FREMO
FREMO (Freundeskreis Europäischer Modellbahner e.V.) er en europeisk interesseorganisasjon for modelljernbaneutøvere. Organisasjonen ble stiftet i 1981.
Historikk og utbredelse rediger
Foreningen ble stiftet i 1981 og har i 2019 om lag 2100 medlemmer i 23 land. I Norge er det ca 90 medlemmer av FREMO, men det er flere som bygger etter FREMO-standarden uten å være medlem av den europeiske moderforeningen.
Formål rediger
Formålet er nedfelt i statuttenes § 3: «Zweck des Vereins ist es, das Modellbahnerhobby, insbesondere dessen kreativitäts- und aktivitätsbezogenen Aspekt sowie den persönlichen Kontakt unter den Modellbahnern auf überregionaler und internationaler Ebene zu fördern.»[1] foreningen skal med andre ord bidra til personlig kontakt over grensene mellom modelljernbaneutøvere som legger vekt på kreativitet og aktivitet. Foreningen henvender seg derfor ikke til det brede lag av modelljernbaneutøvere, men til entusiaster som legger særskilt vekt på utvikling av hobbyens kreative aspekter både når det gjelder modellering av virkeligheten i miniatyr og på å gjenskape en realistisk kjøring av jernbanetog, i tråd med de respektive lands forbilder (jernbaneselskapene).
FREMO-treff rediger
For å nå dette målet arrangerer ulike lokale eller regionale grupper såkalte FREMO-treff. Ved slike treff kommer deltagerne med sine egne modelljernbanemoduler (anleggsdeler). Disse er bygget etter bestemte standarder, som dermed lar seg sette sammen til ett stort, kjørbart anlegg. Ettersom det tar tid å montere et slikt anlegg, varer et treff normalt minst en helg.
På et slikt midlertidig oppsatt anlegg gjennomfører man et såkalt «trafikkspill». Det vi si at man kjører tog etter nøye planlagte togruter; dette representerer i seg selv en modellering av en jernbanevirkelighet. Godstrafikk på skinnegangene gis et realistisk trafikkbilde, og godsvognene foregis å frakte varer fra en produsent på ett sted langs anlegget til en mottager på et annet sted. Med hver vogn følger et eget vognkort der det er plass til et fraktkort som viser avsender og mottager av vognens (ofte fiktive) last. Stasjonene er betjent med personale som sørger for at tog sendes mellom stasjonene etter en prosedyre som ofte ligger tett opp til slik det gjøres (eller ble gjort) ved en virkelig jernbane. Store stasjoner kan være betjent med egne stillverksoperatører og egne skiftelokomotivførere. Hvert enkelt tog kjøres av en lokomotivfører som følger toget hele veien, noe som er blitt mulig ved hjelp av moderne digitalstyring (DCC) av lokomotivene. Har man tilstrekkelig med deltagere på et treff, kan også godstogene ha en egen togfører (konduktør) som holder orden på alle vognene og deres vognkort, og er den som administrerer toget på stasjoner.
Et FREMO-treff er normalt et lukket arrangement for påmeldte, men det er lov for ikke-medlemmer å melde seg på. Norske FREMO-medlemmer arrangerte tidligere treff på Flymuseet på Gardermoen i starten av november hvert år, og de treffene var åpne for publikum som tilskuere i flymuseets generelle åpningstid på søndag.
Modulnormer rediger
Kjernen i et FREMO-anlegg er anleggsmodulene. De bygges etter særskilte normer slik at ulike moduler lar seg relativt fritt sette sammen. Det er grensesnittet mot andres moduler som det stilles krav til. Hva den enkelte så bygger mellom disse grensesnittene, er overlatt nesten helt og holdent til den enkeltes kreativitet. En standardmodul er 50 cm bred og har en enkeltsporet jernbanelinje der skinnetoppen er 130 cm over gulvet. Det gis noen konturer for grensesnittet å velge blant. De to meste vanlige er en kontur der banen enten ligger i en skråning eller på flatt landskap med banevollen litt høyere enn slettelandet rundt. Ideelt skal man bare koble moduler til hverandre der konturene passer over ens.
Det stilles krav til sporkvalitet og til sporgeometri. Den skal i så stor grad som mulig være en riktig gjenskaping av virkelighetens jernbaner. Det betyr i praksis at kurveradien skal være stor. Minste tillatte radius på hovedlinje har lenge ligget på 150 cm, men anbefales nå til 200 cm. Til sammenligning har en standard Märklin-kurve en radius på 36 cm. Fordi et FREMO-anlegg settes sammen ved særskilte sammenkomster i dertil egnede (store) lokaler, kan man nettopp bygge sporet langt mer virkelighetstro enn man normalt har plass til ved en fastmontert hjemmeanlegg på begrenset plass.
Fordi avstanden mellom stasjoner gjerne er mye kortere enn i virkelighet, brukes en hurtigklokke slik at et døgn gjennomføres på 3-4 timer. På et treff forsøker man derfor å gjennomføre et trafikkdøgn flere ganger.
Modulene bygges av enkeltpersoner og klubber. Det er intet krav til lengden av en modul, så trangbodde som ikke har plass til mer enn en kort modul kan likevel bidra ved et FREMO-treff. Passelig lengde angis likevel i de norske normene til å være mellom 80 og 160 cm.
FREMO i Norge rediger
Det første FREMO-treffet i Norge ble arrangert i Arendal i mars 2001. Den første gangen FREMO ble presentert for modelljernbanemiljøet i Norge, var ved Modelljernbaneforeningen i Norges høstmesse i 2000. De fleste medlemmene i Norge holder til i Arendal, Horten, Kristiansand, Sandnes og Oslo-området, men det finnes enkeltmedlemmer over nesten hele landet. Det har også blitt registrert et gryende FREMO-miljø i Bodø og Trondheim.[når?] De senere årene har det vært årlige treff i Arendal ved påsketider, i Kristiansand i september, på Flymuseet på Gardermoen i starten av november (opphørte med 2011-treffet), og kanskje et til ved et av de andre stedene det er grupper av FREMO-medlemmer eller en klubb. Flere av klubbene driver med FREMO ved siden av et mer tradisjonelt klubbanlegg. Det første FREMO-treffet nord for polarsirkelen ble holdt i Bodø fra 28. juni til 1. juli 2018.
Offisielle FREMO-nettsteder rediger
Referanser rediger
- ^ «Satzung - FREMO - Freundeskreis Europäischer Modelleisenbahner e.V.». www.fremo-net.eu. Besøkt 31. mars 2019.