Expeditionary Fighting Vehicle
Expeditionary Fighting Vehicle (EFV) er det amerikanske marinekorpsets nyeste amfibiske pansrede personellkjøretøy, og er planlagt i tjeneste fra 2008. Det hadde navnet Advanced Amphibious Assault Vehicle fram til sent i 2003.
| Expeditionary Fighting Vehicle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | General Dynamics | ||
| Mannskap | 3 + 17 | ||
| Tekniske data | |||
| Toppfart | 70 km/t | ||
| Motor | MTU dieselmotor | ||
| Motoreffekt | På land 850 hk | ||
| Drivverk | belter/vannjet | ||
| Hjuloppheng | hydropneumatisk | ||
| Bakkeklaring | 410 mm | ||
| Vekt | 33 800 kg | ||
| Maks grøftbredde | 2440 mm | ||
| Maks vadedybde | amfibisk | ||
| Vertikalt hinder | 910 mm | ||
| Klatrehelling | 60 % | ||
| Sidehelling | 40 % | ||
| Rekkevidde | 480 km | ||
| Annet | |||
| Hovedbestykning | 30 mm maskinkanon | ||
| Annen bestykning | 7,62 mm mitraljøse | ||
| Pansring | gradert | ||
Det er utviklet for å sjøsettes fra et amfibiefartøy over horisonten, ta seg fram til stranden for egen maskin og landsette et helt lag med marineinfanterister. Mobiliteten skal være på høyde med stridsvognen M1 Abrams.
EFV skal erstatte den gamle AAV-serien, og har høyeste prioritet blant materiellanskaffelsene til marinekorpset. Blant forbedringene til EFV er tre ganger hastigheten og dobbelt så mye panser som AAV.
EFV ble utviklet som en del av USMC sin «over horisonten»-strategi på 1980-tallet. Andre materiellkjøp som inngår i den samme strategien er Bell Boeing V-22 Osprey og LCAC.
Eksterne lenker rediger
- (en) Expeditionary Fighting Vehicle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Expeditionary Fighting Vehicle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Programmets nettside
