Farida Ahmadi

forfatter

Farida Ahmadi (født 26. mars 1957 i Kabul) er en afghansk forfatter, foredragsholder og aktivist for kvinners rettigheter, bosatt i Oslo.

Farida Ahmadi
Født26.mars 1957
BeskjeftigelseSkribent, aktivist
SpråkPersisk, Engelsk, Norsk, Fransk, Pashtu

I 2008 utga hun boken Tause skrik, som beskriver innvandrerkvinners opplevelse med blant annet isolasjon, ekskludering, helseproblemer og vanskeligheter med å få fast arbeid.[1] Ahmadi er medlem av The Foreign Commission Federation of Afghan Refugee Organisations of Europe, og er grunnleggeren av organisasjonen Global Happiness.

Ahmadi kom som flyktning til Norge i 1991, først til et flyktningmottak i Haugesund, senere til Oslo der hun bosatte seg. I 1994 startet hun organisasjonen «Kvinner mot fundamentalisme». I 2020 ble hun medlem av styret til Grønt kvinnenettverk,[2] som er en del av Miljøpartiet De Grønne.

Fengsel rediger

På grunn av sin innsats for menneskerettigheter og demokrati har hun sittet i fengsel i både Afghanistan og Pakistan.[3]

Hun ble fengslet to ganger i Afghanistan. Første gangen ble hun arrestert som student på en demonstrasjon mot den sovjetiske okkupasjonen. Den andre gangen hun ble arrestert i Afghanistan ble hun også torturert. Derfor deltok hun på Tribunal Permanent des peuplesSorbonne-universitetet i Paris den 16. desember 1982 for å fortelle om torturen hun og andre kvinner var blitt utsatt for, samt om andre arrestasjoner av kvinner begått av okkupasjonsmakten.

Ahmadi opplevde også å bli fengslet i Pakistan. Da de sovjetiske styrkene forlot Afghanistan og demokratibevegelsen jobbet for en friere stat, ble mange drept og arrestert. Ahmadi ble arrestert blant en rekke andre intellektuelle. Amnesty International jobbet aktivt for å få Ahmadi løslatt fra fengselet i Pakistan. Da hun var kommet ut av fengselet i Pakistan, flyktet hun til Norge.

Utdanning rediger

Ahmadi gikk på Malali high school i Kabul, en internasjonal skole i Kabul, med undervisning på fransk.[4] Dermed er Ahmadi flytende i fransk, og holder også foredrag på fransk.

I Afghanistan studerte hun medisin, stomatologi, i fire år på Universitetet i Kabul (1978–1982). Studiene ble avbrutt av den sovjetiske invasjonen av Kabul in 1982.[5] Som medisinstudent var Ahmadi involvert i helsearbeid i de afghanske distriktene, hovedsakelig knyttet til arbeid med kvinner og barn.

I Oslo har hun tatt en mastergrad i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (2006).[6]

Forfatterskap rediger

Tause skrik (2008) rediger

Hennes bok Tause skrik: Minoritetskvinners behov for anerkjennelse ble skrevet i forbindelse med hennes hovedfagsoppgave, og utgitt i 2008.[7] I boken skildrer Ahmadi diskriminering i det norske velferdssamfunnet gjennom livene til innvandringskvinner. Hun beskriver deres vanskeligheter knyttet til å skaffe jobber, økonomi, forståelse av nye politiske og institusjonelle systemer, samt å ofte ha en liten grad av frihet i egne hjem. Hun utdyper også problemer knyttet til fordommer i det offentlige rom, som for eksempel hos legen, på skolen eller i media. Ahmadi knytter disse utfordringene opp mot helseproblemer hos kvinnene og oppfatter Norge som et land med store klasseforskjeller.

Som medisinstudent i Afghanistan møtte Ahmadi ofte kvinner med helseutfordringer, men de var ofte knyttet til omstendigheter som var preget av krig, fattigdom, religiøs fundamentalisme og mangel på kunnskap og helsevesen. Ahmadi beskriver at hun dermed ble overrasket over antallet innvandringskvinner med lignende symptomer da hun ankom Norge på starten av 90-tallet.[8]

Ahmadi illustrerer hvordan disse utfordringene resulterer i helseproblemer for minoritetskvinnene. Hun mener at multikulturalisme fungerer som en dominoeffekt som skaper mer smerte og lidelse. Hun skriver at menn «alongside women are caught up in multiculturalism. They experience other pressures such as poverty, unemployment and lack of belonging. Multiculturalism as a misleading policy is producing a domino effect.»

Hun oppfatter Norge som et land med klasseforskjeller, men tolker multikulturalisme i Norge som et uoffisielt fenomen. I boken skriver hun blant annet at «(m)ulticulturalism is a misunderstood political strategy because it creates an imbalance in the social contract, which is part of the basis of democracy as we know it today.» Multikulturalismen skaper ifølge Ahmadi dermed ubalanse mellom rettigheter og plikter i samfunnet.

Tause skrik ble opprinnelig skrevet på bokmål, men er senere blitt oversatt til engelsk, farsi og japansk.

Grenseløse grønnsaker og urter (2012) rediger

I 2012 publiserte Loveleen Rihel Brenna, som leder av Seema As,[klargjør] boken Grenseløse grønnsaker og urter i samarbeid med Det norske hageselskap, som en gave til Dronning Sonja på hennes 75-årsdag. Farida Ahmadi og mange andre minoritetskvinner bidro i samarbeidet. Boken presenterer kvinners kunnskap om grønnsaker og urter fra ulike nasjoner og hvordan man kan bruke dem i Norge.[9] Ahmadis bidrag var et innlegg om hvordan mat også er kultur. Hun presenterte desserten Peace and Justice fra Afghanistan og forklarte hvordan kvinner hadde kjempet for afghansk selvstendighet gjennom 80 år med denne desserten.

Global Happiness rediger

 

I 2017 grunnla hun organisasjonen Global Happiness, som har som formål bidra til fred og glede på jorden.

Bibliografi rediger

  • 2008: Tause skrik (sakprosa), Pax

Referanser rediger

  1. ^ «Tause skrik : minoritetskvinners behov for anerkjennelse». kristiansand.bib.no. Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 1. oktober 2022. 
  2. ^ «GK-STYRET». Grønt Kvinnenettverk. Besøkt 13. mai 2022. 
  3. ^ Ramakrishnan, Nitya (30. mai 2013). In Custody: Law, Impunity and Prisoner Abuse in South Asia (engelsk). SAGE Publishing India. ISBN 978-81-321-1751-3. 
  4. ^ «Lycée Malalai - Kabul». wikimapia.org (engelsk). Besøkt 13. mai 2022. 
  5. ^ «Ahmadi, Farida - Pax Forlag». www.pax.no (norsk). Besøkt 9. mai 2022. 
  6. ^ Ahmadi, Farida (2006). «Tause skrik : smerte og multikulturalisme blant minoritetskvinner i Oslo». Besøkt 13. mai 2022. 
  7. ^ Birger Thurn-Paulsen: «Farida Ahmadi om Afghanistan», Gnist nr. 2 2010
  8. ^ «Farida Ahmadi». faridaahmadi.com. Besøkt 9. mai 2022. 
  9. ^ «Farida Ahmadi». faridaahmadi.com. Besøkt 9. mai 2022. 

Eksterne lenker rediger