Fantasi i c-moll for piano, kor og orkester

komposisjon for piano, kor og orkester av Ludwig van Beethoven

«Fantasi i c-moll for klaver, kor og orkester», op. 80 (tysk: «Fantasie c-Moll für Klavier, Chor und Orchester») (undertittel: «Korfantasi»/«Chorfantasie») er et musikkverk av Ludwig van Beethoven uroppført under en stor konsert i Wien 22. desember 1808. «Korfantasi» blir gjerne kalt «Den lille niende», som følge av likheten med den senere niende symfoni, og tonesettingen i fjerde sats av Schillers dikt Ode til gleden. Christoph Kuffners tekst til Beethovens melodi understreker musikkens og ordets evne til å skape kjærlighet og fred.

Fantasi i c-moll for piano, kor og orkester
Opus 80
Sammensatt verk av Ludwig van Beethoven
Fantasi i c-moll for piano, kor og orkester
Beethoven portrettert av W. J. Mähler i 1804.
Urfremføring22. desember 1808
Revidert1809

Konserten 22. desember 1808 i Theater an der WienRediger

 
Theater an der Wien, teatret ved (elven) Wien i 1815.

«Korfantasi» ble uroppført 22. desember 1808 i Theater an der Wien, med Beethoven selv som klaversolist. Konsertens første del var symfoni nr 6. «Pastorale» (opus 68), arien «Ah! Perfido» (opus 65), gloria fra messe i C-dur (opus 86) og pianokonsert nr. 4 i G-dur (opus 58). Etter pausen kom symfoni nr. 5 (opus 67), sanctus fra messe i C-dur (opus 86) og endelig «Korfantasi» (opus 80). Før korfantasien improviserte under konserten Beethoven en lengre klaverfantasi som siden ikke ble en del av det trykte partituret. Den klaverintroduksjon som man nå kjenner som innledningen til verket forelå først i 1809.[1][2]

Konserten var en uroppførelse av samtlige av verkene i programmet, bortsett fra konsertarien «Ah! Perfido». Arien og pianokonsert nr. 4 var de eneste av verkene som på dette tidspunkt var publisert. Konserten var etter sitt innhold en av de mest bemerkelsesverdige i komponistens liv.[1]

Konserten ble gjennomført etter meget få prøver. Beethoven spilte virtuost og la inn en rekke variasjoner som senere ble utelatt i det trykte partituret. Med «Korfantasi» gikk det imidlertid dårligere. Konserten hadde vart i fire timer og musikerne må ha vært utslitte. Ett sted gikk det så galt at Beethoven reiste seg og skjente på musikerne, som måtte starte på nytt. Verket ble utgitt første gang i 1811 av forlaget Breitkopf & Härtel i Leipzig.[3][1][4][5]

«Den lille niende»Rediger

Verket inneholder variasjoner over et tema som opprinnelig fremkommer hos Beethoven i sangen «Gegenliebe» (1794-95). «Gegenliebe» er verknummer 118 i Georg Kinskys oversikt over Beethovens verker uten opusnummer (Werke ohne Opusnummer – WoO).[6] Temaet skulle senere gå igjen i Beethovens tonesetting av Friedrich Schillers dikt Ode til gleden i den niende symfonien som kom i 1924. Korfantasien og den niende symfoni er sammenliknet nedenfor.[1]

Musikknoter er midlertidig slått av.
Musikknoter er midlertidig slått av.

TekstRediger

Den østerrikske embetsmann og forfatter Christoph Kuffner fikk i oppdrag å lage teksten til Beethovens musikk. Teksten fremgår ikke i oversiktene over Kuffners verker, men i 1852 opplyste Beethovens elev Carl Czerny at Kuffner var forfatteren. Nyere forskning har bekreftet dette, ved gjenfinningen av en anonym anmeldelse i Annalen der Literatur und Kunst in dem Oesterriechischen kaiserthume, Intelligenzblatt februar-heftet 1809, der det også fremgår at Kuffner var forfatteren. Kuffners tekst understreker musikkens og ordets evne til å bringe kjærlighet og fred.[4][1]

Tekst av Christoph Kuffner Meningsoversettelse til norsk
Schmeichelnd hold und lieblich klingen

unsers Lebens Harmonien,

und dem Schönheitssinn entschwingen

Blumen sich, die ewig blüh’n.

Innsmigrende vakkert og herlig klinger

livets harmonier,

og av skjønnhetssansen springer

blomster ut, som evig blomstrer.

Fried und Freude gleiten freundlich

wie der Wellen Wechselspiel;

was sich drängte rauh und feindlich,

ordnet sich zu Hochgefühl.

Fred og glede glider vennlig

som et vekselspill av bølger,

det som engang virket kaldt og hatfylt,

endrer seg og inspirerer.

Wenn der Töne Zauber walten

und des Wortes Weihe spricht,

muss sich Herrliches gestalten,

Nacht und Stürme werden Licht,

Når musikkens trolldom hersker

og gir klangen til et hellig ord,

vil herlighet gestalte seg,

og natt og storm de blir til lys,

äuß’re Ruhe, inn’re Wonne,

herrschen für den Glücklichen

Doch der Künste Frühlingssonne

lässt aus beiden Licht entsteh’n.

ytre ro, indre fryd

nyter den som lykken bærer.

Men med hjelp av kunstens vårsol

bringes begge frem i lyset.

Großes, das ins Herz gedrungen,

blüht dann neu und schön empor,

hat ein Geist sich aufgeschwungen,

hallt ihm stets ein Geisterchor.

Storhet, som i hjertet finnes,

blomstrer opp, så nytt og skjønt,

når en sjel lar seg begeistre,

svarer ham et sjelekor.

Nehmt denn hin, ihr schönen Seelen,

froh die Gaben schöner Kunst.

Wenn sich Lieb und Kraft vermählen,

lohnt dem Menschen Göttergunst.

Dra dithen, du gode mann og kvinne,

yr av gaver fra den skjønne kunst.

Når kjærlighet og kraft forenes,

vil mennesket få guders gunst.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Cooper, Barry (30. november 2000). Beethoven (engelsk). Oxford University Press, USA. ISBN 978-0-19-159270-6. 
  2. ^ «Works Main_G». www.raptusassociation.org. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 10. mai 2020. 
  3. ^ «Klassika: Ludwig van Beethoven (1770-1827): Fantasie c-Moll». www.klassika.info. Besøkt 10. mai 2020. 
  4. ^ a b Klaus Martin Kopitz (2003). «Wer schrieb den Text zu Beethovens Chorphantasie? Ein unbekannter Bericht über die Uraufführung.» (PDF). Bonner Beethoven-Studien. Band 3. Besøkt 10. mai 2020. 
  5. ^ Christie, Amalie (1970). Beethoven. Oslo: Gyldendal. s. 74. 
  6. ^ «Klassika: Ludwig van Beethoven (1770-1827): Werkverzeichnis». www.klassika.info. Besøkt 10. mai 2020.