Fanny Eveline Riis (født 26. august 1835 i Bergen,[1] død 15. august 1924 i Kristiania) var en norsk bibliotekar og lærer.

Fanny Riis
Født26. aug. 1835Rediger på Wikidata
Bergen kommune
Død15. aug. 1924Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseBibliotekar Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Hennes foreldre var Boye Christopher Riis og Christine Benedicte Hagerup. Gjennom sin mor var hun kusine av både Edvard og Nina Grieg. Deres felles besteforeldre var stiftsamtmann i Bergen, Edvard Eilersen Hagerup, og hustru Ingeborg Benedicte Janson.

Blant skandinaver i Roma rediger

Fanny Riis kom første gang til Roma 8. desember 1881 sammen med en venninne, og førte en fyldig reisedagbok.[2] Det første de gjorde da de ankom Den evige stad var å melde seg inn i Skandinavisk Forening, hvor det nettopp skulle holdes aftenselskap for klubbens medlemmer.

 Jeg gjorde nogle Bekjendtskaber og traf også et Par Bekjendte, Ross, Nicolaysen f.Ex. og Fru Eilif Petersen[3], og blev presenteret for Prof. Ravnkilde og Henr. Ibsen, senere for Ingvald Unsæth og hans danske Frue. 

NBO Ms 4° 3681. Fanny Riis: Dagbok Tyskland - Italia 16/9-15/12 1881. Op. cit. Erik Henning Edvardsen: «Gåsegilde og romerliv» (s. 202-204). I: Henrik Ibsen om seg selv. Oslo 2001, s. 202.

Krav om radikal kjønnskvotering rediger

Av de mest betydningsfulle mennesker hun møtte i Roma var dikteren Henrik Ibsen, som fikk avgjørende betydning for hennes yrkesaktive liv, da hun i juni 1882 ble ansatt som første kvinnelige bibliotekar ved Skandinavisk Forening, etter direkte påtrykk fra dikteren selv. Som del av sitt engasjement for det han omtalte som «en menneskesak» rundt tilblivelsen av Et dukkehjem mente han det var en ren folkeforpliktelse å oppskatte kvinnens ulikeartede forutsetning til å delta som selvstedig individ i samfunnsfellesskapet.

Mens Ibsen gjorde sin første notater til Et dukkehjem reiste han den 8. februar 1879 to krav til foreningens medlemmer. Det ene var at ved «besættelsen af bibliothekarposten bør dertil skikkede damer fortrinsvis komme i betragtning, såfremt sådanne måtte melde sig», og det andre var å gi kvinner full stemmerett i alle foreningens anliggender: «Saavel Bibliothekar- som Secretærforretningerne» var han hellig overbevist om «at en Kvinne ikke blot ville kunne magte, men ogsaa udføre dem bedre end det ofte er sket tidligere.»[4] Og den utvalgte til å bevise sannheten i hans ord skulle bli Fanny Riis. Den danske forfatteren J.P. Jacobsen har selv fortalt at han som medlem av styret i Skandinavisk Forening fulgte Ibsen ”gjennem Tykt og Tyndt”, og at Ibsen kunne være «henrivende uforskammet mod sine Modstandere». Dessuten at nettopp Fanny Riis var den kvinnen han ønsket seg til Roma. Hun – «cigarrygende, kortklippet og jakkeklædt, havde været hans kandidat i flere år og direkte anledning til hans forslag.»[5]

Fanny Riis ble også en fast gjest i Henrik og Suzannah Ibsen hjem i Roma, hvor hun gjerne tok aktivt del i de livlige konversasjonene. Det ble også en stående vits i kretsen hvorvidt hun hadde danset med Ibsen i unge år. Dikteren selv hevdet hårdnakket at han aldri hadde danset, verken med henne eller med noen andre, men den britiske oversetteren og litteraturkritikeren William Archer skriver i et brev til sin bror at han etter middagen i Ibsens hjem gikk ut i entreen sammen med frøken Riis:

 ... who had been Ibsen's 'borddame', and declares that she has the distinction of being the only lady he ever danced with - in Bergen many years ago. I sugested that 'æren var kanske større end fornøielsen', and she admitted that there was a good deal in that. Just then Ibsen came up, shook hands with me, and the conversation turned on smoking, as he was smoking a cigar and offered Frøken R. one. 

Ibseniana. In Letters from William Archer. Op. cit. Erik Henning Edvardsen: Henrik Ibsen om seg selv. Oslo 2001, s. 204.

Hun jobbet også i noen år etter at hun var kommet tilbake til Norge og hadde bosatt seg i Kristiania som lærer ved Frøken Bauers Pikeskole. Fanny Riis kom livet ut til å stå i nært vennskapsforhold til ekteparet Ibsen. I en anonym notis i anledning hennes dødsfall heter det i kvinnetidsskriftet Nylænde: «Hun var et kundskabsrikt og alsidig dannet menneske, som i sit lange liv hadde reist meget og hadde mange venner og bekjendte.» [6]

Referanser rediger

  1. ^ Døpt i Bergen domkirke 11. oktober 1835.
  2. ^ NBO Ms 4° 3681. Fanny Riis: Dagbok Tyskland – Italia 16/9-15/12 1881.
  3. ^ Kunstmaleren Eilif Peterssens første kone het Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram. Hun døde bare 31 år gammel den 26. mars 1882.
  4. ^ Erik Henning Edvardsen: «Henrik Ibsen blant skandinavenes flokk» (s. ?). I: Ann Katrin Pihl Atmer, Brita Carlens og Fredrik Lång (red): Till Rom. Nordiska konstnärer i Rom under 150 år. Stockholm 2010, s. ?.
  5. ^ Steen Neergaard: «J.P. Jacobsen og Skandinavisk Forening i Rom» (s. 3-18).I: Jacobseniana. Skrifter fra J.P. Jacobsen Selskabet Nr. 4, s. 12f.
  6. ^ Fanny Riis [nekrolog]. Nylænde. Tidsskrift for Kvindernes Sak. Utgit av Norsk Kvindesaksforening Nr. 18. Kristiania, 15. september 1924, s. 278.