Pekefinger

Pekefingeren (latin digitus II, «andre finger», eller index, «peker») er den andre fingeren (fra kroppen) på en menneskehånd, det vil si mellom tommelen og langfingeren. Fingeren kan brukes til for eksempel å peke, dytte, pirke eller danne en krok. Sammen med tommelen kan den lage et klypegrep.

Pekefinger

Før skolegang ble vanlig, het pekefingeren then fingær thær ær næst (dvs. den finger som er ved siden av [tommelfingeren]). Nå fikk denne fingeren en ny funksjon når man skulle lære å stave, og dermed navnet «pekefinger».[1]

Pekefingeren er vanligvis den mest motorisk fingerferdige og følsomme av fingrene, men ikke den lengste. Undersøkelser skal ha vist at en kortere pekefinger enn ringfinger tyder på at en er en bedre sportsutøver.[2] Det er 2,5 ganger mer sannsynlig at menns pekefinger er kortere enn ringfingeren, noe som stemmer med en høynet risiko for slitasjegikt blant kvinner, spesielt under slike forhold.[3]

Håndbevegelser og fingertegnRediger

 
Joseph Goebbels, propagandaminister i Hitler-Tyskland, gestikulerer med en formanende, advarende, refsende og poengterende pekefinger under en tale til SA-tropper i Berlin i 1934.

Pekefingeren brukes for peke på noe en ser eller for å rette oppmerksomheten mot noe, for eksempel mot personen selv som tegn på «jeg». I land der peking med utsrakt finger blir ansett som upassende, for eksempel i Ukraina, blir gesten erstattet av andre håndbevegelser.

En enslig, utsrakt pekefinger kan bety tallet 1, eller hvis den blir holdt oppe eller beveget fra side til side, så kan det være en formanende eller advarende håndbevegelse. Lukket hånd med utstrakt pekefinger loddrett foran en lukket munn kan bety «hysj!».

Hvis hånden er holdt med håndflaten ut, representerer det bokstaven d i amerikansk tegnspråk. Innenfor sport kan det også bety seier, siden noen mesterskap-vinnende lag hever pekefingeren når de poserer ved et mesterskapslagbilde.

Under Bosnia-krigen viste de serbia-bosniske troppene tre fingre for å symbolisere seier, mens de bosnia-kroatiske reiste et tofingret V-tegn, og muslimene (bosnjaker) hevet én (på grunn av islams strenge monoteisme).[trenger referanse]

 
Sideveis røntgenbilde av en venstrefinger som viser proksimal, interfalangeal leddforvridning og brudd i sokkelen til den midtre falanksen.

ReferanserRediger

  1. ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 2 (s. 28), Universitetsforlaget, ISBN 82 00 0245 5
  2. ^ News.com.au-rapport
  3. ^ Arthritis & Rheumatism. nyhetsslipp, 2. jan., 2008

Eksterne lenkerRediger