Félix Faure

fransk politiker

Félix Faure (født 30. januar 1841 i Paris, død 16. februar 1899) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1895 til sin død i 1899.

Félix Faure
Felix Faure.jpg
Født30. jan. 1841[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5]Rediger på Wikidata
Død16. feb. 1899[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (58 år)
Paris[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[7]Rediger på Wikidata
Embete Frankrikes president (17. januar 1895– 16. februar 1899), parlamentsmedlem i Frankrike, fransk samfyrste av Andorra (17. januar 1895– 16. februar 1899)
Ektefelle Berthe Faure (1865–)Rediger på Wikidata
Partner(e) Marguerite SteinheilRediger på Wikidata
Far Jean-Marie FaureRediger på Wikidata
Mor Rose CuissardRediger på Wikidata
Barn Lucie Faure-Goyau, Antoinette FaureRediger på Wikidata
Parti Républicains progressistesRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Æreslegionens stormester, Andreasordenen, storkors av Æreslegionen, ridder av Æreslegionen, Montyons vitenskapspris (1888)[8], Frelserens ordenRediger på Wikidata

Han var sønn av en møbelsnekker. Han startet sin yrkeskarriere som garver og handelsmann i Le Havre, og opparbeidet seg en betydelig formue.[trenger referanse] 21. august 1881 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen for partiet Venstre.[trenger referanse] Hans hovedinteresseområder var økonomi, jernbaneutbygging og marinen.[trenger referanse] I november 1882 ble han ekspedisjonssjef for Frankrikes kolonier, under Jules Ferry, en stilling han hadde til 1885.[trenger referanse] Han hadde den samme stillingen også i 1888, under ministeren Pierre Tirard.

I 1894 ble han marineminister under statsminister Charles Dupuy. I januar 1895 ble han valgt til president etter at president Casimir-Périer trakk seg.

Faure var kjent for å være godt likt av alle, noe som var en viktig grunn til at han ble valgt til president.[trenger referanse] De samme egenskapene var viktige da han mottok statsbesøk av den russiske tsaren Nikolai II i 1896, samt i 1897 da han besøkte tsaren i Russland.[trenger referanse] Etter dette siste møtet ble den fransk-russiske alliansen annonsert.

De siste dagene av hans presidentskap var preget av Dreyfus-saken, som Faure var fast bestemt på skulle anses «chose jugée» (rettskraftig). Under høringene døde han imidlertid, av apopleksi, visstnok i armene på sin elskerinne, Marguerite Steinheld, som måtte geleides ut en bakdør i presidentpalasset, før legene ankom.[trenger referanse]

Til tross for denne affæren med Marguerite Steinheld og hans forfengelighet, var president Faure en skarpsindig politiker og en vel ansett forretningsmann.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Felix Faure, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Felix-Faure, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 19072, oppført som François Félix Faure[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 5394[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00718637[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фор Феликс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]


Forgjenger:
 Jean Casimir-Périer 
Frankrikes president
Etterfølger:
 Émile Loubet