Fanny Broch
Fanny Nathalie Broch (født 11. desember 1909, død 7. april 2000) var født i Kristiania (dagens Oslo).[3] [4]Hun utdannet seg som kjemiker. I 1945 ble hun ansatt som sosialsekretær ved Christiania Spigerverk, og ble sosialsjef ved samme sted i 1951.[5]
| Fanny Broch | |||
|---|---|---|---|
| Født | Fanny Nathalie Broch 11. des. 1909[1]  Christiania[1] | ||
| Død | 7. apr. 2000[2] (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, sosionom | ||
| Utdannet ved | Oslo ingeniørhøgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[2] | ||
Liv og virke rediger
Fanny Broch var pioner som kvinnelig ansatt ved Spigerverket, både som kjemiker og innenfor datidens HMS-arbeid som sosialkonsulent og senere sosialsjef. Blant oppgavene hennes innenfor HMS-feltet var som administrator, med fellesarrangementer for arbeiderne og med individuell oppfølging av de ansatte. Hun bisto ved sykdom, boligmangel og til å skaffe barnehageplasser.
Broch var datter av ingeniør ved Norges Statsbaner (NSB) Roar Broch og Henny (Henriette) Broch, født Schulz. Hun hadde artium fra reallinjen og praktiserte ved NSBs kjemiske laboratorium i halvannet år. I 1933 ble hun uteksaminert fra kjemilinjen ved Oslo Tekniske Skole (Oslo ingeniørhøgskole). Etter å ha arbeidet ved NSBs laboratorium og hos Ing. A. Rosted ble hun ansatt ved laboratoriet ved Christiania Spigerverk i 1930.[6] Hun var en av de første kvinnelige ingeniørene ansatt ved fabrikkens laboratorium. Astrid Jacobsen ble ansatt som den første kvinnelige kjemiingeniøren ved fabrikken fra 1918-1922.
På slutten av andre verdenskrig var hun en del av Spikerverkets ledelse da hun sammen med resten av fabrikkens ledere måtte flykte til Sverige etter at direktør Gunnar Schjelderup ble tatt til fange i 1944.[7]
Allerede i 1935 viste hun interesse for arbeidernes velferd og rettigheter da hun søkte jobben som kvinnelig fabrikkinspektør etter Betzy Kjelsberg.[8] I en artikkel i ukebladet Vi selv og våre hjem i 1948 beskrev Broch sitt arbeid som sosialsekretær.[9] Da hadde hun vært ansatt i stillingen i tre år. I artikkelen understreket hun det viktige ved å «ta vare på mennesket bak maskinen.» Ida Knudtzon var Brochs assistent i arbeidet.
Broch arrangerte ferieturer for Spikerverkets pensjonister til fabrikkens feriehjem ved Lyseren fra 1946 og fremover.[10] Hun var også aktivt med i å arrangere bedriftens 100-årsjubileum i 1953.[11]
Referanser rediger
- ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01036392057612[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Begravde i Oslo / Fanny Broch», besøkt 9. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «006 Fanny Nathalie Broch - 08 - 0006 Bogstadveien 2 - 041 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 6. februar 2020.
- ^ «Gravminner i Norge». www.disnorge.no. Besøkt 6. februar 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. februar 2020.
- ^ Fanny Broch (1948). «"En sosialsekretærs jobb"». Vi selv og våre hjem: s. 10–11.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. februar 2020.