Federico Fellini

(Omdirigert fra «Fellini»)

Federico Fellini (født 20. januar 1920 i Rimini i Italia, død 31. oktober 1993 i Roma) var en italiensk regissør og manusforfatter.

Federico Fellini
Født20. jan. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rimini[5][6][7]
Død31. okt. 1993[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Roma[8][6]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, satiriker, tegneserietegner, skribent, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
EktefelleGiulietta Masina (19431993)
NasjonalitetItalia (19201993)
GravlagtFellini tomb[9][10]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
31 oppføringer
Praemium Imperiale (1990)[11]
Æres-Oscar (1991)
BAFTA Award for Best Production Design (for: Fellinis Casanova)
Blue Ribbon Awards for Best Foreign Film (for: Landeveien)
Bodilprisen (for: Landeveien, , Amarcord - et tilbakeblikk)
Gullpalmen (for: Det søte liv)
David di Donatello for beste regi (for: Cabirias netter, Det søte liv, Amarcord - et tilbakeblikk)
David Luchino Visconti
David di Donatello per la migliore sceneggiatura originale (for: Og skipet seiler videre)
David René Clair (for: Ginger and Fred)
Directors Guild of America
Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1989)[12]
Film Society of Lincoln Center
French Syndicate of Cinema Critics Awards (for: Roma, Amarcord - et tilbakeblikk)
Sølvbåndet for beste regi (for: Dagdriverne, Landeveien, Cabirias netter, , Amarcord - et tilbakeblikk, Kvinnebyen, Og skipet seiler videre)
Sølvbåndet for beste filmmanus (for: Landeveien, , Amarcord - et tilbakeblikk)
Sølvbånd for beste emne (for: Det søte liv, , Amarcord - et tilbakeblikk)
Kansas City Film Critics Circle Awards 1966 (for: Julietta og åndene)
Kinema Junpo (for: Landeveien, , Amarcord - et tilbakeblikk)
Moscow International Film Festival awards (for: , Intervista)
New York Film Critics Circle Awards (for: Amarcord - et tilbakeblikk)
Sant Jordi Prize (for: Cabirias netter, Julietta og åndene, Og skipet seiler videre)
SESC Film Festival (for: Amarcord - et tilbakeblikk)
Filmfestivalen i Venezias store jurypris (for: Dagdriverne, Landeveien)
Gulløven for livsverk
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Republikken Italias fortjenstorden
Kommandør av Æreslegionen
Sølvløven (1953)
David di Donatello (1957)
Sølvbåndet (19541980)

Fellinis storhetstid strakte seg fra 1950- til 1970-årene. Blant hans mest kjente filmer er Landeveien, Det søte liv og Amarcord - et tilbakeblikk. Filmene hans kjennetegnes av livsglede og et vell av merkelige og interessante figurer, men filmene har alltid en alvorlig bunn.[trenger referanse] Hans tidlige filmer knyttes til neorealismen, en retning blant andre regissørene Vittorio de Sica og Roberto Rossellini regnes å tilhøre. Senere ble filmene hans stadig mer fantastiske og drømmeaktige.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Federico Fellini ble født i Rimini og flyttet som 18-åring til Firenze og året etter, i 1939, til Roma, der han ønsket å bli humoristisk tegner. Han bidro med tegninger og fortellinger til magasinet Marc'Aurelio. Under andre verdenskrig skrev han manus for radioskuespillet Cico e Pallina. Her spilte Giulietta Masina, som Fellini ble kjent med og giftet seg med i 1943. Masina skulle spille i noen av de største filmene hans.

Med noen venner grunnla han en butikk som solgte fotografi, portrett, karikaturer og lydopptak til allierte soldater fra andre verdenskrig. Her ble Fellini kjent med regissøren Roberto Rossellini.

Manusforfatter rediger

Han ble med på å skrive manuset til Rosselinis Roma città aperta (1945), det best kjente eksempel på italiensk neorealisme. Fellini skrev filmmanus til en rekke italienske regissører, som Pietro Germi (Håpets vei, 1950), Alberto Lattuada (Uten barmhjertighet, 1948), Luigi Comencini (Bak nedrullede gardiner, 1951), og flere for Rosselini, som Befrielsens tid, Il miracolo og Hun ofret seg selv.

Regissør rediger

Etter flere samarbeid med Rosselini debuterte Fellini selv som regissør med Luci del varietà i 1951, som han laget med Alberto Lattuada, og alene med Den hvite sjeiken i 1952. Dagdriverne (1953), om ørkesløse unggutter i provinsene, ble regnet som et mesterverk av kritikere.

Med oscarvinnende Landeveien innledet Fellini en trilogi som tok for seg uskyld og frelse i verden fylt av ondskap. Filmen benyttet det øde landskapet mellom Viterbo og Abruzzo til å understreke det tomme forholdet mellom hovedrollene i filmen. Landeveien a ble kritisert av venstrepressen i Italia, men fikk mye ros i utlandet.

 
Trevifontenen er del av en kjent scene fra La dolce vita.

Det søte liv fra 1960 var en satirisk skildring av sosietetsliv i Roma. Flere landemerker i byen, som hovedgatet Via Veneto, ble med i filmen, og den var den første der Marcello Mastroianni spilte for Fellini. Filmen ble dårlig likt av italienske myndigheter og av katolske kirkeledere, men vant gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes.

fra 1963 handler om en kjent regissør med skapersperre. Tittelen viser til antallet filmer Fellini hadde laget til da. Filmen er regnet som en perfekt blanding av symbolisme og realisme, og ble utropt til den beste europeiske filmen noensinne av et ekspertpanel i 1987.

I senere filmer tok Fellini for seg myter rundt Roma, film og sitt eget liv, meget blandet med fantasi. Senere filmer fikk mindre overveldende mottakelser. Casanova fra 1976 ble både lovprist som en fest for øynene og kritisert som innholdsløs.

De siste årene av sitt liv produserte Fellini reklamefilmer for fjernsyn, som på sin måte viser et sterkt tak på filmografi og populærkultur. Han utstilte også skisser og notatbøker med nedskrevne drømmer som avslørte underbevisstheten som en viktig kilde til hans verk.

Filmografi rediger

Spillefilmer rediger

Episodefilmer rediger

  • 1953 : L'amore in città
  • 1962 : Boccaccio '70
  • 1968 : Histoires extraordinaires

Dokumentar rediger

  • 1969 : En regissørs dagbok (Bloc-notes di un regista)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Federico Fellini», RKD kunstner-ID 276423[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16200, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Феллини Федерико, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ bbcc.regione.emilia-romagna.it[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ riminiturismo.it[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 7. desember 2019[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Marcel Camus
Regissører som har vunnet Gullpalmen
Neste mottaker:
Henri Colpi & Luis Buñuel