Farsemoralitetene
Farsemoralitet er en dramatisk genre som oppsto i middelalderen. Farsen sprang ut av de folkelige mellomspillene i kirkelige spill i middelalderen, spesielt den oppbyggelige moraliteten som igjen sprang ut av prekenen. Den profane farse tok etter hvert opp i seg trekk fra moraliteten, og dermed oppsto den såkalte farsemoralitet.
Henrik Wergeland kalte en rekke av sine arbeider for scenen for farser. De var ikke komedier, men blandingsformer mellom farse, moralitet og etter hvert også eventyrspill. Farsemoralitet er i nyere tid tatt i bruk som treffende genrebetegnelse på Wergelandfarsen, først av Aslaug Groven Michaelsen i 1987. Hun har senere fått følge av andre. Et typisk eksempel er Irreparabile Tempus (1828). En farsemoralitet som også er et eventyrspill er Papegøien (1835)
Litteratur rediger
- Sletsjø, Leif 1964: Franske profane middelalderspill
- Michaelsen, Aslaug Groven 1987: Om Smag og Behag. En undersøkese av Henrik Wergelands farsediktning b. 1, Krystalline, Tangen
- Michaelsen, Aslaug Groven 1988: Papegøien. En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning b.2
- Michaelsen, Aslaug Groven 2002: Irreparabile Tempus og Ah! En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning b. 3
- Nettum, Rolf Nyboe 1992: Fantadsiens regnbuebro, spesielt kapitlene om Siful Sifaddas farser og Irreparabile Tempus