Irreparabile tempus
«Irreparabile tempus» (uerstattelige tid), «Farce med Efterspil af Forfatteren til Farcen «Ah!»» er ett av Henrik Wergelands ungdomsverker. Han skrev dette skuespillet mens han fremdeles var tenåring. Det forelå på vårparten i 1828. Stykket er en krysning av farse og moralitet, og kan best karakteriseres som en farsemoralitet.[1]
Irreparabile Tempus tar bl.a. opp skole- og oppdragelsesproblemer, og kan sies å innlede skolekritikktradisjonen i norsk skjønnlitteratur.
Roller rediger
Pikene:
- Kathinka
- Konstanse
- Rosa
- Molly
- Thora
- Skolebestyrerinnen
- Fransklæreren
- Religionslæreren
Kavalerene:
- Petrus Stygge
- Julius Blære
- Herr Måpe
- Ego
- en offiser
Andre medvirkende:
- Moster Mote
- Faster Tid
I etterspillet også en graver og noen gategutter.
Handling rediger
Stykket handler om noen jenter som akkurat har gjort ferdig sin skolegang på en høyere pikeskole. Det viser seg snart at de ikke har lært noen ting skikkelig, og ramser opp en mengde unyttige opplysninger. Lærerne viser seg å være manipulative og kunnskapsløse.
Vel ute i verden møter de moster Mote, som straks huker tak i dem, gir dem klisejepregede roller å spille, og setter standard for deres tilværelse som voksne kvinner. De læres opp til å gjøre seg kostbare og avvise friere, i alle fall til en viss grad, lyve på alderen, og mest av alt gjøre livet til et maskespill. Mote sier at Kathinka skal spille rollen som den intellektuelle fritenkeren, Rosa skal være den svermeriske roman/ukebladlesersken, Konstanse den religiøse, og Molly den knisete. Kjeder rollene, kan de bytte. Før Mote går, får jentene hvert sitt speil, slik at de kan fordype seg i seg selv.
Den eneste som ikke lar seg dupere av moten, er Thora. De andre ler av henne fordi hun har bestemt seg for å skaffe til veie den kunnskapen skolen ikke kunne gi henne. De andre ser på henne nærmest som en nerd.
Når kavalerene dukker opp, viser det seg at de også spiller roller: Den selvopptatte poeten, tøffingen, den intellektuelle, den klesbevisste og den stortalende militær. De begynner et langvarig spill med jentene, og skifter på å ha dem som kjærester, men blir alltid holdt på passe avstand.
Kavalerene går snart lei av kurtisespillet, og danner sin egen krets der de underholder seg med kortspill. Det går en god stund før de oppdager at Faster Tid er underveis. Jentene oppdager henne først. Hun gjør et uhyggelig inntrykk på dem, og de trygler forgjeves guttene om hjelp. Men snart må også disse finne seg i at tiden herjer med dem og legger alderdommen over dem. Altfor sent innser poeten Stygge på vegne av dem alle at de har forspilt mulighetene sine i livet, og mens Tid langsomt fører dem mot graven, innser Stygge at de har kastet bort tiden. Han uttaler konklusjonen: «Uerstattelige tid».
Etterspillet rediger
Thora overlever de andre og befinner seg på kirkegården der hun blant annet leser på gravsteinene til sine jevnaldrende. Thoras liv har vært hardt, men meningsfylt. Når Tid til slutt kommer til henne, er det med trøstende ord, og Thoras erkjennelse er at tiden er «erstattelig, ei uerstattelig».
Stykket har i seg en klar beskjed om å bruke tiden meningsfylt og ikke forspille den. Det er beslektet med Det gamle spill om Enhver (på tysk Jedermann på engesk Everyman), og andre av middelalderens moraliteter.[2]
Fotnoter rediger
- ^ Betegnelsen går tilbake på middelalderteateret og høver godt på flere av Wergelandfarsene. Jf. Aslaug Groven Michaelsens serie En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning bl I-III
- ^ Jf. Tre spill om enhver (1978) med forord ved. Kåre Langvik-Johannessen. Oversettelser ved Jens Bjørneboe, Åse Marie Nesse og Albert Lange Fliflet
Litteratur rediger
- Nettum, Rolf Nyeboe 1991: Fantasdiens regnbuebro, Aschrehoug
- Michaelsen, Aslaug Groven 2002: Ah! og Irreparabile Tempus, Krystalline, Tangen
- Myhren, Dagne Groven 2008: Et speil for Enhver (Om middelaldermoraliteten i Wergelands diktning) i Sjeleild mot elementer : Festskrift til Rolf Nyeboe Nettum, Novus