Fellesavis

Fellesavis er et samlebegrep benyttet om de avisene som ble etablert som en overgangsordning mange steder i Norge etter frigjøringen 8. mai 1945.

Hjemmefrontens ledelse med Londonregjeringens velsignelse bestemte at det i de første dagene etter frigjøringen i størst mulig grad skulle utgis fellesaviser med nøytrale navn og med redaksjoner godkjent av Hjemmefronten. Fellesavisene skulle ivareta det enorme behovet etter saklig og nøktern informasjon i frigjøringsdagene.

Målet med fellesavisene var at de avisene som var blitt stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten og NS-styrt skulle få tid og anledning til å stable på beina sin egen organisasjon. Imens skulle de få benytte utstyret hos avisene som hadde fått komme ut. Ingen av avisene som hadde intakt produksjonsutstyr skulle få dra nytte av sin posisjon på bekostning av avisene som ble stanset.

Hjemmefronten bestemte at fellesavisene skulle ha nøytrale navn og redaksjoner godkjent av Hjemmefronten. De fleste redaktørene ble informert av Hjemmefronten om beslutningen allerede i april og hadde god til på å planlegge den nye tiden.

Overgangsordningen sikret at pressefolk både i stansede aviser og i aviser som fikk komme ut, kunne komme sammen og lage avis, samtidig som en kunne forberede sine egne aviser. Det var avisene som hadde kommet ut under krigen som «måtte» stille utstyr til rådighet. Hjemmefronten hadde tvangsmidlene klare om noen nektet. Ingen nektet. Mange aviser stilte også utstyr til rådighet etter at fellesavisene ble avviklet.

Ordningen med fellesavisene varierte fra sted til sted. I Trondheim og Oslo var avisene på gata igjen med egne navn mandag 14. mai 1945. Andre fellesaviser varte mye lenger.

Fellesaviser rediger

Litteratur rediger

Guri Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945 (1990)