-Alzette i Storhertugdømmet Luxembourg) er en luxembourgsk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Luxembourg.
| Fernand Franck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1934[1] (89 år)Esch-sur-Alzette | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1960–), katolsk biskop (1991–2011) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Luxembourg | ||
| Utmerkelser | Offiser av Eikekroneordenen Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han gikk til skole i Etch-sur-Alzette, og tok presteutdannelse i Luxembourg i hjemlandet og i Münster i Tyskland.
Prest rediger
Han ble presteviet i 1960, og ble så kapellan i St. Joseph i Differdange frem til 1971. Han ble så sogneprest i St. Cuningundis i Clausen, og var samtidig nasjonal direktør for Action Catholique des Jeunes og Œuvres de la Sainte Enfance, begge i perioden 1969–1977.[2]
Fra 1977 var Franck generalsekretær for Det pavelige selskap for troens utbredelse i Vatikanet, og var generalsekretær for St. Peter aposelens selskap i Roma fra 1988.[2] Disse verv førte til at reiser i alle verdensdeler. Han var også kirkelig rådgiver for Luxembourgs ambassade til Den hellige Stol (fra 1981)[2] og var medlem av Det pavelige råd for sosial kommunikasjon i Vatikanet.
Erkebiskop av Luxembourg rediger
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Luxembourg den 21. desember 1990 og han ble bispeviet den 2. februar 1991 i katedralen i Luxembourg[2] av erkebiskop Jean Hengen i Notre-Dame-katedralen i Luxembourg. Medkonsekrerende var den filippinske emeriterte erkebiskop José Tomás Sánchez og den tyske biskop Hermann Josef Spital av Trier.
Pave Benedikt XVI innvilget hans alderbetingede avskjedssøknad som erkebiskop av Luxembourg den 12. juli 2011.[3]
Verker rediger
- „Der Gottesmutter die Schlüssel unserer Existenz anvertrauen.“ I: Volker Zotz und Friederike Migneco (utg.): Totus tuus. Marianisches Lesebuch zur Luxemburger Muttergottes-Oktav. Luxembourg, Kairos Edition 2004, ISBN 2-9599829-9-1 (Text in deutscher und französischer Sprache), s. 17–20
- „Ich bin Christ – aus gutem Grund.“ I: Joachim Theis u. a. (Hrsg.): Zur Anziehungskraft des Christseins heute. Trier, éditions trèves 2007, ISBN 978-3-88081-501-8
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci (Porcelli) (1863-1928) *1895
- Kardinal Fernando Cento (1883-1973) *1922
- Biskop Léon Lommel (1893-1967) *1949
- Erkebiskop Jean Hengen (1912-2005) *1967
- Erkebiskop Fernand Franck (1934- ) *1991 (1958-) *2011[4]
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «L’Archevêque émérite: Mgr. Fernand Franck». cathol.lu. Archevêché de Luxembourg. 2004. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 14. januar 2016.
- ^ «Rinunce e Nomine, 12.07.2011» (pressemelding). Holy See Press Office. 12. juli 2011.
- ^ www.catholic-hierarchy.org franck, lest 12. mai 2023