Følelseshistorie
Følelseshistorie (følelsenes historie) er et forholdsvis nytt forskningsområde innen historiefaget, som er i stor vekst.[1][2] Følelseshistorie er å spore og analysere endring av normer og regler for følelser i tidligere tiders samfunn.[3] Ego-dokumenter, som private breve, jounaler, selvbiografier og erindringer, er opplagte historiske kilder i følelseshistorie.[4]
Følelser i andre tider rediger
Eksempler på ulike emner som kan inngå i følelseshistorie er kjærlighet, vrede, misunnelse, melankoli og skam.[5]
Referanser rediger
- ^ http://videnskab.dk/kultur-samfund/din-tipoldemors-forhold-til-folelser-var-anderledes-end-dit Videnskab.dk: Din tipoldemors forhold til følelser var anderledes end dit
- ^ http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/fn/article/view/15521/13409 Karen Vallgårda (2013): Følelseshistorie – teoretiske brudflader og udfordringer Kulturstudier Årgang 4 nr. 2
- ^ https://www.mpib-berlin.mpg.de/en/research/history-of-emotions
- ^ https://www.history-of-emotions.mpg.de/en
- ^ http://videnskab.dk/kultur-samfund/din-tipoldemors-forhold-til-folelser-var-anderledes-end-dit
Litteratur rediger
Barbara Rosenwein, Problems and Methods in the History of Emotions. Passions in Context: Journal of the History and Philosophy of the Emotions 1 (2010) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.