Wikipedia

Falskmyntneri

(Omdirigert fra «Falskmyntner»)

Falskmyntneri,[1][2] også kjent som pengefalsk, er forfalskning av penger. Personer som forfalsker penger, kalles «falskmyntnere». Begrepet inkluderer forfalskning av både mynter og sedler.

Falskmyntneri[1][2] eller pengefalsk[3] er å forfalske penger som er gyldige, det vil si å etterligne og kopiere mynter eller sedler for å bruke dem som om de var ekte. Bildet viser støpeform for norsk tokronemynt med årstall 1908[4] og to håndtegnede tikronesedler, innlevert 1917[5] og 1916,[6] utstilt i Justismuseet i Trondheim.
Foto: 2019

Falskmyntneri kan straffes med fengsel i inntil tre år, og ved grove overtredelser i inntil 10 år, jevnfør straffeloven §§ 367-368. Å utgi falske penger ved uaktsomhet kan straffes med fengsel i inntil ett år.[7]

Historie

rediger

Falskmyntneri har historisk sett vært ansett for å være grov kriminalitet, og falskmyntnere risikerte dødsstraff.

Middelalder

rediger

I Norge begynte de første kjente tilfellene av falskmyntneri på 1200-tallet. I 1910 ble det under veiarbeid i Kalfarlien - den tidligere Haremsmarken - i Bergen funnet nærmere 1.800 falske penninger fra kong Eirik Magnussons tid. Myntene var godt laget, men nesten uten sølv. De bar heller ikke preg av slitasje, så det er mulig de ikke ble brukt i det hele tatt. Myntene hadde trolig kommet fra utlandet for å bli satt i sirkulasjon i Bergen. Slik forfalskning var ubotamål etter Magnus Lagabøtes landslov fra 1276, og ble straffet med fredløshet.[8]

På øya Hjelm utenfor Jylland ble det på samme tid produsert falske mynter i stort omfang. Falskmyntnerne var personer som hadde blitt fredløse etter drapet på den danske kong Erik Klipping. Kanskje var myntene som ble funnet i Bergen, fremstilt på Hjelm.[9]

 
Falsk tikroneseddel innlevert til Norges bank i Trondheim i 1924, og falskmyntneren bak som fikk fem års fengsel i 1930.[10][11]
Foto: Fra Justismuseet, 2019

Moderne tid

rediger

I 1647 fikk to soldater i København som hadde prøvd å utmynte penger, pekefingrene hugget av og spikret fast på galgen som var oppstilt på «Amager torg» (våre dagers Christianshavns Torv).[12]

Innføring av pengesedler gjorde det lettere å forfalske penger. Mot slutten av 1700-tallet begynte man å gi sedlene et mer komplisert design, nettopp med tanke på å forebygge falskmyntneri. Imidlertid ble kopieringsteknikken også stadig bedre, slik at forfalskningen fortsatte. En av Norges mest kjente falskmyntnere er Jens Amundsen Fenstad (1778-1825). Fenstad lærte å forfalske sedler av en medfange på tukthuset i Trondheim i 1807. 1812 ble han arrestert for falskmyntneri. Fenstad ble dømt til døden i 1818, men han ble benådet av kongen, og fikk i stedet livsvarig arrest på Bergenhus festning. Da Fenstad kom til Bergenhus, fort­satte han imidlertid å produsere falske sedler, og han ble igjen dømt til døden, for deretter å bli benådet igjen. Dette gjentok seg flere ganger, men til slutt ble han ble dømt til døden for fjerde gang. Fenstad ble henrettet i 1825, som den siste som ble henrettet for falsk­mynt­neri i Norge.

En annen kjent falskmyntner er svenske Carl Napoleon Svensson fra Trollhättan, også kalt «Trollhättan-Svensson». Svensson var urmaker, men ble berømt som falskmyntner, og opererte i 1880-årene, både i Norge og i Sverige. Han fremstilte stempler til preging av mynter ved hjelp av elektrolyse, og produserte rundt tusen svenske og norske kronestykker, 50-øringer og 25-øringer. Svensson ble dømt til fem års straff­arbeid og utvandret til USA da han hadde sonet ferdig.[9]

En mindre kjent falskmynter var Knud Bull, fiolinisten Ole Bulls bror som prøvde å få trykket falske norske dalersedler i London. Han ble dømt til forvisning i Australia.[13]

Også på 1900-tallet, helt frem til andre verdenskrig, dukket det stadig opp falske mynter i Norge. De skyldige var vanligvis praktisk anlagte personer med dårlig økonomi som arbeidet på verksteder eller hadde laget seg produksjonsutstyr hjemme. Disse myntene hadde ofte svært god kvalitet, men produksjonen hadde ikke noe stort omfang.[9]

Verdens største falskmyntneroperasjon var Operasjon Bernhard, en tysk plan fra andre verdenskrig som gikk ut på å oversvømme Storbritannia med falske pengesedler for å destabilisere økonomien. Dyktige fagfolk som var fanger i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, ble satt på oppgaven.[14]

  •  
    Falske norske mynter, de fleste fra tiårene før og etter 1900.
    Foto: Fra Justismuseet, 2019
  •  
    Falsk loddseddel i Det norske pengelotteri 1936.
    Foto: Fra Justismuseet, 2019
  •  
    Falske tusenkronersedler fra et offset-trykkeri i Trondheim i 1993.[15]
    Foto: Fra Justismuseet, 2019

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Oppslagsordet «falskmyntneri» i Store norske leksikon (14. februar 2009, hentet 13. juli 2019, fri gjenbruk)
  2. ^ a b Oppslagsordet «falskmyntneri» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ Oppslagsordet «pengefalsk» i Store norske leksikon (18. desember 2015, hentet 13. juli 2019, fri gjenbruk)
  4. ^ Støpeform i digitaltmuseum.no
  5. ^ Falsk tikroneseddel i digitaltmuseum.no
  6. ^ Falsk tikroneseddel i digitaltmuseum.no
  7. ^ Elden, John Christian. (2015, 18. desember). Pengefalsk. I Store norske leksikon. Hentet 7. desember 2016.
  8. ^ Myntfunn i Kalfarlien i Bergen
  9. ^ a b c Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: «Falskmyntnere gjennom tidene». Hentet 7. des. 2016.
  10. ^ [1]
  11. ^ [2]
  12. ^ Carl von Kohl: Lidt om Københavns militære Rettersted, 13. august 1948
  13. ^ «Knud Geelmuyden Bull» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2022 fra [3]
  14. ^ «Operasjon Bernhard», Jewish library
  15. ^ [4]

Kilder

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Falskmyntneri&oldid=23105243»