Fagerjordgluntans klage til Kongen 1792

Godseier Coldevin hadde kjøpt rettighetene for Rana etter det såkalte Petter Dass-skjøtet på auksjonen etter Petter Dass d.y. søm døde uten livsarvinger og i 1987 skrev han skjøte til sin sønn på alle Ranagårdene som etter matrikkelutkastet av 1723 var oppført med Kongen som eier samt de gårdene som Petter Dass d.y. hadde tatt initiativet til matrikulering av i 1736. Skjøtet ble tinglyst, noe som ble diskutert livlig på tinget. På Fagerjorden i Grønfjelldalen bodde ætlingene etter en av Morten i Vadmelsrullens sønner som i 1705 ble tatt til Kongens hoff og fikk opplæring der, men som mistrivdes og returnerte til Rana. Faren førte klagen i pennen og samlet underskrifter og stempel fra de berørte og de tre sønnene hans gikk til Bodø for å få amtmannens påtegning. De ville ikke gjøre samme feil som bøndene hadde gjort i 1731.

Amtmannen beslagla klagen og sendte den til godseier, justisråd og fogd til uttalelse, men fagerjordgluntan tvang frem en avgjørelse ved å gå til fots til Kristiania og derfra med båt til København og etterlyse klagen. Men kongens kanselli avgjorde at saken måtte avgjøres lokalt.

Klagen og uttalelsene er transkribert av Synnøve Fjellbakk Taftø og er offentliggjort i utredninger for Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms (Rana-feltet).