Femte Laterankonsil

Femte Laterankonsil (Det 18. økumeniske konsil) var et katolsk kirkemøte som fant sted i Lateranet i Roma i perioden 3. mai 1512 – 16. mars 1517. Det var det siste konsil før reformasjonen.

Pave Julius II, som innkalte til det 18. økumeniske konsil (V. Laterankonsil).

Da pave Julius II ble valgt til pave i 1503, lovet han å avholde et økumenisk konsil, men det tok ham lang tid å innkalle til det, idet han hadde travelt med å føre kriger for å samle den italienske halvøy. På to synoder i Frankrike var stemning for å avholde et kirkemøte, som utenom Julius ble igangsatt i Pisa i 1511.

Året etter åpnet Julius så Laterankonsilet, hvor den såkalte konsiliarismen ble diskutert. Konsiliarismen var et ledd i de forsøk på indre reformasjon av den katolske kirke som hasde vært underveis i det seneste århundrer. Julius var tilhenger av papalismen, som konsentrerte makten hos paven, og hans synspunkt endte med å seire, skjønt Julius ikke selv opplevde dette, idet han døde i 1513.

Hans etterfølger, pave Leo X, var heller ikke så opptatt av å reformere kirken og satte liten kraft bak beslutningene, og konsilets utfall kan ha vært én av flere årsaker til at reformasjonen, som kom i gang i Wittenberg samme år som konsilet sluttet i Roma, fikk medvind.

Litteratur

• Hubert Jedin: Kleine Konziliengeschichte. 6. Aufl., Herder-Verlag, Freiburg 1978.