Færøysk kunst
Færøysk kunst har en forholdsvis kort historie som strekker seg et par hundre år tilbake i tid, men til tross for dette har øyene et veldig aktivt kunstnermiljø. Færøyske kunstnere inkluderer blant andre Sámal Joensen-Mikines, Ingálvur av Reyni, Thomas Arge, Ruth Smith, Janus Kamban, Steffan Danielsen, Tróndur Patursson, Hans Pauli Olsen og Zacharias Heinesen. Det finnes et par kunstgallerier i hovedstaden Tórshavn, først og fremst det nasjonale kunstmuseet Listasavn Føroya. Det finnes også andre kunstgallerier på Færøyene, noen av dem er dedikerte til lokale kunstnere, mens andre har jevnlige utstillinger. Listasavn Føroya har to utstillinger årlig hvor fokuset ligger utelukkende på færøyske kunstnere. Den første er vårutstillingen i mai, mens den andre er under Ólavsøka i slutten av juli. Førstnevnte viser frem profesjonelle, mens sistnevnte slipper til amatører.
Pionérene rediger
Det eldste kjente eksempelet på færøysk billedkunst er «Attan fuglar» av Díðrikur í Kárastovu (1802–1865) fra 1800-tallet; eldre tegninger og malerier fra 1700-tallet er utført av utlendinger på besøk på Færøyene. Díðrikur í Kárastovu ble født på Stóra Dímun, og levde stort sett hele livet i den avskjermede bygda Skarvanes på Sandoy. I alt er fem av hans malerier bevart, og samtlige permanent utstilt ved Listasavn Føroya.
Niels Kruse (1871–1951) var den første færøyingen som malte landskap, som senere skulle bli et gjennomgangstema i færøysk kunst. Kruse bodde i bygda Eiði på Eysturoy. Kruse var helt selvlært, men fikk noe veiledning fra en amerikaner som oppholdt seg på Færøyene under første verdenskrig. I 1924 ble ett av Kruses verker vist frem av et galleri i Danmark, og dette ble den første gangen en færøysk maler hadde nytet suksess utenfor øyriket. Kruse var også den første færøyske maleren som klarte å leve av kunsten sin.
Andre maler fra samme generasjon var Kristin í Geil og Jógvan Waagstein, begge fra hovedstaden Tórshavn. De var begge selvlærte landskapsmalere, men det er hevdet at Kristin í Geil fikk opplæring fra Kruse. Jógvan Waagstein og Kristin í Geil klarte imidlertid aldri å gjøre kunsten til et levebrød alene. Disse malerne var alle pionérer i færøysk billedkunst, og de var de første til å bevisstgjøre den øvrige befolkningen angående malerkunsten.
Begynnelsen rediger
Færøysk kunst skjøt fart i 1927. Dette året holdt tre unge kunstnere en utstilling i Tórshavn, Sámal Joensen-Mikines (1906–1979), William Heinesen (1900–1991) og Jákup Olsen (1902–1963). Den førstnevnte, Joensen-Mikines, ble senere kjent som den færøyske kunstens far, og ble den første færøyske kunstneren som virkelig ble internasjonalt anerkjent. Joensen-Mikines var en ekspresjonistisk, figurativ maler. Han hadde sin utdannelse fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Joensen-Mikines var sterkt inspirert av nordmannen Edvard Munch, og beundret El Greco og Eugène Delacroix. Hans tidlige malerier var naturalistiske, men senere ble han svært selvstendig i farge- og temavalg. Han gikk også alltid til Færøyene ved bruk av temaer, og malte blant annet begravelser, bratte fjell, landskap og færøysk hvalfangst (grindadráp).
Selv om Joensen-Mikines var en stor inspirasjonskilde, har det ikke vært mange etterligninger. Bortsett fra et hyppig bruk av landskap og særfærøyske kulturfenomener, har det vært stor bredde i færøysk kunst. På 1900-tallet hadde modernismen stor påvirkning på kunsten. Man jobbet mot et rent inntrykk på hvert område, men ettersom den færøyske kunsten var så ung, var det aldri noe behov for et slikt oppgjør med blant annet nasjonalromantikk. Landskapet ble det store gjennomgangstemaet i færøysk malerkunst, og landskapsmalerne eksperimenterte med ulike teknikker som form, sammensetning og farge.
Andre pionérer rediger
Joensen-Mikines var ikke den eneste fra sin generasjon som hadde formell utdannelse fra København. Andre som fulgte var den klassiske modernisten Janus Kamban (1913–2009), koloristen Ruth Smith (1913–1958) og grafikeren Ingálvur av Reyni (1920–2005).
Kamban ble den færøyske skulptøren. I stil strakk han seg fra streng naturalisme til det klassiske og enkle. Motivene hans var oftest mennesker, og han brukte leire, bronse og basalt som arbeidsmaterialer. Som grafiker avbildet Kamban stort sett det færøyske landskapet.
Smith var en av de mest talentfulle kunstnerne, med landskap og ansikter som hyppigste motiver, og er regnet som Færøyenes mest betydningsfulle kolorist. Over en periode på tjue år malte hun tallrike selvportretter, og et av dem har blitt holdt for å være et av de vakreste portrettene i skandinavisk kunst.
Ingálvur av Reyni introduserte abstrakt kunst til Færøyene. Hans tidligste arbeider var naturalistiske landskap, med tidlig i 1960-årene beveget han seg vekk fra de romantiske og impresjonistiske landskapene, og malte mer og mer abstrakt. Maleriene hans inneholder oftest en figurativ basis som er beskrevet av tittelen. Han malte også mange portretter, og illustrerte mange frimerker for Postverk Føroya med motiver fra hans barndoms Tórshavn.
Færøysk samtidskunst rediger
Tradisjonell malerkunst er fortsatt det mest vanlige i færøysk kunst. I flere tiår var landskapet det vanligste temaet i færøysk kunst, og denne arven lever videre også i dag, men er likevel ikke så dominerende som det en gang var. I dag strekker bredden i landskapsmaleriene seg fra det abstrakte til det naturalistiske, og har fått et modernistisk preg. Dessuten har interessen for postmodernismen vokst, slik som i nabolandene.
Litteratur rediger
- Heinesen, William (1983). Færøysk kunst. Oversatt av Reidar Djupedal. Tórshavn: Bókagarður (Emil Thomsen).
- Jákupsson, Bárður m.fl. (1983). Føroysk list: Färöisk konst: Art from the Faroes. Helsingfors: Nordiskt konstcentrum. ISBN 9789519575551.
- Jákupsson, Bárður (2000). Færøernes billedkunst. Hjørring: Atlantia. ISBN 87-91052-00-9.
- Jul, Ole (red.) (2005). Atlantisk rapsodi: billeder af Færøerne. Tønder: Sønderjyllands Kunstmuseum. ISBN 87-88383-37-7.
- Sørensen, Inger Smærup (2008). Levende kunst: 49 nulevende færøske kunstnere. Tórshavn. ISBN 9789991832593.