Amarcord – et tilbakeblikk
Amarcord – et tilbakeblikk [1] (italiensk originaltittel: Amarcord) er en italiensk spillefilm fra 1973 regissert av Federico Fellini.
| Amarcord – et tilbakeblikk | |||
|---|---|---|---|
| orig. Amarcord | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | drama komedie | ||
| Utgivelsesår | 1973 | ||
| Prod.land |  Italia | ||
| Lengde | 124 min. | ||
| Språk | Italiensk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Federico Fellini | ||
| Produsent | Franco Cristaldi | ||
| Manusforfatter | Federico Fellini Tonino Guerra | ||
| Musikk | Nino Rota | ||
| Sjeffotograf | Giuseppe Rotunno | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Bruno Zanin Magali Noël Pupella Maggio Armando Brancia | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Handling rediger
I Borgo San Giuliano, en landsby i nærheten av Rimini, er det snart vår. Når natten faller på, finner innbyggerne veien til landsby-torget for et tradisjonelt bål hvor den gamle vinter-heksen blir rituelt brent. Byens innbyggere spiller narrestreker på hverandre, fyrer opp masse fyrverkeri, tuller med løsslupne kvinner, eller lager utuktige lyder når den borgerlig anlagte advokaten skal forelese om regionens historie. Utdannelse på denne var en kjedelig kavalkade av tørre fakta, resitert av instruktører med ulike nivåer av engasjement eller ferdigheter.
Titta og flere med-elever tuller my i klassen eller lar være å dukke opp til undervisningen, hvor de ofte må løse forskjellige matematiske problemer eller huske obskure historiske detaljer. Men en dag ankommer fascistiske tjenestemenn på omvisning til skolen, og studentene er pålagte å gjennomføre atletiske rutiner for å bli godkjent. En grammofon er koblet til klokketårnet på kirken, og kommer med en innspilling av Internasjonalen. Men den blir snart skutt på, og ødelagt, av en gruppe fascister med skytevåpen.
På grunn av sin fortid som anarkist blir Tittas far Aurelio hentet inn til avhør, hvor han blir tvunget til å drikke lakserolje. Han halter deretter hjem i dårlig tilstand, for å bli vasket av sin kone: Miranda. En ettermiddag besøker familien onkel Teo, broren til Aurelios, som er innlagt ved et sinnssykehus. Men han klarer å stikke av, og klatrer opp i et tre. Alle forsøk på å få ham ned, blir møtt med steiner som Teo bærer på i lommene. Men han går etter hvert med på å returnere til institusjonen.
Høsten kommer. Byens innbyggere går om bord i små båter for å møte passasjen til SS Rex, regimets stolteste teknologiske bragd. Men ved midnatt har innbyggerne sovnet, i påvente av skipets ankomst. De blir vekket av et tåkehorn, og ser på i ærefrykt når skipet seiler forbi. Men flere av de små båtene deres velter i kjølvannet av det enorme skipet.
Medvirkende rediger
- Bruno Zanin: Titta
- Armando Brancia: Aurelio, il padre di Titta
- Pupella Maggio: Miranda, la madre di Titta
- Giuseppe Ianigro: Il nonno di Titta
- Nando Orfei: Lallo, detto "Il Pataca", lo zio di Titta
- Stefano Proietti: Oliva, il fratello di Titta
- Magali Noël (con il nome Magali' Noel): Ninola "La Gradisca"
- Donatella Gambini: Aldina Cordini
- Gianfranco Marrocco: Il figlio del conte
Referanser rediger
- ^ «Filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 10. januar 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Internet Movie Database
- (no) Amarcord - et tilbakeblikk hos Filmfront
- (sv) Amarcord - et tilbakeblikk i Svensk Filmdatabas
- (da) Amarcord - et tilbakeblikk i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på AllMovie
- (fr) Amarcord - et tilbakeblikk på Allociné
- (nl) Amarcord - et tilbakeblikk på MovieMeter
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Turner Classic Movies
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Rotten Tomatoes
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Box Office Mojo
